Lalla Carlsen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Lalla Carlsen 1949.jpg|Lalla Carlsen fotografert ved sitt hjem, «Villa Gro-Gro», i den nåværende [[Lallakroken]] 6 på Briskeby i Oslo.|Leif Ørnelund (1949) / Oslo Museum.}}</onlyinclude> | ||
{{ | {{Thumb|Lallakroken Oslo 2012.jpg|[[Lallakroken]] på Briskeby i Oslo ble oppkalt etter Lalla Carlsen i 1975. Hun bodde i denne gata fra 1930. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
<onlyinclude>'''[[Lalla Carlsen]]''' (født 17. august 1889 i [[Svelvik kommune|Svelvik]], død 23. mars 1967), opprinnelig ''Haralda Petrea Christensen'', var sanger og revyskuespiller. Hun scenedebuterte i 1914, og var i en årrekke tilknyttet [[Chat Noir]] og andre hovedstadsteatre. Hun deltok også i en rekke filmer. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Lalla Carlsen]]''' (født 17. august 1889 i [[Svelvik kommune|Svelvik]], død 23. mars 1967), opprinnelig ''Haralda Petrea Christensen'', var sanger og revyskuespiller. Hun scenedebuterte i 1914, og var i en årrekke tilknyttet [[Chat Noir]] og andre hovedstadsteatre. Hun deltok også i en rekke filmer. </onlyinclude> | ||
| Linje 7: | Linje 6: | ||
<onlyinclude>Lalla Carlsen var datter av skipper Carl Alfred Christensen (1863–1920) og Laura Nilsson (1863–1907). Familien flyttet fra Svelvik til Kristiania før Lalla var fylt 10 år. Hun studerte sang hos [[Ellen Schytte-Jacobsen]] og ved [[Musikkonservatoriet]] 1909–13, og scenedebuterte profesjonelt i 1914. </onlyinclude> | <onlyinclude>Lalla Carlsen var datter av skipper Carl Alfred Christensen (1863–1920) og Laura Nilsson (1863–1907). Familien flyttet fra Svelvik til Kristiania før Lalla var fylt 10 år. Hun studerte sang hos [[Ellen Schytte-Jacobsen]] og ved [[Musikkonservatoriet]] 1909–13, og scenedebuterte profesjonelt i 1914. </onlyinclude> | ||
Hun ble gift i 1917 med komponist og pianist Carsten Carlsen (1892–1961). NRK-medarbeider Vibeke Sæther er datterdatter av Lalla Carlsen. | Hun ble gift i 1917 med komponist og pianist [[Carsten Carlsen (1892–1961)|Carsten Carlsen]] (1892–1961). NRK-medarbeider Vibeke Sæther (f. 1943) er datterdatter av Lalla Carlsen. | ||
== Sang, revy og film == | == Sang, revy og film == | ||
I 1915 ble hun tilknyttet [[Chat Noir]], der hun var til 1947, kun avbrutt av engasjementer på Casino i Stortingsgaten | I 1915 ble hun tilknyttet [[Chat Noir]], der hun var til 1947, kun avbrutt av engasjementer på [[Casino Teater]] i [[Stortingsgaten]] 1927–1928 og på [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)|Carl Johan Teatret]] 1940–1943. | ||
Etter 1947 var Lalla Carlsen blant annet aktiv på Edderkoppen, med enkelte engasjementer på Chat Noir og hos [[Riksteatret]]. På slutten av karrieren markerte hun seg også i dramatiske roller. | Etter 1947 var Lalla Carlsen blant annet aktiv på [[Edderkoppen]], med enkelte engasjementer på Chat Noir og hos [[Riksteatret]]. På slutten av karrieren markerte hun seg også i dramatiske roller. | ||
Lalla Carlsen filmdebuterte i stumfilmen ''Den glade enke i Trangvik'' fra 1927, og var med i en rekke filmer. Blant de siste var [[Arne Skouen]]s ''Bussen'' fra 1961. | Lalla Carlsen filmdebuterte i stumfilmen ''Den glade enke i Trangvik'' fra 1927, og var med i en rekke filmer. Blant de siste var [[Arne Skouen]]s ''Bussen'' fra 1961. | ||
| Linje 19: | Linje 18: | ||
Ett av de mest ikoniske øyeblikk da freden kom til Norge, utspant seg på [[Chat Noir]] i [[Oslo]] 7. mai 1945 under vårrevyen ''"Det smaker av fugl"''. Rett før finalenummeret kommer Lalla Carlsen på scenen iført en hvit kjole, og med røde og blå bånd hengende ned fra livet, begynte hun å synge: "Hvorhen du går i li og fjell". Applausen ville ingen ende ta, og dagen etter var det meste stengt "på grunn av glede". | Ett av de mest ikoniske øyeblikk da freden kom til Norge, utspant seg på [[Chat Noir]] i [[Oslo]] 7. mai 1945 under vårrevyen ''"Det smaker av fugl"''. Rett før finalenummeret kommer Lalla Carlsen på scenen iført en hvit kjole, og med røde og blå bånd hengende ned fra livet, begynte hun å synge: "Hvorhen du går i li og fjell". Applausen ville ingen ende ta, og dagen etter var det meste stengt "på grunn av glede". | ||
Mye av populariteten til ''"Norge i rødt, hvitt og blått"'' kan nok tilskrives en misforståelse og forveksling, der det ble hevda at sangen var "skrevet av Finn Bø 10. august 1941 og strøket av sensuren samme dag". Sangen ble kjempepopulær og spredte seg også til [[Grini]]. Seinere har både [[Arild Feldborg]] og [[Bias Bernhoft]] også blitt kreditert som medforfattere. Den sangen som faktisk ble forbudt het "Det skal lyse igjen over byen". Den var opprinnelig godkjent av forhåndssensuren, men | Mye av populariteten til ''"Norge i rødt, hvitt og blått"'' kan nok tilskrives en misforståelse og forveksling, der det ble hevda at sangen var "skrevet av Finn Bø 10. august 1941 og strøket av sensuren samme dag". Sangen ble kjempepopulær og spredte seg også til [[Grini]]. Seinere har både [[Arild Feldborg]] og [[Bias Bernhoft]] også blitt kreditert som medforfattere. Den sangen som faktisk ble forbudt het "Det skal lyse igjen over byen". Den var opprinnelig godkjent av forhåndssensuren, men på grunn av den overveldende publikumsreaksjonen, så ble den strøket av sensuren. Dette kommer fram i et radioprogram på NRK 9. april 1948. <ref>Vollestad, Per: Livet på Grini under andre verdenskrig. Kagge, 2020, s. 294-295. ISBN 82-489-2644-3</ref> | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{Thumb|Lalla Carlsen gravminne.jpg|Lalla Carlsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
I sin artikkel om Lalla Carlsen i Norsk biografisk leksikon beskriver Svend Erik Løken Larsen henne slik (utdrag): | |||
{{sitat|Lalla Carlsen er norsk revys mest legendariske kvinnelige stjerne, uovertruffen i sin lavmælte, intime og likevel ofte saftig folkelige fremføring av det som hun gjorde til klassisk norsk revy- og kabaretmateriale.}} | |||
Lalla Carlsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Bisettelsen fant sted fra Vestre krematorium 1. april 1967, og Aftenposten hadde fyldig omtale i sin utgave 3. april (utdrag): | Lalla Carlsen er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Bisettelsen fant sted fra Vestre krematorium 1. april 1967, og Aftenposten hadde fyldig omtale i sin utgave 3. april (utdrag): | ||
{{sitat|Inngangskøene og de overfylte hus, som så generøst hadde kranset hennes lange kunstnerbane, smykket også hennes siste ferd. Timer før bisettelsen skulle begynne tok de første sin oppstilling. ... Æresvakten på bårens to langsider tellet Bjørn Sand, [[Bias Bernhoft]] og [[Alfred Næss]] på den ene side, og Carsten Byhring, [[Dan Fosse]] og [[Rolf Just Nilsen]] på den andre siden. Marskalk-stavene ble båret av Leif Juster og Jens Book-Jenssen.}} | {{sitat|Inngangskøene og de overfylte hus, som så generøst hadde kranset hennes lange kunstnerbane, smykket også hennes siste ferd. Timer før bisettelsen skulle begynne tok de første sin oppstilling. ... Æresvakten på bårens to langsider tellet Bjørn Sand, [[Bias Bernhoft]] og [[Alfred Næss]] på den ene side, og Carsten Byhring, [[Dan Fosse]] og [[Rolf Just Nilsen]] på den andre siden. Marskalk-stavene ble båret av Leif Juster og Jens Book-Jenssen.}} | ||
Veien [[Lallakroken]] i bydel Frogner i Oslo ble oppkalt etter Lalla Carlsen i 1975. Hun og mannen bodde i denne gata fra 1930 | Veien [[Lallakroken]] i bydel Frogner i Oslo ble oppkalt etter Lalla Carlsen i 1975. Hun og mannen bodde i denne gata, i «Villa Gro-Gro», fra 1930. Barnebarnet Vibeke Sæther og ektemannen overtok villaen etter hennes død, og flyttet inn i 1981. Navnet på villaen stammer fra en av Lalla Carlsens første populære viser på Chat Noir «Gro lille steinsopp, gro». Den ble fredet av Riksantikvaren i 2018. | ||
I fødebyen Svelvik er en vei oppkalt etter henne, [[Lalla Carlsens vei (Svelvik)|Lalla Carlsens vei]], og i Stavanger finnes [[Lalla Carlsens gate (Stavanger)|Lalla Carlsens gate]]. | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 35: | Linje 38: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* Aftenposten 3. april 1967. | * Aftenposten 3. april 1967. Omtale av Lalla Carlsens bisettelse. | ||
* | *Larsen, Svend Erik Løken: Lalla Carlsen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 7. januar 2023 fra https://nbl.snl.no/Lalla_Carlsen | ||
*[http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006050213413765010757 Om Lalla Carlsen hos ballade.no ]. | *[http://www.mic.no/nmi.nsf/doc/art2006050213413765010757 Om Lalla Carlsen hos ballade.no ]. | ||
* Vollestad, Per: Livet på Grini under andre verdenskrig. Kagge, 2020, s. 294-295. ISBN 82-489-2644-3 | * Vollestad, Per: Livet på Grini under andre verdenskrig. Kagge, 2020, s. 294-295. ISBN 82-489-2644-3 | ||
*[https://www.riksantikvaren.no/siste-nytt/pressemeldinger/lalla-carlsens-hjem-fredet/ Pressemelding, Riksantikvaren, 18.juni 2018: «Lalla Carlsens hjem fredet».] | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* {{hbr1-1|pd00000009571650|Lalla Carlsen}}. | * {{hbr1-1|pd00000009571650|Lalla Carlsen}}. | ||
| Linje 56: | Linje 59: | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:02
Lalla Carlsen (født 17. august 1889 i Svelvik, død 23. mars 1967), opprinnelig Haralda Petrea Christensen, var sanger og revyskuespiller. Hun scenedebuterte i 1914, og var i en årrekke tilknyttet Chat Noir og andre hovedstadsteatre. Hun deltok også i en rekke filmer.
Bakgrunn og familie
Lalla Carlsen var datter av skipper Carl Alfred Christensen (1863–1920) og Laura Nilsson (1863–1907). Familien flyttet fra Svelvik til Kristiania før Lalla var fylt 10 år. Hun studerte sang hos Ellen Schytte-Jacobsen og ved Musikkonservatoriet 1909–13, og scenedebuterte profesjonelt i 1914.
Hun ble gift i 1917 med komponist og pianist Carsten Carlsen (1892–1961). NRK-medarbeider Vibeke Sæther (f. 1943) er datterdatter av Lalla Carlsen.
Sang, revy og film
I 1915 ble hun tilknyttet Chat Noir, der hun var til 1947, kun avbrutt av engasjementer på Casino Teater i Stortingsgaten 1927–1928 og på Carl Johan Teatret 1940–1943.
Etter 1947 var Lalla Carlsen blant annet aktiv på Edderkoppen, med enkelte engasjementer på Chat Noir og hos Riksteatret. På slutten av karrieren markerte hun seg også i dramatiske roller.
Lalla Carlsen filmdebuterte i stumfilmen Den glade enke i Trangvik fra 1927, og var med i en rekke filmer. Blant de siste var Arne Skouens Bussen fra 1961.
Norge i rødt hvitt og blått
Ett av de mest ikoniske øyeblikk da freden kom til Norge, utspant seg på Chat Noir i Oslo 7. mai 1945 under vårrevyen "Det smaker av fugl". Rett før finalenummeret kommer Lalla Carlsen på scenen iført en hvit kjole, og med røde og blå bånd hengende ned fra livet, begynte hun å synge: "Hvorhen du går i li og fjell". Applausen ville ingen ende ta, og dagen etter var det meste stengt "på grunn av glede".
Mye av populariteten til "Norge i rødt, hvitt og blått" kan nok tilskrives en misforståelse og forveksling, der det ble hevda at sangen var "skrevet av Finn Bø 10. august 1941 og strøket av sensuren samme dag". Sangen ble kjempepopulær og spredte seg også til Grini. Seinere har både Arild Feldborg og Bias Bernhoft også blitt kreditert som medforfattere. Den sangen som faktisk ble forbudt het "Det skal lyse igjen over byen". Den var opprinnelig godkjent av forhåndssensuren, men på grunn av den overveldende publikumsreaksjonen, så ble den strøket av sensuren. Dette kommer fram i et radioprogram på NRK 9. april 1948. [1]
Ettermæle
I sin artikkel om Lalla Carlsen i Norsk biografisk leksikon beskriver Svend Erik Løken Larsen henne slik (utdrag):
| Lalla Carlsen er norsk revys mest legendariske kvinnelige stjerne, uovertruffen i sin lavmælte, intime og likevel ofte saftig folkelige fremføring av det som hun gjorde til klassisk norsk revy- og kabaretmateriale. | ||
Lalla Carlsen er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Bisettelsen fant sted fra Vestre krematorium 1. april 1967, og Aftenposten hadde fyldig omtale i sin utgave 3. april (utdrag):
| Inngangskøene og de overfylte hus, som så generøst hadde kranset hennes lange kunstnerbane, smykket også hennes siste ferd. Timer før bisettelsen skulle begynne tok de første sin oppstilling. ... Æresvakten på bårens to langsider tellet Bjørn Sand, Bias Bernhoft og Alfred Næss på den ene side, og Carsten Byhring, Dan Fosse og Rolf Just Nilsen på den andre siden. Marskalk-stavene ble båret av Leif Juster og Jens Book-Jenssen. | ||
Veien Lallakroken i bydel Frogner i Oslo ble oppkalt etter Lalla Carlsen i 1975. Hun og mannen bodde i denne gata, i «Villa Gro-Gro», fra 1930. Barnebarnet Vibeke Sæther og ektemannen overtok villaen etter hennes død, og flyttet inn i 1981. Navnet på villaen stammer fra en av Lalla Carlsens første populære viser på Chat Noir «Gro lille steinsopp, gro». Den ble fredet av Riksantikvaren i 2018.
I fødebyen Svelvik er en vei oppkalt etter henne, Lalla Carlsens vei, og i Stavanger finnes Lalla Carlsens gate.
Referanser
- ↑ Vollestad, Per: Livet på Grini under andre verdenskrig. Kagge, 2020, s. 294-295. ISBN 82-489-2644-3
Kilder og litteratur
- Aftenposten 3. april 1967. Omtale av Lalla Carlsens bisettelse.
- Larsen, Svend Erik Løken: Lalla Carlsen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 7. januar 2023 fra https://nbl.snl.no/Lalla_Carlsen
- Om Lalla Carlsen hos ballade.no .
- Vollestad, Per: Livet på Grini under andre verdenskrig. Kagge, 2020, s. 294-295. ISBN 82-489-2644-3
- Pressemelding, Riksantikvaren, 18.juni 2018: «Lalla Carlsens hjem fredet».