Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt inn FT 1801&1891)
(Redigert teksten)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Lønhøyden nedre
| navn = Lønnhøgda nordre
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
Linje 8: Linje 8:
|sokn=Vinger|utskilt=1951|altnavn=Lønhøyden nordre, Nordhøgda|bilde=Lønhøyden nedre (nordre), Kongsvinger kommune.jpg|bildetekst=Lønhøyden nedre.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}}}
|sokn=Vinger|utskilt=1951|altnavn=Lønhøyden nordre, Nordhøgda|bilde=Lønhøyden nedre (nordre), Kongsvinger kommune.jpg|bildetekst=Lønhøyden nedre.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}}}


'''[[Lønhøyden nedre under Skinnarbøl|Lønhøyden nedre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[husmannsplasser]], alle med navnet Lønhøyden og ligger øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]. De skal ha fått navnet fordi det vokste lønn der. Til å begynne med ser det ut til at plassene bare ble kalt Høgda. Dette navnet har blitt brukt både før og noen år etter 1800.  
'''Lønnhøgda nordre''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[husmannsplasser]], alle med navnet Lønnhøgda og ligger øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]]. De skal ha fått navnet fordi det vokste lønn der. Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda. Dette navnet har blitt brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert som Lønhøgda midtre, Lønhøgda nordre og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.  


== De første brukerne ==
Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her var Lisbet Sigfredsdatter (1662 – 1732) og hennes mann Lars Lønhøiden.
Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønhøyden nedre den eldste. De første vi vet om her var '''Lisbet Sigfredsdatter''' og hennes mann '''Lars.'''


Sønnen Sigfred overtok plassen etter dem, og hans datter Lisbet var gift med en senere husmann her, Erik Andersen. Han var gift tre ganger, og sønnen Halvor (1760 – 1841) fra første ekte­skap kom til [[Lønhøyden øvre under Skinnarbøl|Lønhøyden øvre]].  
Sønnen Sigfred Larsen (1682 – 1738) overtok plassen etter dem. Sigfred var gift med Marte Paulsdatter og var foreldre til Anne født i 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1738.  


I. Lars Lønhøiden gift med Lisbet Sigfredsdatter (omkring 1662 – 1732)  
Yngstebarnet Lisbet Sigfredsdatter giftet seg i 1778 med enkemann Erik Andersen (1740 – 1820) og fikk sønnen Sigfrid (1778 – 1847). Lisbet døde da Sigfrid var i åtte - niårsalderen, for i 1887 giftet Erik seg for tredje gang, nå med enke Kari Gundersdatter (1743 – 1818) fra Rælingen. Sønnen Halvor Eriksen (1760 – 1841) fra hans første ekteskap var på Lønnhøgda øvre i 1801.


II. Sigfred Larsen (1682 – 1738) gift med Marte Paulsdatter (3 barn)
''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"''' Erik Andesen og Kari Gundersdatter var brukere av Lønnhøgda nordre i 1801, og sammen med dem bodde hans 22-årige sønn Sigfrid.  


III. Erik Andersen (1740 – 1820) gift med:
Anders Andersen (1804 – 1850) og kona Marte Torsdatter kom hit etter Erik Andersen, og det er deres etterkommere som har vært her siden.
# Ukjent (Barn: Ingeborg 1759, Halvor 1760 og Anders 1763)
# 1778 Lisbet Sigfredsdatter Lønhøiden (II, 3) (1738 – før 1787) Barn: Sigfred (1778 – 1847)
# 1787 enke Kari Gundersdatter Rælingen (1743 – 1818)


== En ny familie tar over ==
Marte og Anders fikk i årene 1828 til 1847 fem jenter og to gutter, og den eldste av det to, Engebret Andersen (1830 – 1904), overtok etter foreldrene. Han giftet seg i 1851 med Karen Eriksdatter (1830 – 1912) fra Dulien i [[Eidskog]], og i årene fram til 1878 fikk ekteparet elleve barn. 
Anders Andersen kom hit etter Erik Andersen, og det er hans etterkommere som har vært her siden. En svigersønn i Lønhøyden, Aksel Kristiansen, fikk skjøte på eiendommen med matrikkelnavn Lønhøgda nordre gnr. 7/17 i 1952. Skylden ble satt til 70 øre.


Det ble fødd 3 kyr og 6 sauer her i 1865, sådd ¼ tønne bygg, ½ tønne bland­korn, 1½ tønne havre og satt 4 tønner poteter. I 1875 var besetningen omtrent den samme og mengden såkorn var en halvtønne mindre på bekostning av havren.
På husmannsplassen ble det i 1865 fødd 3 kyr og 6 sauer, sådd 2 skjepper bygg, ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bland­korn, 1½ tønne havre og satt 4 tønner poteter. I 1875 var besetningen omtrent den samme og mengden såkorn var en halvtønne mindre på bekostning av havren.


I. Anders Andersen (1804 – 1850) gift med Marte Torsdatter  (7 barn)
I 1900 er både Engebret og Karen 70 år gamle og oppført som hovedforsørgere i Lønnhøgda nordre. Sammen med dem bor sønnen Kristian Engebretsen (1870 – 1940) som i 1893 hadde giftet seg med Elise Berthea Kristoffersdatter født samme år som Kristian i Brandval samt fire barnebarn. I alt skulle Else og Kristian få ti barn, den eldste i 1893 og den yngste 27 år senere.


II. Engebret Andersen Lønhøiden (1830 – 1904) gift med 1851 Kari Eriksdatter Dulien, [[Eidskog]] (1830 – 1912) (11 barn)
Etter farens død tok Kristian over som husmann i Lønnhøgda nordre og mora, Karen, bodde her som føderådskone i 1910. Tre år senere giftet eldstebarnet Lina Amalie Kristiansdatter (1894 – 1969) seg med Aksel Kristiansen Lønhøiden (1887 – 1959) fra Hvitsandtangen på [[Austmarka]]. I årene fram til 1937 fikk også de ti barn.


III. Kristian Engebretsen Lønhøiden (II, 9) (1870 – 1940) gift med 1839 Elise Bertea Kristoffersdatter Olsen født i [[Brandval]] 1887 (10 barn)
I 1952 fikk Aksel skjøte på eiendommen som fikk matrikkelnavnet Lønhøgda nordre. Skylden ble satt til 70 øre.
 
IV. Aksel Kristiansen Hvitsandtangen, Austmarka (1887 – 1959) gift med 1913 Lina Amalie Kristiansdatter Lønhøiden (III, 2) (1894 – 1969) (10 barn)
 
V. Kåre Akselsen Lønhøiden (IV, 2) (1916 – 1996) gift med 1945 Anne Sofie Sørensdatter Paulsen (1922 – 2001) (3 barn)


[[Matrikkelutkastet av 1950|Matrikkelutkastet av 1950:]]
[[Matrikkelutkastet av 1950|Matrikkelutkastet av 1950:]]
Linje 46: Linje 37:
|Aksel Lønhøiden
|Aksel Lønhøiden
|}
|}
Etter Lina og Aksel overtok sønnen Kåre Akselsen Lønhøiden (1916 – 1996)  hadde giftet seg i 1945  med Anne Sofie Sørensdatter Paulsen (1922 – 2001). De hadde barna Inger Lise født 1948, Leif Kristian i 1949 og Odd Werner i 1951.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==

Sideversjonen fra 12. okt. 2020 kl. 16:24

Lønnhøgda nordre
Lønhøyden nedre (nordre), Kongsvinger kommune.jpg
Lønhøyden nedre.
Alt. navn: Lønhøyden nordre, Nordhøgda
Utskilt: 1951
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: 17
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Lønnhøgda nordre under Skinnarbøl er en av tre husmannsplasser, alle med navnet Lønnhøgda og ligger øst for Kalvbergstjernet i tidligere Vinger kommune mot Austmarka. De skal ha fått navnet fordi det vokste lønn der. Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda. Dette navnet har blitt brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert som Lønhøgda midtre, Lønhøgda nordre og Lønhøgda øvre. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her var Lisbet Sigfredsdatter (1662 – 1732) og hennes mann Lars Lønhøiden.

Sønnen Sigfred Larsen (1682 – 1738) overtok plassen etter dem. Sigfred var gift med Marte Paulsdatter og var foreldre til Anne født i 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1738.  

Yngstebarnet Lisbet Sigfredsdatter giftet seg i 1778 med enkemann Erik Andersen (1740 – 1820) og fikk sønnen Sigfrid (1778 – 1847). Lisbet døde da Sigfrid var i åtte - niårsalderen, for i 1887 giftet Erik seg for tredje gang, nå med enke Kari Gundersdatter (1743 – 1818) fra Rælingen. Sønnen Halvor Eriksen (1760 – 1841) fra hans første ekteskap var på Lønnhøgda øvre i 1801.

"Husmand med Jord"' Erik Andesen og Kari Gundersdatter var brukere av Lønnhøgda nordre i 1801, og sammen med dem bodde hans 22-årige sønn Sigfrid.

Anders Andersen (1804 – 1850) og kona Marte Torsdatter kom hit etter Erik Andersen, og det er deres etterkommere som har vært her siden.

Marte og Anders fikk i årene 1828 til 1847 fem jenter og to gutter, og den eldste av det to, Engebret Andersen (1830 – 1904), overtok etter foreldrene. Han giftet seg i 1851 med Karen Eriksdatter (1830 – 1912) fra Dulien i Eidskog, og i årene fram til 1878 fikk ekteparet elleve barn. 

På husmannsplassen ble det i 1865 fødd 3 kyr og 6 sauer, sådd 2 skjepper bygg, ½ tønne bland­korn, 1½ tønne havre og satt 4 tønner poteter. I 1875 var besetningen omtrent den samme og mengden såkorn var en halvtønne mindre på bekostning av havren.

I 1900 er både Engebret og Karen 70 år gamle og oppført som hovedforsørgere i Lønnhøgda nordre. Sammen med dem bor sønnen Kristian Engebretsen (1870 – 1940) som i 1893 hadde giftet seg med Elise Berthea Kristoffersdatter født samme år som Kristian i Brandval samt fire barnebarn. I alt skulle Else og Kristian få ti barn, den eldste i 1893 og den yngste 27 år senere.

Etter farens død tok Kristian over som husmann i Lønnhøgda nordre og mora, Karen, bodde her som føderådskone i 1910. Tre år senere giftet eldstebarnet Lina Amalie Kristiansdatter (1894 – 1969) seg med Aksel Kristiansen Lønhøiden (1887 – 1959) fra Hvitsandtangen på Austmarka. I årene fram til 1937 fikk også de ti barn.

I 1952 fikk Aksel skjøte på eiendommen som fikk matrikkelnavnet Lønhøgda nordre. Skylden ble satt til 70 øre.

Matrikkelutkastet av 1950:

17 Lønhøgda nordre 0 mark 70 øre Aksel Lønhøiden

Etter Lina og Aksel overtok sønnen Kåre Akselsen Lønhøiden (1916 – 1996)  hadde giftet seg i 1945  med Anne Sofie Sørensdatter Paulsen (1922 – 2001). De hadde barna Inger Lise født 1948, Leif Kristian i 1949 og Odd Werner i 1951.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.14793264° N 12.23639733° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lønnhøgda_nordre_(Kongsvinger_gnr._7/17)&oldid=1563323»