Kristian Tønne: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Utvidet ingress)
m (Mer om familiære forhold)
Linje 3: Linje 3:


== Familie ==
== Familie ==
Kristian vokste opp i Sparbu sammen med søsknene [[Andreas Olsen Tønne|Andreas]] født [[1858]] og [[Johan Petter Tønne|Johan Petter]] (født [[1863]]), Elen Maria (født [[1872]]) og Lorents Jørginus (født [[1873]]), der de tre eldste brødrene alle var sønner av Ole Anderssen Grande og hustru Hanna Marie Petersdatter Tønne, som ble gift i [[Leksvik kirke]] i [[1857]]. De var begge født i [[Leksvik]], men vi vet ikke når og hvorfor de kom til Sparbu, ut over at det altså var før Andreas ble født den 7. mai 1858.
Kristian vokste opp i Sparbu sammen med søsknene [[Andreas Olsen Tønne|Andreas]] født [[1858]] og [[Johan Petter Tønne|Johan Petter]] (født [[1863]]), Elen Maria (født [[1872]]) og Lorents Jørginus (født [[1873]]), der de tre eldste brødrene alle var sønner av Ole Anderssen Grande og hustru Hanna Marie Petersdatter Tønne, som ble gift i [[Leksvik kirke]] i [[1857]]. De var begge født i [[Leksvik]], og kom til Sparbu i 1858, etter at han ved et tilfelle møtte [[Kristian Flakkenberg]] som da var eier og driver av Tønne. De to karene møttes på sildefiske i [[Beitstadfjorden]], og gjorde der en avtale om gårdhandel.  
Dette var nok en særs god hendelse for forholdet mellom Hannas foreldre og hennes mann, som kom fra små kår, mens hun var av gårdmannsætt. Det fortelles i hvert fall at etter at paret var blitt bønder på egen gård, så kom svigerforeldrene på jevnlige besøk til Tønne.
 


== Lærling ==
== Lærling ==

Sideversjonen fra 2. jun. 2013 kl. 09:10

Mal:Thumb høyre Kristian Olsen Tønne født 1866 på Tønne gård i Sparbu, som seinere ble innlemmet i Steinkjer kommune, død 1908 i Larvik, var en lærer med stort engasjement for avholdssaken. Han startet imidlertid sin yrkeskarriere som lærling i Steinkjer, men onkelen som så det intellektuelle potensialet i gutten ga ham en pangstart ved å finansiere lærerutdanning på ham – slik han også gjorde for Kristians to eldre brødre. Som 19-åring viet han seg til avholdssaken, og ble seinere et viktig aktivum for denne saken i skolen i Vestfold.

Familie

Kristian vokste opp i Sparbu sammen med søsknene Andreas født 1858 og Johan Petter (født 1863), Elen Maria (født 1872) og Lorents Jørginus (født 1873), der de tre eldste brødrene alle var sønner av Ole Anderssen Grande og hustru Hanna Marie Petersdatter Tønne, som ble gift i Leksvik kirke i 1857. De var begge født i Leksvik, og kom til Sparbu i 1858, etter at han ved et tilfelle møtte Kristian Flakkenberg som da var eier og driver av Tønne. De to karene møttes på sildefiske i Beitstadfjorden, og gjorde der en avtale om gårdhandel. Dette var nok en særs god hendelse for forholdet mellom Hannas foreldre og hennes mann, som kom fra små kår, mens hun var av gårdmannsætt. Det fortelles i hvert fall at etter at paret var blitt bønder på egen gård, så kom svigerforeldrene på jevnlige besøk til Tønne.


Lærling

I henhold til folketellingen i 1885 var han da «læredreng», og bodde i Nedre Elvegade 46, Steinkjer, som var gården til farver Ole Olsen. Men dette behøver ikke nødvendigvis å bety at 19-åringen gikk i farverlære, for i samme gården bodde hele 23 personer som yrkesmessig spredte seg fra farver via gullsmed med familie på 9 personer, en skomaker med sin familie på fem pluss en lærling og sagbruksarbeider Schjevik født i Inderøy kommune med kone, datter og to sønner.

Lærer

Kristian Tønne fikk gå på Klæbu seminar, som i likhet med hva som var tilfelle for brødrene Andreas og Johan, ble fullfinansiert av onkel Job Tønne. Vi vet det ikke for sikkert, men sannsynligheten taler for at han dro nokså direkte til Larvik hvor han i henhold til opplysninger gitt av fjerne slektninger ble gift, fikk to døtre og slo seg ned som lærer.

Totalist

Vi vet altså heller ikke når han kom til Larvik, men det skal ikke ha gått særlig lenge fra han kom, før han som menig medlem av det stedlige Totalistlaget både fikk og påtok seg flere og flere verv med tilknytning til avholdsbevegelsen. Fra 1900 ble han formann for Jarlsberg og Larvik krets av DNT. Sogneprest Halvorsen forteller imidlertid i sin bok om DNT fra 1859 til 1909 at Tønnes største engasjement var inn i fremme av avholdsundervisningen. Om dette skal han ha skrevet mye og holdt en rekke foredrag – også da han var delegat til den 6. avholdskongress i København i 1904.

Kilder