Krefting

Krefting, også skrevet Kræfting, Krefftingh og Krechting, er ei norsk slekt med tyske røtter. Som stamfar er påstått å være Betcelus Chrechting (omkr. 1231–omkr. 1308), som var godseier i Westfalen, men slektslinjene er helt usikre før 1500-tallet. Til slekten hørte de to berømte brødrene og «gjendøperne», Bernhard (Bernd) Krechting (henrettet 22. januar 1536 i Münster) og Heinrich Krechting (død 1580 i Dykhausen, Friesland). Heinrich var far til kjøpmann Hermann Krefting (1528–1607), Bremen, som var far til juridisk professor og borgermester i Bremen, Heinrich Krefting (1562-1611). Dennes bror, Wolter Krefting, Bremen, var far til førstemann i Norge som var jernverksdirektør Herman Krefting (1592–1651).

Hermans sønn Johan Krefting (død 1674 på Bærums jernverk) var gift med Anna Jacobsdatter Felber (død 1701) og de hadde 14 barn. Av disse ble følgende sønner stamfedre for tre grener av slekten: Herman Krefting (død 1712) eier av Bærums Verk («Bærumsgrenen»), Jacob Krefting (død 1693) eier av Kjørbo, Nesøya (Asker gnr 40) m.m. i Bærum («Kjørbogrenen») og Henrik Krefting (død 1722) eier av Vøyen i Bærum («Vøyengrenen»).

På Tanum kirkegård har familien Krefting et privat gravkapell som ble bygget i 1674. Kapellet er fortsatt i bruk og er et privat gravsted.

Kjente medlemmer av slekta

• Herman Krefting (1592–1651), drev Fossum Verk, Bærums Verk og Eidsvoll Verk.
  • Johan Krefting (1618–1674), eier av Bærums Verk fra 1665. Gift 1652 med Anna Felber
    • Herman Krefting (1656–1712), eier av Bærums Verk. Gift med Anna Paulsdatter Vogt, se slekta Vogt.
      • Anna Katarina Krefting, eier av Dikemark jernverk.
      • Johan Krefting (1700–1751).
        • Catharina Maria Krefting (1735–1817). Gift med sokneprest Johan Christopher Vogelius.
        • Peter Vogt Kræfting (1747–1820), assessor ved Overhoffretten og grosserer i Christiania.
          • Sophie Elisabeth Krefting (1774–1868). Gift med godseier David Chrystie, se slekta Chrystie.
    • Jacob Krefting (1659–1693), eier av Kjørbo i Bærum. Gift med Kirsten Paulsdatter, se slekta Neumann.
    • Barbara Johannesdatter Krefting (1661–1696). Gift med kjøpmann Jørgen Paulsen, se slekta Neumann.
    • Henrik Krefting (1665–1722), eier av Vøyen i Bærum.
      • NN (sønn)
        • Herman Krefting (1755–1828), major. Gift med Johanne U. C. Motzfeldt, se slekt Motzfeldt
          • Otto Carl Martin Krefting (1831–1899), major og arkeolog.
            • Axel Karelius Krefting (1859–1932), direktør i Norsk Arbeidsgiverforening.
              • Ruth Krefting (1900–1987), kunstmaler.
        • Peter Johannes Krefting (1760–1843), major.
          • NN (sønn).
            • Rudolf Waldemar Rømeling Krefting (1860–1942), lege.
              • Lucie Trozelli Krefting (1896–1988). Gift med brukseier Axel Collett, se slekta Collett.
        • Jacob Krefting (1796-1879), Generalmajor. Gift med Jacobine E. Kierulf, se slekt Kierulf.
          • Carl Emil Krefting (1833-1914), Nordstrand, trafikkdirektør og styremedlem i Norges Statsbaner. Gift med Engel Dorothea F. C. Roshauw, se slekt Roshauw
            • Jacob Roshauw Krefting (1858-1912,Hamar, maskiningeniør ved Norges Statsbaner
              • Carl Emil Krefting (1891-1967), Moss, grosserer. Gift med Gudrun M. Galtung (1892-1967), se slekt Galtung.
                • Herm. Otto Krefting (1919-2005), Oslo, høyesterettsadvokat
                • Georg Krefting (1923-2015) , Moss, grosserer.
      • Maren Henriksdatter Krefting (omkr. 1703–1757). Gift med sorenskriver Hieronymus Jensen.
        • Jens Hieronimussen Krefting (1728–1780). Gift med Petronelle Lemmich, se slekta Lemmich.

Slektsvåpen

Våpenskjoldet med tre grønne nesleblad på gull bunn i skjoldet, finnes utskåret på prekestol og over døpefont i Tanum kirke, Bærum. I Bremen finnes våpenet bl.a. på blyglassvindu i Bremen Rathaus og på fronten av Bremen Gerichtsgebäude for Heinrich Krefting (1562-1611).

Litteratur

• Reidar Krefting: Slekten Krefting, 1972.
• Krefting i Store norske leksikon.
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976), side 148
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 86-87