Kveise (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner
(råtekst fra AB-leksikon) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Kveise (gård i Bærum)|Kveise]]''' | {{Infoboks gard | ||
| målform = nb | |||
| bgfarge = | |||
| navn = Kveise | |||
| bilde = | |||
| bildetekst = | |||
| altnavn = | |||
| førstnevnt = | |||
| ryddet = [[Yngre jernalder]] | |||
| utskilt = | |||
| sted = [[Skui (Bærum)|Skui]] | |||
| sokn = | |||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | |||
| fylke = [[Akershus]] | |||
| gnr = 65 | |||
| bnr = | |||
| areal = 140 [[dekar]] dyrket jord<br />175 dekar skog | |||
| bruk = 47 bruksnr. | |||
| type = [[Matrikkelgård]] | |||
| gateadr = [[Gamle Jarenvei]] 105 | |||
| postnr = 1340 Skui | |||
}} | |||
'''[[Kveise (gård i Bærum)|Kveise]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune|Bærum]] med gårdsnummer 65. Den ligger i vestre Bærum og var en [[halvgård]] og senere [[Leksikon:Kvartgård|kvartgård]] skilt ut og ryddet i [[yngre jernalder]] mellom [[Skui (gård i Bærum)|Skui]] og [[Horni (gård i Bærum)|Horni]]. Gården lå tidligere på en forhøyning 200 m vest for dagens gårdstun. Derav navnet; det oldnorske ''kveisa'' betyr «byll», altså en forhøyning. Gården ble antakelig avfolket ved [[Svartedauden]]. | |||
Kveise har vært mye på handel. I 1939 var gården på 355 dekar, hvorav 155 dekar var jordbruksareal og 270 dekar barskog. Bonden Ole Aulie hadde 2 hester, 8 kalver, 6 unge og 1 eldre okse, 1 kvige, 12 kyr, 2 sauer, 2 fetesvin og 27 høns. Det ble dyrket 11 dekar bygg, 32 dekar havre, 6 dekar poteter og 6 dekar fôrbete. I frukthagen var det 142 frukttrær og 30 bærbusker. Den delen av gården som ligger ned mot Ringeriksveien, er utparsellert til boliger. I dag drives kornproduksjon. | Gården var i bruk i 1560. I 1661 var det to brukere på gården. Kveise lå under [[Nesøygodset]] og senere under [[Bærums Verk]]. Gården ble selveiende i 1726. Fra 1674 hadde Kveise gård tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Kveisebråtan ved Persbråtan var en gammel husmannsplass under Kveise. | ||
I 1828 hadde Kveise gård 220 mål innmark, med en besetning på 3 hester, 12 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 25 favner ved. Bonden Arne Hågensen Kveise dyrket opp 130 mål jord mellom 1847 og 1883. | |||
Kveise har vært mye på handel. I 1939 var gården på 355 dekar, hvorav 155 dekar var jordbruksareal og 270 dekar barskog. Bonden Ole Aulie hadde 2 hester, 8 kalver, 6 unge og 1 eldre okse, 1 kvige, 12 kyr, 2 sauer, 2 fetesvin og 27 høns. Det ble dyrket 11 dekar bygg, 32 dekar havre, 6 dekar poteter og 6 dekar fôrbete. I frukthagen var det 142 frukttrær og 30 bærbusker. Den delen av gården som ligger ned mot [[Ringeriksveien (Bærum)|Ringeriksveien]], er utparsellert til boliger. I dag drives kornproduksjon. | |||
== Eiendommer utskilt fra Kveise == | == Eiendommer utskilt fra Kveise == | ||
Bærum Meieri og Handelsforening ble bygd i 1887 på en tomt (bruksnr. 65/2) skilt ut fra Kveise. | [[Bærum Meieri og Handelsforening]] ble bygd i 1887 på en tomt (bruksnr. 65/2) skilt ut fra Kveise. | ||
Kveiseenga (bruksnr. 65/3) var et småbruk mellom Ringeriksveien og [[Isielva]] skilt ut fra Kveise. På Kveiseenga lå det et garveri. | |||
Tunheim (bruksnr. 65/5) var skilt ut fra Kveise, kjøpt i 1899 av Bærum kommune og bebygd med lærerbolig for [[Skui skole]]. | |||
Kveisemarka og skogen under Ramsås ble etter [[første verdenskrig]] solgt til Persbråtan gård. | |||
== Kilder == | |||
* [https://www.kveise.com/ Gårdens hjemmesider] | |||
* Per Otto Borgen: ''Asker og Bærum leksikon'', side 296/297, Forlaget for by og bygdehistorie, ISBN 82-91649-10-3 | |||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
Sideversjonen fra 25. nov. 2017 kl. 12:22
| Kveise | |
|---|---|
| Rydda: | Yngre jernalder |
| Sted: | Skui |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 65 |
| Areal: | 140 dekar dyrket jord 175 dekar skog |
| Ant. bruksnr.: | 47 bruksnr. |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Gamle Jarenvei 105 |
| Postnummer: | 1340 Skui |
Kveise er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 65. Den ligger i vestre Bærum og var en halvgård og senere kvartgård skilt ut og ryddet i yngre jernalder mellom Skui og Horni. Gården lå tidligere på en forhøyning 200 m vest for dagens gårdstun. Derav navnet; det oldnorske kveisa betyr «byll», altså en forhøyning. Gården ble antakelig avfolket ved Svartedauden.
Gården var i bruk i 1560. I 1661 var det to brukere på gården. Kveise lå under Nesøygodset og senere under Bærums Verk. Gården ble selveiende i 1726. Fra 1674 hadde Kveise gård tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselva. Kveisebråtan ved Persbråtan var en gammel husmannsplass under Kveise.
I 1828 hadde Kveise gård 220 mål innmark, med en besetning på 3 hester, 12 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 25 favner ved. Bonden Arne Hågensen Kveise dyrket opp 130 mål jord mellom 1847 og 1883.
Kveise har vært mye på handel. I 1939 var gården på 355 dekar, hvorav 155 dekar var jordbruksareal og 270 dekar barskog. Bonden Ole Aulie hadde 2 hester, 8 kalver, 6 unge og 1 eldre okse, 1 kvige, 12 kyr, 2 sauer, 2 fetesvin og 27 høns. Det ble dyrket 11 dekar bygg, 32 dekar havre, 6 dekar poteter og 6 dekar fôrbete. I frukthagen var det 142 frukttrær og 30 bærbusker. Den delen av gården som ligger ned mot Ringeriksveien, er utparsellert til boliger. I dag drives kornproduksjon.
Eiendommer utskilt fra Kveise
Bærum Meieri og Handelsforening ble bygd i 1887 på en tomt (bruksnr. 65/2) skilt ut fra Kveise.
Kveiseenga (bruksnr. 65/3) var et småbruk mellom Ringeriksveien og Isielva skilt ut fra Kveise. På Kveiseenga lå det et garveri.
Tunheim (bruksnr. 65/5) var skilt ut fra Kveise, kjøpt i 1899 av Bærum kommune og bebygd med lærerbolig for Skui skole.
Kveisemarka og skogen under Ramsås ble etter første verdenskrig solgt til Persbråtan gård.
Kilder
- Gårdens hjemmesider
- Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon, side 296/297, Forlaget for by og bygdehistorie, ISBN 82-91649-10-3
|
Kveise (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |