Larvik og Sandefjord tollsted

Sandefjord 1801

Foto: Juell /kilde

Mye av handelsaktiviteten i Larvik tollsted var tett knyttet opp mot godset Fritzøe og dets eier greven av Laurvig. I 1633 ble Larvik eget tollsted, men handelen fra strandstedet hadde foregått i en tid før dette. Navnet på byens eldste strøk, Tollerodden, vitner om de statlige aktørenes tilstedeværelse. I 1665 fikk stedet rettigheter som ladested under Tønsberg og i 1671 fikk byen kjøpstadsrettigheter samtidig med at Ulrik Frederik Gyldenløve kjøpte Fritzøe gods. Gyldenløve grunnla et jernverk som kom til å prege industrien og handelstrafikken i havna. Handelen foregikk i stor grad med andre norske havner hvor jernverket hentet sin jernmalm fra, stort sett Kragerø og Arendal, og med Danmark hvor jernet ble eksportert til. Norge hadde monopol på å levere jern til Danmark mellom 1730 og 1794. Det ble også fraktet noe trelast fra Larvik til England og Frankrike på 1700-tallet. Kjøpmennene i Larvik hadde også et rikt utvalg av importvarer i sine kramboder. Til Larvik kom i 1786 varer som kamelullgarn, kaffebønner og kardemomme.

Tollister for Larvik og Sandefjord tollsted

Tollister for Larvik og Sandefjord som er transkribert som del av prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister:

Nr.	Sted	År	Retning	Handel	Ant. varer
3	Larvik og Sandefjord	1754	Inn	Samlet	399
4	Larvik og Sandefjord	1754	Ut	Samlet	139
5	Larvik og Sandefjord	1756	Inn	Samlet	531
6	Larvik og Sandefjord	1756	Ut	Innenriks	81
7	Larvik og Sandefjord	1762	Inn	Samlet	438
8	Larvik og Sandefjord	1762	Ut	Samlet	102
9	Larvik og Sandefjord	1774	Inn	Utenriks	216
10	Larvik og Sandefjord	1774	Ut	Innenriks	63
11	Larvik og Sandefjord	1774	Ut	Utenriks	7
12	Larvik og Sandefjord	1786	Inn	Innenriks	274
13	Larvik og Sandefjord	1786	Inn	Utenriks	37
14	Larvik og Sandefjord	1786	Ut	Innenriks	156
15	Larvik og Sandefjord	1786	Ut	Utenriks	7

Kilder

• Larvik i Store norske leksikon.
• Odd Bjerke: Byen mellom elvene, 1996.
• Tollprotokollen 1786.