Aur øvre (Kongsvinger gnr. 43/29)
Aur øvre | |
---|---|
Restaurert stabbur på Aur øvre. Bua er kledd med bord av ubehandlet asp som gir den fine patinaen. Foto: Per Tore Broen (2020).
| |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 43 |
Bnr: | 29 |
Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Aur øvre er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Øiset øvre.
Første kjente bruker av Aur øvre er Ole Gulbrandsen født 1763 fra Bingen i Brandval. Han og kona Malene Arnesdatter født 1796 på Svinøre i Grue hadde før de kom til Aur vært på Hynden i Brandval hvor de fikk sønnene Arne og Kristian i 1791 og 1793. Her på Aur øvre fikk de Olia i 1797 og Gulbrand i 1798. Før 1801 flyttet familien til Svarthus under Øiset øvre hvor det ble flere barn
Omkring 1814 flytter Gulbrand Henriksens og hans familie inn på Aur nedre som hadde stått ubebodd i noen år, og fra nå av er det to husmannsplasser på Aur.
Til Aur øvre kommer før 1819 husmann Ole Olsen (1796 – 1857) født på Årneseie i Nes på Romerike og hans familie. Ole hadde i 1818 giftet seg med Mari Hansdatter (1787 – 1845) som var datter av husmann Hans Olsen på Grønnerudbakken. Ekteparet fikk sju barn: Ole i 1816, Anne i 1819, Hans i 1823, Marte i 1825, Iver 1825 d. s. år, Arne i 1831 og Mari (1834 – 1839). Ole var født på Øiset øvre og de øvrige her på Aur øvre.
Som enkemann ble Ole Olsen gift to ganger til. Hans andre kone var Olia Olsdatter (1797 – 1847) som var datter av Ole Gulbrandsen som var første kjente bruker av Aur og født her. I 1846, samme året som Ole og Olia giftet seg, kjøpte Ole Olsen plassen Aur øvre av Peder Jensen Skarnes på Øiset, Øststuen for 200 spesiedaler. Han fikk husbruksrett i skogen etter utvisning og hamn i utmarka.
Olia døde allerede året etter, og i 1849 giftet enkemann Ole Olsen seg med sin tredje kone, Marte Olsdatter (1786 – 1861) fra Rolstadsagen i Brandval. Paret fikk ingen felles barn.
Ole Olsen Aur var bygdevekter, og etter hans død, solgte arvingene plassen til Lars Larsen født på Rolstadmoen, Brandval i 1821. Lars var gift med Gunhild Olsdatter født 1827 på Odals Værk i Sør-Odal. De fikk datteren Inger i 1849 og etter en tragisk hendelse ved Svarttjernet i 1850 hvor mor og datter mistet livet, giftet Lars seg 1854 med Maren Gudmundsen født 1827 på Rolstadsagen. Her på Aur øvre fikk de barna Inger i 1854, Gulbrand i 1857, Laurits i 1859, Martin i 1862 og tvillingene Lava og Maria i 1864. Familien utvandret i mai 1865 til USA og kjøpte en farm i Willmar, Minnesota. Familien tok Baklund som familienavn, og der fikk de sønnen Carl Baklund i 1868.
Ved folketellingen 1865 sto Aur øvre ubebodd, men i 1866 har Søren Øiseth (1821 – 1879) fra Øiset nedre flyttet hit etter å ha solgt garden sin. Han hadde ti år tidligere giftet seg med Tora Hansdatter (1836 – 1898) fra Kurud. Deres fem første barn var født på Øiset nedre: Sigvart i 1856 og døde ung, Anne i 1758, Olia i 1859, Hans i 1862 og Thorvald i 1864. Her på Aur øvre fikk de Eliot i 1866, Sørine i 1868, Gurine i 1871 og Sigvart (1875 – 1880).
Ved folketellingen i 1875 er Søren og Tora på Aur som innerster sammen med fem av de ni barna. Av husdyr har familien ei ku men ingen jordvei. Siden fikk Søren kontrakt som husmann med jord.
I 1879 dør Søren, og ved tellingen i 1891 har den 29 år gamle sønnen Hans Sørensen overtatt som husmann på Aur. Sammen med han bor mora, søsteren Sørine og broren Eliot som siden utvandret til Amerika. Hans giftet seg senere i tellingsåret med Olava Gulbrandsdatter født 1868 fra Sætersæter midtre.
Neste brukere var broren Thorvald Sørensen (1864 – 1925) og kona Marthea Gundersdatter (1872 – 1935) fra Bergerbraaten under Berger nordre i Sør-Odal. De giftet seg 1895 og overtok Aur øvre før århundreskiftet. De hadde barna Ragnhild Terese født 1895, Signe i 1897, Torstein Marius i 1900, Gulbrand Adolf i 1903 og Gudrun Elida i 1907. Alle de fem barna var født på Aur og brukte Aur som familienavn.
Ved folketellingen i 1920 bor fire av barna fortsatt på Aur øvre. Dem eldste av guttene, Torstein Marius, er i fast arbeid på Grønnerud gnr. 44/2. Faren Thorvald er fortsatt husmann, mens hovedervervet hans er gårdsarbeid og tømmerhogst for Gudbrand Aslaksen Øiset på gnr. 43/7.
Våningshuset på Aur brant ned før jul 2016. Bare grunnmuren 9 × 7 m² står igjen og viser at det var kjeller under halve huset. I tillegg står i 2020 et stabbur her som har blitt brukt i forbindelse med elgjakta, og nedenfor våningshuset et vedskjul. Stabburet har en gang i tiden blitt tatt ned og tømret opp igjen. Det gjorde de ved å snu laftinga slik at innsiden av stokkene vendte utover. Gjennom mange år hadde salter fra saltebaljene smittet over på understokken. Dette resulterte i at stokken ble gnagd ned av elg, rådyr og sau. Siden ble stabburet kledd med villmarkspanel av ubehandlet asp (osp).
Se også
- Aur øvre på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
- Navnet Aur
- Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 283. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arbeidsdokumente "Aur øvre under Øiset øvre" av Finn Sollien, Kongsvinger
- Søren Sørensen, Aur i folketelling 1875 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Hans Sørens. Aur, Aur i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Torvald Sørensen, Aur i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Torvald Sørensen, Aur (plads) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Torvald Sørensen Aur, Aur i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet