Skui (gård i Bærum)
| Skui | |
|---|---|
| |
| Tunet på Skui, Søndre før bebyggelsen ble erstattet med nye bygninger i 1980-åra. Foto: Bærum bibliotek (1905).
| |
| Rydda: | Eldre jernalder |
| Utskilt: | Berger |
| Sted: | Skui, teig av utmarken er del av Sollihøgda |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 66 |
| Ant. bruksnr.: | 11 husmannsplasser |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Gml. Jarenvei 119 (Søndre Skui) |
| Postnummer: | 1340 Skui |
Skui er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 66. Den var en fullgård.
Historie
På gården er det funnet en steinhakke, en steinklubbe og en slipestein fra steinalderen. Dette kan tyde på at gården var en fangstboplass allerede for 6 000–7 000 år siden, i fangststeinalder.
Som bofast bondegård kan Skui være skilt ut fra sentrumsgården Berger. Skui er en av de tre vin-gårdene på Jaren, høyst sannsynlig fra eldre jernalder. På 1400-tallet tilhørte gården Tanum og Asker kirke, så Nesøygodset og senere under Kreftingfamilien på Bærums Verk etter at Anna Felber Krefting kjøpte den opp. I 1723 ble den kjøpt av brukeren. I 1661 var Skui gård delt. I 1610 hadde Skui sag ved Urselva. Skui var ikke selvforsynt med korn i vanskelige år. Gården hadde sin skog på Risfjellet i Vestmarka. Fra 1674 hadde Skui gård tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselva. Teinestedet lå ved Nybrua. På plassen Tyslandsløkka var det en kjent gammel smie. På plassen Skuiholmen (66/15), skilt ut fra Tysland, satte Emil Hansen i 1899 opp en smie. Bjørum skole ble bygd på Sølvhølsbråtan i 1880. Den var i bruk til 1901, da Skui skole sto ferdig på en tomt under husmannsplassen Skuiløkka.
Skui setret på Ståvisetra sammen med Stovi, Kveise og Butterud. Dette var den siste av setrene i Vestmarka som var i drift, og setringen tok slutt i 1930-årene.
Søndre Skui
Bruksnr. 66/14, er den opprinnelige Skuigården. I 1826 hadde gården 110 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 15 favner ved. Linbråtan var husmannsplass under Søndre Skui.
I 1939 var gården på 470 dekar, hvorav 165 dekar var jordbruksareal og 290 dekar barskog. Bonden Fritjof Sæthern hadde 7 hester, 2 kalver, 1 okse, 4 kviger, 13 kyr og 2 svin. Det ble dyrket 10 dekar hvete, 6 dekar bygg, 30 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 6 dekar poteter og 5 dekar fôrbete. I hagen var det 37 frukttrær og 21 bærbusker. I dag driver gården med kornproduksjon og juletrær.
Eiere:
- 1838: Lars Evensen
- 1886: Arne Hansen
- 1899-1913: Otto M. Pedersen
- 1913: Frithjof Sæthern, eide gården til han døde i 1960-årene
- 1981: Jon Lauritsen gården. De gamle husene revet i 80-årene og Lauritsen oppførte ny gårdsbebygggelse.
DRiver idag med forpakter.
Nordre Skui
Bruksnr. 66/10, ble skilt ut fra Skui i 1750. I 1826 hadde Nordre Skui 75 mål innmark og en besetning på 2 hester, 7 kuer og 7 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved. Skuibakken ble bygd på gårdens grunn i 1928. I 1939 var gården på 194 dekar, hvorav 90 dekar var jordbruksareal og 100 dekar barskog. Bonden Olivius Bredesen hadde 2 hester, 1 okse, 3 kyr og 8 høns. Det ble dyrket 3 dekar hvete, 6 dekar havre og 2 dekar poteter. I hagen var det 61 frukttrær og 36 bærbusker.
Alle husene på gården er revet. Senere har Idrettslaget Jutul bygd idrettsanlegg på sletta mellom det gamle gårdstunet og Svartoråsen. Gården er utparsellert til boliger.
Øvre Sand
Bruksnr. 66/18, ble skilt ut fra Skui i første halvdel av 1700-tallet.
I 1826 hadde Øvre Sand 70 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 6 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 10 favner ved.
I 1939 var gården 422 dekar, hvorav 126 dekar var jordbruksareal og 286 dekar barskog. Bonden Bent Sand hadde 2 hester, 3 kalver, 8 okser, 2 kviger, 1 ku, 9 svin, 70 høns og 10 kyllinger. Det ble dyrket 15 dekar hvete, 5 dekar poteter, 25 dekar blandkorn og 1 dekar jordbær. I hagen var det 68 frukttrær og 6 stikkelsbærbusker.
Øvre Sand har skiftet eiere mange ganger. I dag dyrkes korn.
Nedre Sand
Bruksnr. 66/1, ble skilt ut fra Skui gård i 1778.
I 1826 hadde gården 105 mål innmark, og en besetning på 2,5 hester, 7 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 15 favner ved.
I 1939 var gården 510 dekar, hvorav 156 var jordbruksareal og 326 dekar var barskog. Bonden Olaf Nordli hadde 4 hester, 3 kalver, 2 okser, 2 kviger, 13 kyr og 6 svin. Det ble dyrket 10 dekar hvete, 35 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter og 12 dekar kålrot. I hagen var det 52 frukttrær og 4 ripsbusker.
I dag driver etterkommerne kornproduksjon.
Kleivaløkka, Telebonnenga og Sørbråtan var husmannsplasser under Nedre Sand.
Hagabråtan
Bruksnr. 66/9, er skilt ut fra Nordre Skui gård. Gården hadde fiskerett i Isielva. Anton Strand, f. Ullbråtan, kjøpte Hagabråtan i 1907 og anla sagbruk med lokomobil der.
I 1939 var gården på 150 dekar, hvorav 42 dekar var jordbruksareal og 100 dekar barskog på Jammerdalsåsen. Det ble dyrket 10 dekar hvete og 10 dekar havre, selv om gården på det tidspunkt ikke hadde dyr. I hagen var det 150 frukttrær og 23 bærbusker.
Sagbruket er utvidet og utviklet av hans etterkommere og heter i dag Byggmakker Strand Trelast.
Søndre Jammerdal
Bruksnr. 66/4, var en husmannsplass under Skui som ble solgt ut fra gården i 1833. Plassen ble utviklet til et småbruk.
Etter første verdenskrig var plassen sommersted for glasshandler Johan Jørgen Backe (1856–1918) («Backe i Grensen», adresse Akersgata 45) og hans etterkommere.
Mellom Jammerdal
Bruksnr. 66/23, ble skilt ut fra Søndre Jammerdal omkring år 1900. I 1939 var bruket på 386 dekar, hvorav 105 dekar var jordbruksareal og 240 dekar barskog. Småbrukeren Anton Arnesen hadde 1 hest, 3 kalver, 6 kyr og 2 svin. Han dyrket 0,5 dekar hvete, 9 dekar havre, 1,5 dekar poteter og 0,5 dekar fôrbete. I hagen var det 30 frukttrær og 18 bærbusker. Bruket er delvis utparsellert til boliger.
Husmannsplasser under Skui
Tysland, Sølvhølsbråtan, Tyslandsløkka, Kastet, Kleiva, Søndre Jammerdal, Kalveløkka, Lillesand, Sølvhølen, Skuiløkka og Åsen (Sagåsen) var husmannsplasser under Skui.
Eksterne lenker
|
Skui (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |