Leksikon:Baroni: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Lenket og skrevet forkortelser helt ut.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Baroni'''. I Norge fantes det bare ett baroni, [[Rosendal baroni]], som ble opprettet i [[1678]] for den danske adelsmann [[Ludvig Rosenkrantz]]. Rosendal baroni besto av et stort jordegods i [[Kvinnherad]] samlet rundt setegårdene Sem, Mel og Hatteberg. Ved [[Axel Rosenkrantz]]’ død i [[1723]] falt baroniet tilbake til kronen. Det kom senere i slekten Rosencrones besittelse. Jordegodset fikk i [[1749]] status av ''[[Leksikon:stamhus|stamhus]]'' ( | '''Baroni'''. I Norge fantes det bare ett baroni, [[Rosendal baroni]], som ble opprettet i [[1678]] for den danske adelsmann [[Ludvig Rosenkrantz]]. Rosendal baroni besto av et stort jordegods i [[Kvinnherad]] samlet rundt setegårdene [[Sem setegård|Sem]], [[Mel setegård|Mel]] og [[Hatteberg setegård|Hatteberg]]. Ved [[Axel Rosenkrantz]]’ død i [[1723]] falt baroniet tilbake til kronen. Det kom senere i slekten Rosencrones besittelse. Jordegodset fikk i [[1749]] status av ''[[Leksikon:stamhus|stamhus]]'' (se dette). Familien Hoff-Rosencrone innehadde baroniet med friherrelige rettigheter fram til [[1837]], da baroniet i henhold til adelsloven av [[1821]] ble avskaffet. Godset og fideikommisskapitalen (jamfør ''[[Leksikon:fideikommiss|fideikommiss]]'') ble i [[1929]] skjenket til [[Universitetet i Oslo]] og opprettet som en egen stiftelse. | ||
Til baroniet knyttet det seg en rekke privilegier, | Til baroniet knyttet det seg en rekke privilegier, blant annet birkerett (se ''[[Leksikon:birk|birk]]''), men disse særrettene var begrenset til baroniets gods. Rosendalsgodset utgjorde en egen jurisdiksjon helt fram til [[1853]]/[[1857]]. [[Leksikon:sorenskriver|Sorenskriver]]en for [[Hardanger]] og [[Voss]] førte egne tingbøker for baroniet. Likeledes ble det ført egne fogderegnskaper for Rosendal, som også hadde egen [[Leksikon:lensmann|lensmann]]. {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
Sideversjonen fra 27. okt. 2009 kl. 09:21
Baroni. I Norge fantes det bare ett baroni, Rosendal baroni, som ble opprettet i 1678 for den danske adelsmann Ludvig Rosenkrantz. Rosendal baroni besto av et stort jordegods i Kvinnherad samlet rundt setegårdene Sem, Mel og Hatteberg. Ved Axel Rosenkrantz’ død i 1723 falt baroniet tilbake til kronen. Det kom senere i slekten Rosencrones besittelse. Jordegodset fikk i 1749 status av stamhus (se dette). Familien Hoff-Rosencrone innehadde baroniet med friherrelige rettigheter fram til 1837, da baroniet i henhold til adelsloven av 1821 ble avskaffet. Godset og fideikommisskapitalen (jamfør fideikommiss) ble i 1929 skjenket til Universitetet i Oslo og opprettet som en egen stiftelse.
Til baroniet knyttet det seg en rekke privilegier, blant annet birkerett (se birk), men disse særrettene var begrenset til baroniets gods. Rosendalsgodset utgjorde en egen jurisdiksjon helt fram til 1853/1857. Sorenskriveren for Hardanger og Voss førte egne tingbøker for baroniet. Likeledes ble det ført egne fogderegnskaper for Rosendal, som også hadde egen lensmann. S.I.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |