Kristofer Janson: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|No-nb digibok 2012092108032 0111 3.jpg|Folkehøgskulemennene Kristofer Janson og Frits Hansen. Foto frå boka ''Lillehammer'' av Thorbjørn Frølich (1919).}}
{{thumb|No-nb digibok 2012092108032 0111 3.jpg|Folkehøgskolemennene Kristofer Janson og [[Frits Hansen]].|Fra boka ''Lillehammer'' av Thorbjørn Frølich (1919).}}
'''[[Kristofer Janson]]''' (fødd 1841 i [[Bergen]], død 1917 i [[København]]) var teolog, forfattar og folkehøgskulemann.
'''[[Kristofer Janson]]''' (født [[5. mai]] [[1841]] i [[Bergen]], død [[17. november]] [[1917]] i [[København]]) var teolog, forfatter og folkehøgskolemann. Hans morfar var biskop [[Jacob Neumann]].
 
Han var en av de fremste norske forfatterne på slutten av 1800-tallet, og fikk Statens dikterlønn fra 1876, samtidig med [[Henrik Ibsen]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]]. Bjørnson brukte Janson som modell til presten Sang i ''Over Ævne I''.
 
Våren 1865 var Janson ferdig teolog fra [[Det kgl. Frederiks Universitet]]. Han skrev sin første bok ''Fraa Bygdom'' allerede mens han var student. I tittelen ligger et markert språklig og sosialt oppgjør. I studietiden hadde han kontakt med både [[Aasmund O. Vinje]] og [[Ivar Aasen]]. Selv om Janson syntes at Vinje var for mye «bajads» og at Aasen var «forlegen og blyg som en jomfru», fikk han øynene opp for nynorskens muligheter og begynte å bruke det i sine tekster. Jansons språkskifte var vel så mye sosialt som nasjonalt begrunnet. Han hadde en ektefølt opplevelse av at bønder og småfolk ble latterliggjort av det byborgerskapet han selv hørte til.
 
Janson var en liberal teolog, men hans romaner og religiøse skrifter har idag svært lite oppmerksomhet. Nå er det bare én eneste av hans tekster som av og til brukes i norsk skole: «Hu hei! kor er det vel friskt og lett oppå fjellet». Enkelte av hans teologiske merkesaker er nå allment akseptert, og han omtales ikke i norske kirkehistoriske verker.
 
== Noen verker ==
* 1866: ''Fraa Bygdom'', Bergen
* 1868: ''Marit Skjølte'', Bergen
* 1868: ''Han og ho'', Bergen
* 1875: ''Fraa Dansketidi. Skildring fraa det sekstande Aarhundradet'', Bergen
* 1876: ''Den bergtekne'', Hamar
* 1881: ''Amerikanske forholde. Fem foredrag'', København
* 1882: ''Vore Bedsteforældre. Optegnelser om Tilstandene i Danmark og Norge fra 1790 til 1815'', København
* 1885: ''Præriens Saga. Fortællinger fra Amerika'', København
* 1886: ''Har Ortodoksien Ret? En Række Undersøgelser'', Chicago
* 1889: ''Bag Gardinet'', Minneapolis
* 1890: ''Fra begge Sider av Havet. Fortællinger''
* 1891: ''Sara''
* 1901: ''Salmer og Sange''
* 1909: ''Hjørdis''
* 1913: ''Hva jeg har oplevet. Livserindringer''
* 1915: ''Norske eventyr som taletekster''
 
== Filmatiserte verker ==
* 1920: ''[[Fante-Anne (film)|Fante-Anne]]'' av [[Rasmus Breistein]], basert på bondefortelling med samme navn fra 1868
* 1926: ''[[Brudeferden i Hardanger (film)|Brudeferden i Hardanger]]'' av [[Rasmus Breistein]], basert på ''Marit Skjølte'' fra 1868


== Kilder ==  
== Kilder ==  
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Kristofer_Janson|Kristofer Janson}}
* Gulliksen, Øyvind T.: {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Kristofer_Janson|Kristofer Janson}}
* [[Olav Midttun|Midttun, Olav]]: artikkel om Kristofer Janson i [[Norsk biografisk leksikon|Norsk biografisk leksikon (1934)]] {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011053104143}}
*{{hbr1-1|pf01036392136567|Kristofer Janson}}
*{{hbr1-1|pf01036392136567|Kristofer Janson}}


{{Spire1}}
{{DEFAULTSORT:Janson, Kristofer}}
{{DEFAULTSORT:Janson, Kristofer}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1841]]
[[Kategori:Dødsfall i 1917]]
[[Kategori:Teologer]]
[[Kategori:Teologer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
Linje 18: Linje 44:
[[Kategori:USA]]
[[Kategori:USA]]
[[Kategori:Minnesota]]
[[Kategori:Minnesota]]
{{nn}}
[[Kategori:Fødsler i 1841]]
[[Kategori:Dødsfall i 1917]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:31

Folkehøgskolemennene Kristofer Janson og Frits Hansen.
Foto: Fra boka Lillehammer av Thorbjørn Frølich (1919).

Kristofer Janson (født 5. mai 1841 i Bergen, død 17. november 1917 i København) var teolog, forfatter og folkehøgskolemann. Hans morfar var biskop Jacob Neumann.

Han var en av de fremste norske forfatterne på slutten av 1800-tallet, og fikk Statens dikterlønn fra 1876, samtidig med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Bjørnson brukte Janson som modell til presten Sang i Over Ævne I.

Våren 1865 var Janson ferdig teolog fra Det kgl. Frederiks Universitet. Han skrev sin første bok Fraa Bygdom allerede mens han var student. I tittelen ligger et markert språklig og sosialt oppgjør. I studietiden hadde han kontakt med både Aasmund O. Vinje og Ivar Aasen. Selv om Janson syntes at Vinje var for mye «bajads» og at Aasen var «forlegen og blyg som en jomfru», fikk han øynene opp for nynorskens muligheter og begynte å bruke det i sine tekster. Jansons språkskifte var vel så mye sosialt som nasjonalt begrunnet. Han hadde en ektefølt opplevelse av at bønder og småfolk ble latterliggjort av det byborgerskapet han selv hørte til.

Janson var en liberal teolog, men hans romaner og religiøse skrifter har idag svært lite oppmerksomhet. Nå er det bare én eneste av hans tekster som av og til brukes i norsk skole: «Hu hei! kor er det vel friskt og lett oppå fjellet». Enkelte av hans teologiske merkesaker er nå allment akseptert, og han omtales ikke i norske kirkehistoriske verker.

Noen verker

  • 1866: Fraa Bygdom, Bergen
  • 1868: Marit Skjølte, Bergen
  • 1868: Han og ho, Bergen
  • 1875: Fraa Dansketidi. Skildring fraa det sekstande Aarhundradet, Bergen
  • 1876: Den bergtekne, Hamar
  • 1881: Amerikanske forholde. Fem foredrag, København
  • 1882: Vore Bedsteforældre. Optegnelser om Tilstandene i Danmark og Norge fra 1790 til 1815, København
  • 1885: Præriens Saga. Fortællinger fra Amerika, København
  • 1886: Har Ortodoksien Ret? En Række Undersøgelser, Chicago
  • 1889: Bag Gardinet, Minneapolis
  • 1890: Fra begge Sider av Havet. Fortællinger
  • 1891: Sara
  • 1901: Salmer og Sange
  • 1909: Hjørdis
  • 1913: Hva jeg har oplevet. Livserindringer
  • 1915: Norske eventyr som taletekster

Filmatiserte verker

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kristofer_Janson&oldid=2112183»