Larvik og Sandefjord tollsted: Forskjell mellom sideversjoner
(Lenker og nye kategorier) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Militært Situations Cart over Lade Pladsen Sandefjord tilligemed de - no-nb krt 00889.jpg|Sandefjord 1801|Juell /kilde}} | {{thumb|Militært Situations Cart over Lade Pladsen Sandefjord tilligemed de - no-nb krt 00889.jpg|Sandefjord 1801|Juell /kilde}} | ||
Mye av handelsaktiviteten i Larvik tollsted var tett knyttet opp mot godset Fritzøe og dets eier greven av Laurvig. I 1633 ble Larvik eget tollsted, men handelen fra strandstedet hadde foregått i en tid før dette. Navnet på byens eldste strøk, Tollerodden, vitner om de statlige aktørenes tilstedeværelse. I 1665 fikk stedet rettigheter som ladested under Tønsberg og i 1671 fikk byen kjøpstadsrettigheter samtidig med at Gyldenløve | Mye av handelsaktiviteten i Larvik tollsted var tett knyttet opp mot godset Fritzøe og dets eier greven av Laurvig. I 1633 ble Larvik eget tollsted, men handelen fra strandstedet hadde foregått i en tid før dette. Navnet på byens eldste strøk, Tollerodden, vitner om de statlige aktørenes tilstedeværelse. I 1665 fikk stedet rettigheter som ladested under [[Tønsberg]] og i 1671 fikk byen kjøpstadsrettigheter samtidig med at Gyldenløve kjøpte Fritzøe gods. [[Gyldenløve]] grunnla et jernverk som kom til å prege industrien og handelstrafikken i havna. Handelen foregikk i stor grad med andre norske havner hvor jernverket hentet sin jernmalm fra, stort sett [[Kragerø]] og [[Arendal]], og med [[Danmark]] hvor jernet ble eksportert til. Norge hadde monopol på å levere jern til Danmark mellom 1730 og 1794. Det ble også fraktet noe trelast fra [[Larvik]] til [[England]] og [[Frankrike]] på 1700-tallet. Kjøpmennene i Larvik hadde også et rikt utvalg av importvarer i sine kramboder. Til Larvik kom i 1786 varer som kamelullgarn, kaffebønner og kardemomme. | ||
kilder | |||
== kilder == | |||
*Snl.no/larvik | |||
*Odd Bjerke: ''Byen mellom elvene'', 1996 | |||
*Tollprotokollen 1786 | |||
| Linje 9: | Linje 13: | ||
{{historisk toll}} | {{historisk toll}} | ||
[[Kategori:Larvik | [[Kategori:Larvik kommune]] | ||
[[Kategori:Sandefjord kommune]] | |||
[[Kategori:Tollsteder]] | [[Kategori:Tollsteder]] | ||
Sideversjonen fra 29. jun. 2015 kl. 17:26
Mye av handelsaktiviteten i Larvik tollsted var tett knyttet opp mot godset Fritzøe og dets eier greven av Laurvig. I 1633 ble Larvik eget tollsted, men handelen fra strandstedet hadde foregått i en tid før dette. Navnet på byens eldste strøk, Tollerodden, vitner om de statlige aktørenes tilstedeværelse. I 1665 fikk stedet rettigheter som ladested under Tønsberg og i 1671 fikk byen kjøpstadsrettigheter samtidig med at Gyldenløve kjøpte Fritzøe gods. Gyldenløve grunnla et jernverk som kom til å prege industrien og handelstrafikken i havna. Handelen foregikk i stor grad med andre norske havner hvor jernverket hentet sin jernmalm fra, stort sett Kragerø og Arendal, og med Danmark hvor jernet ble eksportert til. Norge hadde monopol på å levere jern til Danmark mellom 1730 og 1794. Det ble også fraktet noe trelast fra Larvik til England og Frankrike på 1700-tallet. Kjøpmennene i Larvik hadde også et rikt utvalg av importvarer i sine kramboder. Til Larvik kom i 1786 varer som kamelullgarn, kaffebønner og kardemomme.
kilder
- Snl.no/larvik
- Odd Bjerke: Byen mellom elvene, 1996
- Tollprotokollen 1786
Tollister for Larvik og Sandefjord tollsted
http://toll.lokalhistorie.no/customs/CustomsLists.jsp?a=larvik%20og%20sandefjord
|
| Larvik og Sandefjord tollsted er basert på en artikkel fra prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Prosjektet har også egen hjemmeside. |