Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt til FT 1920 + noen endringer.)
Ingen redigeringsforklaring
 
(14 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 12: Linje 12:
|bilde=Leiråsen under Sæter nordre gnr. 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1962.jpg|bildetekst=Leiråsen gnr. 56/17 bak til høyre og [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)|Leiråsen gnr. 56/25]] midt i bildet. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}}
|bilde=Leiråsen under Sæter nordre gnr. 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1962.jpg|bildetekst=Leiråsen gnr. 56/17 bak til høyre og [[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/25)|Leiråsen gnr. 56/25]] midt i bildet. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}}
{{thumb|Leiråsen gnr. 56.17 Kongsvinger 1943.jpg|Leiråsen på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
{{thumb|Leiråsen gnr. 56.17 Kongsvinger 1943.jpg|Leiråsen på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s bildearkiv.}}
'''[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)|Leiråsen]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] og senere et småbruk under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig var det bare en husmannsplass her, men rundt 1850 ble det to plasser på Leiråsen. Dette var den nordligste av de to. De som kom hit da plassen ble delt, var Kristian Martinsen født 1832 og kona Eli Gundersdatter (1832 – 1884). Begge var fra [[Brandval kommune|Brandval]].
'''[[Leiråsen (Kongsvinger gnr. 56/17)|Leiråsen]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. De første årene var det bare en husmannsplass her, men rundt 1850 ble det to plasser på Leiråsen. Den som omtales her er den nordligste av de to.  


I 1865 kunne "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]", Kristian Martinsen, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre, sette 2 tønner poteter og fø 2 kuer og 3 sauer.
De som kom hit da plassen ble delt, var Kristian Martinsen født 1829 i [[Vinger leir]] og kona Eli Gundersdatter (1832 – 1884) fra [[Sletholen nordre (Kongsvinger gnr. 91/7)|Sletholen nordre under Lie]] på [[Brandval kommune|Brandval]] vestside.


Eli var alene på Leiråsen under folketellingen i 1875 sammen med sin seks barn: Martin født i 1856, Gunda i 1859, John i 1862, Karelius i 1865, Eli i 1867, Thea i 1869 og Kristian i 1873. Ekteparet skulle to år senere få sitt sjuende barn som ble døpt Albert. Husbonden Martin var ved denne folketellingen i tjeneste som ”Staldkarl” på Sæter nordre.
[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmann med jord]] Kristian Martinsen kunne i 1865 så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre, sette 2 tønner poteter og fø 2 kuer og 3 sauer. Husbonden Kristian var ved denne tellingen i tjeneste som ”Staldkarl” på Sæter nordre.


På plassen hadde de i 1875 2 kyr og 5 sauer, sådde ¼ tønne bygg og 2 tønner havre og satte 2 tønner poteter.  
Kristian er fortsatt i tjeneste hos Bottolf Engebretsen på Sæter nordre ved tellingen i 1875, og Eli er nå alene på Leiråsen  sammen med deres seks barn: Martin født i 1856, Gunda i 1859, John i 1862, Karelius i 1865, Eli i 1867, Thea i 1869 og Kristian i 1873. Martin var født på [[Linnerud under Gjølstad (Brandval vestside)|Linnerud under Gjølstad]] og de andre barna i Leiråsen. Ekteparet skulle to år etter tellingen få sitt åttende barn som ble døpt Albert.


Før 1891 har en ny familie flyttet inn på Leiråsen. Det er husmann Ole Martinsen født 1860 med kona Mathilde Hermansdatter født 1859 og datteren Helma. Mor og datter var født i Grue, mens sønnen Petter som var to år i 1891, trolig var født på Leiråsen.  
På plassen hadde de i 1875 2 kyr og 5 sauer, sådd ¼ tønne bygg og 2 tønner havre og satt 2 tønner poteter.  


Ved folketellingene fra 1900 til 1920 var denne familien her:
En ny familie flyttet inn på Leiråsen før folketellingen i 1891. Det er husmann Ole Martinsen født 1860 med kona Mathilde Hermansdatter født 1859 og datteren Helma 6 år. Mor og datter var født i Grue, mens sønnen Petter var født her på Leiråsen 8. desember 1890. Da Peter ble døpt, var navnet på moren oppgitt å være Mathilde Hansdatter.


Nillin Olsen født 1855 fra [[Kongsbråten (Brandval vestside)|Kongsbråten]] i Brandval og kona Eli Halvorsdatter (1852 – 1910) fra Nesbraaten i [[Grue kommune|Grue]]. Før de kom hit var de på [[Bratberget nordre (Brandval vestside)|Bratberget nordre]] i Brandval. De hadde barna Ole Annar født i 1887, Helma i 1885, Minda i 1887, Karsten i 1890 og Johan i 1893.
Før folketellingen i 1900 er det nok en gang en ny familien på Leiråsen: Nilin Olsen født 1855 fra [[Kongsbråten (Brandval vestside)|Kongsbråten]] i Brandval og kona Eli Halvorsdatter (1853 – 1910) fra Braaten under Lunderby i [[Grue kommune|Grue]]. Før ekteparet kom hit hadd de vært på [[Bratberget nordre (Brandval vestside)|Bratberget nordre]] i Brandval. Paret hadde barna Hilma Johanne født i 1885, Ole Annar i 1887, Minda Olivia i 1887, Karsten Hjalmar i 1890 og Johan Ragnvald i 1893.


Ved folketellingen i 1920 er Nilin enkemann, stallkar og fortsatt husmann. Sammen med han på Leiråsen borde fire barna, sønnene Karsten og Johan som gårdsarbeidere mens døtrene Helma og Minda har ansvar for hus og fjøs. I 1926 ble Nilin Olsen tildelt medalje for lang og tro tjeneste av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]].
Ved folketellingen i 1910 er Nilin enkemann, stallkar og fortsatt husmann. Sammen med han på Leiråsen bor fire av barna. Sønnene Karsten og Johan er gårdsarbeidere mens døtrene Hilma Johanne og Minda Olivia har ansvar for hus og fjøs - slik er det også ved tellingen ti år senere.


I 1934 fikk Harald Hansen Nordli (1901 – 1978) kjøpt bruket i 1934. Det ble skyldsatt fra gnr. 56/10 og fikk bruksnummer 17.  
I 1926 ble Nilin Olsen tildelt medalje for lang og tro tjeneste av [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]].


[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
Harald Hansen (1901 – 1978) fra [[Nordli under Krokenga|Nordli]] kjøpte bruket i 1934. Det ble skyldsatt fra gnr. 56/10 og fikk bruksnummer 17 og er fortsatt eier i 1950:  
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|17
|17
|Leråsen
|Leråsen
|0 mark 40 øre
|0 mark 40 øre
| Harald Nordli
|Harald Nordli
|}
|}


Harald giftet seg i 1926 med Eldbjørg Svestad (1901 – 1991) fra [[Tynset kommune|Tynset]]. De var foreldre til Else Helene Nordli født 1927 gift med Sverre Ødegård, [[Østre Gausdal kommune|Østre Gausdal]]  og Per Sigmund Nordli (1930 – 2004) gift med Dagrun Bagron født 1934 fra [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]]
Harald giftet seg i 1926 med Eldbjørg Pedersdatter (1901 – 1991) fra Svestad i [[Tynset]]. De var foreldre til Else Helene Nordli født 1927 gift med Sverre Ødegård, [[Østre Gausdal kommune|Østre Gausdal]]  og Per Sigmund Nordli (1930 – 2004) gift med Dagrun Bagron født 1934 fra [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal.]]


I 1954 overdro Harald Nordli Leiråsen til Torstein Marius Thorvaldsen [[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)|Aur]] (1900 – 1981) som var gift med Magna Emilie Andreasdatter Kjernsli (1898 – 1967). De hadde sønnen Arne Torleif Aur (1943 – 1967).
I 1954 overdro Harald Nordli Leiråsen til Torstein Marius Thorvaldsen (1900 – 1981) fra [[Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)|Aur øvre]] som var gift med Magna Emilie Andreasdatter (1898 – 1967) fra [[Tjernsli øvre under Grønnerud|Tjernsli øvre]]. De hadde sønnen Arne Torleif Aur (1943 – 1967).


==Kilder og litteratur ==
==Kilder og litteratur==
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2), side 459''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=462}}.
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 459. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=462}}
*Arbeidsdolumentet ''"Leiråsen gnr. 56/17  under Sæter nordre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
*Gravminner i Norge, DIS
*Gravminner i Norge, DIS
*{{Folketelling|pf01038039007250|Kristian Martinsen, Leeraasen|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039007250|Kristian Martinsen, Leeraasen|1865|Vinger prestegjeld|}}
Linje 51: Linje 52:
*{{Folketelling|pf01036405003232|Nilin Olsen, Leiraasen|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405003232|Nilin Olsen, Leiraasen|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405003232|Nilin Olsen, Leiraasen|1920|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405003232|Nilin Olsen, Leiraasen|1920|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360732 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 341.]
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=334997.44&lat=6682199.74&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682199.736452714&markerLon=334997.43867480534&p=Seeiendom&sok=Leir%C3%A5sen&showSelection=false Norgeskart]
{{bm}}
{{bm}}
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.24332|N|12.01960|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.24332|N|12.01960|Ø}}

Nåværende revisjon fra 1. mai 2024 kl. 13:41

Leiråsen gnr. 56/17
Leiråsen under Sæter nordre gnr. 56 bnr. 25 og 17 Kongsvinger 1962.jpg
Leiråsen gnr. 56/17 bak til høyre og Leiråsen gnr. 56/25 midt i bildet.
Alt. navn: Lerudaasen, Leraasen, Leråsen

Leiråsen nordre

Utskilt: 1934
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 56
Bnr: 17
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Leiråsen på 1940-tallet. Kongsvinger-Vinger historielags bildearkiv.

Leiråsen er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Sæter nordre i tidligere Vinger kommune. De første årene var det bare en husmannsplass her, men rundt 1850 ble det to plasser på Leiråsen. Den som omtales her er den nordligste av de to.

De som kom hit da plassen ble delt, var Kristian Martinsen født 1829 i Vinger leir og kona Eli Gundersdatter (1832 – 1884) fra Sletholen nordre under Lie på Brandval vestside.

Husmann med jord Kristian Martinsen kunne i 1865 så 1 skjeppe bygg, 2 skjepper blandkorn, 1½ tønne havre, sette 2 tønner poteter og fø 2 kuer og 3 sauer. Husbonden Kristian var ved denne tellingen i tjeneste som ”Staldkarl” på Sæter nordre.

Kristian er fortsatt i tjeneste hos Bottolf Engebretsen på Sæter nordre ved tellingen i 1875, og Eli er nå alene på Leiråsen sammen med deres seks barn: Martin født i 1856, Gunda i 1859, John i 1862, Karelius i 1865, Eli i 1867, Thea i 1869 og Kristian i 1873. Martin var født på Linnerud under Gjølstad og de andre barna i Leiråsen. Ekteparet skulle to år etter tellingen få sitt åttende barn som ble døpt Albert.

På plassen hadde de i 1875 2 kyr og 5 sauer, sådd ¼ tønne bygg og 2 tønner havre og satt 2 tønner poteter.  

En ny familie flyttet inn på Leiråsen før folketellingen i 1891. Det er husmann Ole Martinsen født 1860 med kona Mathilde Hermansdatter født 1859 og datteren Helma 6 år. Mor og datter var født i Grue, mens sønnen Petter var født her på Leiråsen 8. desember 1890. Da Peter ble døpt, var navnet på moren oppgitt å være Mathilde Hansdatter.

Før folketellingen i 1900 er det nok en gang en ny familien på Leiråsen: Nilin Olsen født 1855 fra Kongsbråten i Brandval og kona Eli Halvorsdatter (1853 – 1910) fra Braaten under Lunderby i Grue. Før ekteparet kom hit hadd de vært på Bratberget nordre i Brandval. Paret hadde barna Hilma Johanne født i 1885, Ole Annar i 1887, Minda Olivia i 1887, Karsten Hjalmar i 1890 og Johan Ragnvald i 1893.

Ved folketellingen i 1910 er Nilin enkemann, stallkar og fortsatt husmann. Sammen med han på Leiråsen bor fire av barna. Sønnene Karsten og Johan er gårdsarbeidere mens døtrene Hilma Johanne og Minda Olivia har ansvar for hus og fjøs - slik er det også ved tellingen ti år senere.

I 1926 ble Nilin Olsen tildelt medalje for lang og tro tjeneste av Det Kongelige Selskap for Norges Vel.

Harald Hansen (1901 – 1978) fra Nordli kjøpte bruket i 1934. Det ble skyldsatt fra gnr. 56/10 og fikk bruksnummer 17 og er fortsatt eier i 1950:

17 Leråsen 0 mark 40 øre Harald Nordli

Harald giftet seg i 1926 med Eldbjørg Pedersdatter (1901 – 1991) fra Svestad i Tynset. De var foreldre til Else Helene Nordli født 1927 gift med Sverre Ødegård, Østre Gausdal  og Per Sigmund Nordli (1930 – 2004) gift med Dagrun Bagron født 1934 fra Stor-Elvdal.

I 1954 overdro Harald Nordli Leiråsen til Torstein Marius Thorvaldsen (1900 – 1981) fra Aur øvre som var gift med Magna Emilie Andreasdatter (1898 – 1967) fra Tjernsli øvre. De hadde sønnen Arne Torleif Aur (1943 – 1967).

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.24332° N 12.01960° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leiråsen_(Kongsvinger_gnr._56/17)&oldid=2374143»