Kristinelundveien (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
*Nr. 2: Trevilla fra 1911, ark. [[Ivar Næss]]. Blant annet brukt som behandlingshjem for ungdom. Den senere generalmajor [[Jacob Hvinden Haug]] (1880-1961) bodde her i store deler av mellomkrigstiden. | *Nr. 2: Trevilla fra 1911, ark. [[Ivar Næss]]. Blant annet brukt som behandlingshjem for ungdom. Den senere generalmajor [[Jacob Hvinden Haug]] (1880-1961) bodde her i store deler av mellomkrigstiden. | ||
*Nr. 4: Stor nybarokk villa oppført for skipsreder [[Thomas Fearnley]] i 1912, arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]], var Oslo-resident for [[Josef Terboven]] under [[andre verdenskrig]], nå kinesisk ambassadørbolig. | *Nr. 4: Stor nybarokk villa oppført for skipsreder [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]] i 1912, arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]], var Oslo-resident for [[Josef Terboven]] under [[andre verdenskrig]], nå kinesisk ambassadørbolig. | ||
*Nr. 7: Funkisvilla oppført for ingeniør Chr. Otto Rode i 1930, ark. [[Magnus Poulsson]]. | *Nr. 7: Funkisvilla oppført for ingeniør Chr. Otto Rode i 1930, ark. [[Magnus Poulsson]]. | ||
*Nr. 14: ''Kristinelund'', oppført 1838 som sommervilla for universitetsbibliotekar [[Fredrik Wilhelm Keyser]], ark. [[Christian Heinrich Grosch]], ombygd 1902 ved [[Hjalmar Welhaven]] og i 1914 ved [[Arnstein Arneberg]]. | *Nr. 14: ''Kristinelund'', oppført 1838 som sommervilla for universitetsbibliotekar [[Fredrik Wilhelm Keyser]], ark. [[Christian Heinrich Grosch]], ombygd 1902 ved [[Hjalmar Welhaven]] og i 1914 ved [[Arnstein Arneberg]]. | ||
Sideversjonen fra 3. aug. 2017 kl. 20:00
Kristinelundveien på Frogner i Bydel Frogner i Oslo går mellom Bygdøy allé og Solheimgata.
Veien fikk navn i1914 etter eiendommen Kristinelund. Dette er en boliggate preget av patrisiervillaer. I perioden 1911-1929, og særlig i jobbetiden, ble det oppført en rekke større villaer langs vestsiden av veien. Mellom 1928 og 1933 ble det på østsiden bygd 11 hus i to eller tre etasjer.
- Nr. 2: Trevilla fra 1911, ark. Ivar Næss. Blant annet brukt som behandlingshjem for ungdom. Den senere generalmajor Jacob Hvinden Haug (1880-1961) bodde her i store deler av mellomkrigstiden.
- Nr. 4: Stor nybarokk villa oppført for skipsreder Thomas Fearnley i 1912, arkitekt Henrik Bull, var Oslo-resident for Josef Terboven under andre verdenskrig, nå kinesisk ambassadørbolig.
- Nr. 7: Funkisvilla oppført for ingeniør Chr. Otto Rode i 1930, ark. Magnus Poulsson.
- Nr. 14: Kristinelund, oppført 1838 som sommervilla for universitetsbibliotekar Fredrik Wilhelm Keyser, ark. Christian Heinrich Grosch, ombygd 1902 ved Hjalmar Welhaven og i 1914 ved Arnstein Arneberg.
- Nr. 15: Funkisvilla oppført i 1934, arkitekter Henrik Nissen og Gunnar Brynning
- Nr. 22: Stor murvilla oppført i en blanding av nybarokk og jugendstil for skipsreder Gottfred Mauritz Bryde i 1916, ark. Einar Engelstad. Under krigen brukt av den tyske domstolen SS- und Polizeigericht Nord. Flere nordmenn, blant dem Rolf Wickstrøm og Viggo Hansteen, ble dømt til døden her.
- Nr. 25: Villa bygd for skipsreder Kaare Schøning, oppført 1932, ark. Nicolai Beer, nå Tyrkias ambassadørbolig.
Galleri
Nr. 22: Villa oppført 1916, ark. Einar Engelstad.Foto: Stig Rune Pedersen
Nr. 25: Villa Schøning, oppført 1932, ark. Nicolai Beer. Nå Tyrkias ambassadørbolig.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.