Kyrkjestugu (Lesjaskog): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til manglende <references />-element)
 
(4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|KyrkjestuguLesjaskog2004.jpg|[[Kyrkjestugu (Lesjaskog)|Kyrkjestugu]] på Lesjaskog.|[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2004)}}
{{thumb|KyrkjestuguLesjaskog2004.jpg|[[Kyrkjestugu (Lesjaskog)|Kyrkjestugu]] på Lesjaskog.|[[Bruker:Arnfinn Kjelland|Arnfinn Kjelland]] (2004)}}
'''[[Kyrkjestugu (Lesjaskog)|Kyrkjestugu]]''' vart truleg bygd i 1872<ref>Ein har ikkje nøyaktig opplysningar om bygginga, men Mølmen 1933 oppgir 1872.</ref> som eit kyrkjelyds- og kommunehus dels for [[Lesjaskog]] [[Sognekommune|soknekommune]] og for [[Lesjaskog kyrkje]]. Området her vart frå gamalt kalla [[Øverlismoen]], og kyrkja vart som kjent flytt hit i 1855. Men ho var ikkje oppvarma, og det er tradisjon om at ho nesten ikkje var til å halde ut i i den kalde årstida, folk måtte både trampe i golvet og slå floke under gudstenesta.<ref>Bjølverud 1984 s. 22.</ref>
'''[[Kyrkjestugu (Lesjaskog)|Kyrkjestugu]]''' vart truleg bygd i 1872<ref>Ein har ikkje nøyaktig opplysningar om bygginga, men Mølmen 1933 oppgir 1872.</ref> som eit kyrkjelyds- og kommunehus dels for [[Lesjaskog]] [[Sognekommune|soknekommune]] og for [[Lesjaskog kyrkje]]. Området her vart frå gamalt kalla [[Øverlismoen]], og kyrkja vart som kjent flytt hit i 1855. Men ho var ikkje oppvarma, og det er tradisjon om at ho nesten ikkje var til å halde ut i i den kalde årstida, folk måtte både trampe i golvet og slå floke under gudstenesta.<ref>Bjølverud 1984 s. 22.</ref>


Huset var opphavleg bygd i ei høgd og to rom. Ho kom frå [[Brandlie]], og vart oppsett på nedsida av den gamle riksvegen, som framleis gjekk over Kyrkjebakken. Han vart flytt i 1888. På vestsida vart det bygd inntil inngang og sval. Utanfor vart det sett opp [[utedo]].
Huset var opphavleg bygd i ei høgd og to rom. Ho kom frå [[Brandlie]], og vart oppsett på nedsida av den gamle riksvegen, som framleis gjekk over [[Kyrkjebakken (Lesjaskog)|Kyrkjebakken]]. Han vart flytt i 1888. På vestsida vart det bygd inntil inngang og sval. Utanfor vart det sett opp [[utedo]].


Sist på 1870-talet skal Kyrkjestugu ha vore bruk som «fyrste skulehuset i bygda».<ref>Men er ikkje omtala i Einbu og Skotte 1949.</ref>
Sist på 1870-talet skal Kyrkjestugu ha vore bruk som «fyrste skulehuset i bygda».<ref>Men er ikkje omtala i Einbu og Skotte 1949.</ref>
Linje 9: Linje 8:
Først på 1900-talet bygde [[Lesjaskogens Indremisjonsforening]] på ein etasje på huset, ''Kyrkjestugusalen'', som bedehus. Her vart det halde søndagsskule, yngresmøte, konfirmasjonsførebuing, vekkingsmøte, 17. mai-feiring og øving i sang og musikk.
Først på 1900-talet bygde [[Lesjaskogens Indremisjonsforening]] på ein etasje på huset, ''Kyrkjestugusalen'', som bedehus. Her vart det halde søndagsskule, yngresmøte, konfirmasjonsførebuing, vekkingsmøte, 17. mai-feiring og øving i sang og musikk.


I 1968 var stugu såpass dårleg at noko måtte gjerast. Ei nemnd vart nedsett, og planarbeidet starta. Det var snakk om å flytte huset fleire stader, men etter synfaring med [[Riksantikvaren]] i 1981 vart det fastslege at stugu må sjåast på som eit kulturminne og burde bli ståande der ho stod. Det vart følgd opp, grunnmurane vart forbetra og påbygget på  
I 1968 var stugu såpass dårleg at noko måtte gjerast. Ei nemnd vart nedsett, og planarbeidet starta. Det var snakk om å flytte huset fleire stader, men etter synfaring med [[Riksantikvaren]] i 1981 vart det fastslege at stugu må sjåast på som eit kulturminne og burde bli ståande der ho stod. Det vart følgd opp, grunnmurane vart forbetra og fekk eit relativt stort påbygg nordsida. Det vart innvigd av sokneprest Arne Koksvik i 1983.


Kyrkjestugu inngår i [[Kulturminneområdet på Øverlismoen]].


==Kjelder o litteratur==
==Kjelder og litteratur==
*  
*  
* Bjølverud, Bjarne 1984: ''Lesjaskog gamle og nye kyrkjestugu'' i [[Gåmålt frå Lesja og Lesjaskog]] s. 22-30.
* Bjølverud, Bjarne 1984: ''Lesjaskog gamle og nye kyrkjestugu'' i [[Gåmålt frå Lesja og Lesjaskog]] s. 22-30.
Linje 18: Linje 18:
* {{EinbuSkotte1949}}
* {{EinbuSkotte1949}}
* Mølmen, Karl O. 1933: ''Jehans Niklasson Kvam eller Gamel-Kvammin'' i [[Årbok for Dølaringen]] s. 87.
* Mølmen, Karl O. 1933: ''Jehans Niklasson Kvam eller Gamel-Kvammin'' i [[Årbok for Dølaringen]] s. 87.
== Referansar ==
<references />


==Kjelder==
==Kjelder==

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 11:29

Kyrkjestugu på Lesjaskog.
Foto: Arnfinn Kjelland (2004)

Kyrkjestugu vart truleg bygd i 1872[1] som eit kyrkjelyds- og kommunehus dels for Lesjaskog soknekommune og for Lesjaskog kyrkje. Området her vart frå gamalt kalla Øverlismoen, og kyrkja vart som kjent flytt hit i 1855. Men ho var ikkje oppvarma, og det er tradisjon om at ho nesten ikkje var til å halde ut i i den kalde årstida, folk måtte både trampe i golvet og slå floke under gudstenesta.[2]

Huset var opphavleg bygd i ei høgd og to rom. Ho kom frå Brandlie, og vart oppsett på nedsida av den gamle riksvegen, som framleis gjekk over Kyrkjebakken. Han vart flytt i 1888. På vestsida vart det bygd inntil inngang og sval. Utanfor vart det sett opp utedo.

Sist på 1870-talet skal Kyrkjestugu ha vore bruk som «fyrste skulehuset i bygda».[3]

Først på 1900-talet bygde Lesjaskogens Indremisjonsforening på ein etasje på huset, Kyrkjestugusalen, som bedehus. Her vart det halde søndagsskule, yngresmøte, konfirmasjonsførebuing, vekkingsmøte, 17. mai-feiring og øving i sang og musikk.

I 1968 var stugu såpass dårleg at noko måtte gjerast. Ei nemnd vart nedsett, og planarbeidet starta. Det var snakk om å flytte huset fleire stader, men etter synfaring med Riksantikvaren i 1981 vart det fastslege at stugu må sjåast på som eit kulturminne og burde bli ståande der ho stod. Det vart følgd opp, grunnmurane vart forbetra og fekk eit relativt stort påbygg på nordsida. Det vart innvigd av sokneprest Arne Koksvik i 1983.

Kyrkjestugu inngår i Kulturminneområdet på Øverlismoen.

Kjelder og litteratur

Referansar

  1. Ein har ikkje nøyaktig opplysningar om bygginga, men Mølmen 1933 oppgir 1872.
  2. Bjølverud 1984 s. 22.
  3. Men er ikkje omtala i Einbu og Skotte 1949.

Kjelder

Koordinater: 62.232692° N 8.3479982° Ø