Lena: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(kategorirydding) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Postkort Lena 1951.jpg|Lena i 1951, omgitt av jorder. Tettstedet ligger midt i det beste jordbruksstrøket på Toten. Kornsiloen til høgre i bildet.|Normanns Kunstforlag}}</onlyinclude> | ||
{{ | {{Thumb|Lenagata Lenamarken 2009.jpg|Lenagata under Lenamarken 2009.|Svein Erik Strande}} | ||
{{ | {{Thumb|Gjøviks Blad 27091916 Skramstad.jpg|Tannlege Nils Skramstad annonserte i ''[[Gjøviks Blad]]'' 27. september 1916. Han hadde praksis på Lena fra ca. 1910 til 1919. Seinere arbeidde han i Oslo.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Lena]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Østre Toten kommune]]. Stedet ligger omkring to mil sørøst for [[Gjøvik]], og oppsto rundt 1900 som en stasjonsby på [[Skreiabanen]], ei sidelinje til [[Gjøvikbanen]]. I | <onlyinclude>'''[[Lena]]''' er et tettsted og administrasjonssenter i [[Østre Toten kommune]]. Stedet ligger omkring to mil sørøst for [[Gjøvik]], og oppsto rundt 1900 som en stasjonsby på [[Skreiabanen]], ei sidelinje til [[Gjøvikbanen]]. I 2016 hadde Lena 1202 innbyggere. Tettstedet er et handels- og servicesenter for jordbruksdistriktet omkring, og mye av næringslivet er knytta til landbruket. Lena hadde tidligere både potetmelfabrikk, [[Lena meieri|meieri]] og [[Toten brenneri|brenneri]], men nå er Felleskjøpets store anlegg den viktigste landbruksrelaterte virksomheten. | ||
Lena er også et betydelig skolested. [[Toten folkehøgskole]], [[Valle landbruksskole]], [[Lena ungdomsskole]] og [[Lena videregående skole]] ligger her. Sia 1932 har avisa [[Totens Blad]] hatt lokaler på Lena. | Lena er også et betydelig skolested. [[Toten folkehøgskole]], [[Valle landbruksskole]], [[Lena ungdomsskole]] og [[Lena videregående skole]] ligger her. Sia 1932 har avisa [[Totens Blad]] hatt lokaler på Lena. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Skreiabanen åpna i 1902, med [[Lena stasjon|stasjon på Lena]]. Rundt stasjonen vokste det i løpet av få år fram et handelssted, som tok over som økonomisk knutepunkt etter [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]], vel 1 kilometer lenger nordøst. Blant forretningene som åpna i åra 1902-05, var [[Valset (Østre Toten)|Valset]] (Narumsgården), [[Ranheim (Østre Toten)|Ranheim]] og [[Alfhaug (Østre Toten)|Alfhaug]]. Like ved stasjonen, i krysset med Lenagata, lå også Felleskjøpets lagerbygning, der Toten-bøndene henta gjødsel og kraftfôr. I 1937 ble den ruvende kornsiloen, øst for stasjonen, oppført. | Skreiabanen åpna i 1902, med [[Lena stasjon|stasjon på Lena]]. Rundt stasjonen vokste det i løpet av få år fram et handelssted, som tok over som økonomisk knutepunkt etter [[Lillo (Østre Toten)|Lillo]], vel 1 kilometer lenger nordøst. Blant forretningene som åpna i åra 1902-05, var [[Valset (Østre Toten)|Valset]] (Narumsgården), [[Ranheim (Østre Toten)|Ranheim]] og [[Alfhaug (Østre Toten)|Alfhaug]]. Like ved stasjonen, i krysset med Lenagata, lå også Felleskjøpets lagerbygning, der Toten-bøndene henta gjødsel og kraftfôr. I 1937 ble den ruvende kornsiloen, øst for stasjonen, oppført. | ||
Mesteparten av det tidlige Lena ble bygd på tomter fra matrikkelgardene [[Valle (Østre Toten)|Valle]] (gnr. 184) og [[Valleøgarden (Østre Toten)|Valleøgarden]] (gnr. 183). I 1950 var Valle stykka opp i 82 bruksnummer, mens Valleøgarden besto av 42 nummer. | Mesteparten av det tidlige Lena ble bygd på tomter fra matrikkelgardene [[Valle (gard i Østre Toten)|Valle]] (gnr. 184) og [[Valleøgarden (Østre Toten)|Valleøgarden]] (gnr. 183). I 1950 var Valle stykka opp i 82 bruksnummer, mens Valleøgarden besto av 42 nummer. | ||
== Skole- og administrasjonssentrum == | == Skole- og administrasjonssentrum == | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Sia 1920-tallet har [[Totens Sparebank]]s hovedkontor ligget på Lena, og i 1984 åpna banken sitt nye forretningsbygg i [[Lenagata]]. Lenger ned i gata ligger [[Toten Kommunale Elektrisitetsverk]]s tidligere administrasjonsbygg. Siden andre verdenskrig har [[Lensmenn i Østre Toten|lensmannen i Østre Toten]] holdt til på Lena, nå i KIWI-gården i [[Hauggata (Østre Toten)|Hauggata]], men høsten 2013 ble mesteparten av virksomheten samlokalisert med [[Vestoppland politikammer|politistasjonen på Gjøvik]]. | Sia 1920-tallet har [[Totens Sparebank]]s hovedkontor ligget på Lena, og i 1984 åpna banken sitt nye forretningsbygg i [[Lenagata]]. Lenger ned i gata ligger [[Toten Kommunale Elektrisitetsverk]]s tidligere administrasjonsbygg. Siden andre verdenskrig har [[Lensmenn i Østre Toten|lensmannen i Østre Toten]] holdt til på Lena, nå i KIWI-gården i [[Hauggata (Østre Toten)|Hauggata]], men høsten 2013 ble mesteparten av virksomheten samlokalisert med [[Vestoppland politikammer|politistasjonen på Gjøvik]]. | ||
Kommuneadministrasjonen i Østre Toten holder til i rådhuset øst på Lena. Det nåværende rådhuset ble bygd i 1960-åra, men fikk et påbygg i 2003, der folkebiblioteket flytta inn. Samtidig ble Østre Toten folkebibliotek og skolebiblioteket ved Lena videregående skole (nabobygget) slått sammen. | Kommuneadministrasjonen i Østre Toten holder til i rådhuset øst på Lena. Det nåværende rådhuset ble bygd i 1960-åra, men fikk et påbygg i 2003, der folkebiblioteket flytta inn. Samtidig ble [[Østre Toten folkebibliotek]] og skolebiblioteket ved Lena videregående skole (nabobygget) slått sammen. | ||
== Virksomheter på Lena == | == Virksomheter på Lena == | ||
{{thumb|Narumsgården.jpg|Den gamle Narumsgarden. Postkort fra Knut Borgs samling.}} | |||
*[[Alfhaug (Østre Toten)|Alfhaug]], øverst i [[Lenagata]]. Urmaker [[Nils Pedersen (1857-1930)|Nils Pedersen]] bygde i 1905 huset, med både bolig og urmakerforretning. Seinere dagligvareforretning, fra 1953 S-laget på Lena. | *[[Alfhaug (Østre Toten)|Alfhaug]], øverst i [[Lenagata]]. Urmaker [[Nils Pedersen (1857-1930)|Nils Pedersen]] bygde i 1905 huset, med både bolig og urmakerforretning. Seinere dagligvareforretning, fra 1953 S-laget på Lena. | ||
*[[Lena vinmonopol]], [[Silogata 2]], etablert i 2005. | *[[Lena vinmonopol]], [[Silogata|Silogata 2]], etablert i 2005. | ||
*[[Nils Skramstad]], tannlege på Lena ca. 1910-19. | *[[Nils Skramstad]], tannlege på Lena ca. 1910-19. | ||
*[[Jørgen Sveen]], urmaker på Lena ca. 1925-50. | |||
*[[Toten kornsilo]], Silogata 34, bygd i 1937. | |||
*[[Waseniuskafeen (Gamperæva)|Waseniuskafeen]], også kalt ''Gamperæva'', lå i nærheten av [[Lenabrua]]. Var i drift i [[mellomkrigsåra]]. | *[[Waseniuskafeen (Gamperæva)|Waseniuskafeen]], også kalt ''Gamperæva'', lå i nærheten av [[Lenabrua]]. Var i drift i [[mellomkrigsåra]]. | ||
| Linje 36: | Linje 39: | ||
Fil:Toten Kornsilo bygges 1937.jpg|Toten Kornsilo bygges (1937).{{byline|Lena Foto}} | Fil:Toten Kornsilo bygges 1937.jpg|Toten Kornsilo bygges (1937).{{byline|Lena Foto}} | ||
Fil:Lena stasjon damplok 1967.jpg|Godstog med damplok. Lena stasjon i 1967.{{byline|Hans Petter Grøner}} | Fil:Lena stasjon damplok 1967.jpg|Godstog med damplok. Lena stasjon i 1967.{{byline|Hans Petter Grøner}} | ||
Fil:17.mai på Lena.jpg|17. mai på Lena.{{byline|Sigurd Røisli|1935}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*[[Gihle, Pål]]: ''Østre Toten Bondelag 1882-1982'', Lena 1982. | *[[Gihle, Pål]]: ''Østre Toten Bondelag 1882-1982'', Lena 1982. | ||
*Listerud, John: «Stasjonsbyen Lena», i årboka ''[[Totn]]'' 2002, s. 91-101. | *Listerud, John: «Stasjonsbyen Lena», i årboka ''[[Totn]]'' 2002, s. 91-101. | ||
| Linje 47: | Linje 51: | ||
*[http://www.oa.no/nyheter/article6892378.ece OA.no, 1. oktober 2013: «Politiskiltet er tatt ned fra veggen på Lena» (lest 29. november 2013).] | *[http://www.oa.no/nyheter/article6892378.ece OA.no, 1. oktober 2013: «Politiskiltet er tatt ned fra veggen på Lena» (lest 29. november 2013).] | ||
*[http://snl.no/Lena%2Ftettsted_i_%C3%98stre_Toten Lena - tettsted i Østre Toten] i ''Store norske leksikon'' | *[http://snl.no/Lena%2Ftettsted_i_%C3%98stre_Toten Lena - tettsted i Østre Toten] i ''Store norske leksikon'' | ||
*{{SSB Tettsteder 2016}} | |||
*{{Totens bygdebok I}}, se s. 625-633. | *{{Totens bygdebok I}}, se s. 625-633. | ||
*[http://www.ostre-toten.folkebibl.no/om-folkebiblioteket.280151.no.html Østre Toten folkebibliotek: Hjemmeside (besøkt 20. november 2013).] | *[http://www.ostre-toten.folkebibl.no/om-folkebiblioteket.280151.no.html Østre Toten folkebibliotek: Hjemmeside (besøkt 20. november 2013).] | ||
| Linje 54: | Linje 59: | ||
[[Kategori:Lena| ]] | [[Kategori:Lena| ]] | ||
{{f1}} | {{f1}} | ||
{{bm}} | |||
{{artikkelkoord|60.67393|N|10.81317|Ø}} | {{artikkelkoord|60.67393|N|10.81317|Ø}} | ||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:27
Tannlege Nils Skramstad annonserte i Gjøviks Blad 27. september 1916. Han hadde praksis på Lena fra ca. 1910 til 1919. Seinere arbeidde han i Oslo.
Lena er et tettsted og administrasjonssenter i Østre Toten kommune. Stedet ligger omkring to mil sørøst for Gjøvik, og oppsto rundt 1900 som en stasjonsby på Skreiabanen, ei sidelinje til Gjøvikbanen. I 2016 hadde Lena 1202 innbyggere. Tettstedet er et handels- og servicesenter for jordbruksdistriktet omkring, og mye av næringslivet er knytta til landbruket. Lena hadde tidligere både potetmelfabrikk, meieri og brenneri, men nå er Felleskjøpets store anlegg den viktigste landbruksrelaterte virksomheten.
Lena er også et betydelig skolested. Toten folkehøgskole, Valle landbruksskole, Lena ungdomsskole og Lena videregående skole ligger her. Sia 1932 har avisa Totens Blad hatt lokaler på Lena.
Navnet kommer av Lenaelva og ble innført av NSB som navn på jernbanestasjonen i 1902.
Stasjons- og handelsby
Skreiabanen åpna i 1902, med stasjon på Lena. Rundt stasjonen vokste det i løpet av få år fram et handelssted, som tok over som økonomisk knutepunkt etter Lillo, vel 1 kilometer lenger nordøst. Blant forretningene som åpna i åra 1902-05, var Valset (Narumsgården), Ranheim og Alfhaug. Like ved stasjonen, i krysset med Lenagata, lå også Felleskjøpets lagerbygning, der Toten-bøndene henta gjødsel og kraftfôr. I 1937 ble den ruvende kornsiloen, øst for stasjonen, oppført.
Mesteparten av det tidlige Lena ble bygd på tomter fra matrikkelgardene Valle (gnr. 184) og Valleøgarden (gnr. 183). I 1950 var Valle stykka opp i 82 bruksnummer, mens Valleøgarden besto av 42 nummer.
Skole- og administrasjonssentrum
Skolene har hele tida vært en viktig del av Lena. Totens fylkesskole, den seinere folkehøgskolen, ble faktisk etablert før sjølve tettstedet, og i 1917 åpna småbrukerkolen Valle. På 1960- og 1970-tallet ble det i tillegg både folkeskole, ungdomsskole og videregående skole på Lena.
Sia 1920-tallet har Totens Sparebanks hovedkontor ligget på Lena, og i 1984 åpna banken sitt nye forretningsbygg i Lenagata. Lenger ned i gata ligger Toten Kommunale Elektrisitetsverks tidligere administrasjonsbygg. Siden andre verdenskrig har lensmannen i Østre Toten holdt til på Lena, nå i KIWI-gården i Hauggata, men høsten 2013 ble mesteparten av virksomheten samlokalisert med politistasjonen på Gjøvik.
Kommuneadministrasjonen i Østre Toten holder til i rådhuset øst på Lena. Det nåværende rådhuset ble bygd i 1960-åra, men fikk et påbygg i 2003, der folkebiblioteket flytta inn. Samtidig ble Østre Toten folkebibliotek og skolebiblioteket ved Lena videregående skole (nabobygget) slått sammen.
Virksomheter på Lena
- Alfhaug, øverst i Lenagata. Urmaker Nils Pedersen bygde i 1905 huset, med både bolig og urmakerforretning. Seinere dagligvareforretning, fra 1953 S-laget på Lena.
- Lena vinmonopol, Silogata 2, etablert i 2005.
- Nils Skramstad, tannlege på Lena ca. 1910-19.
- Jørgen Sveen, urmaker på Lena ca. 1925-50.
- Toten kornsilo, Silogata 34, bygd i 1937.
- Waseniuskafeen, også kalt Gamperæva, lå i nærheten av Lenabrua. Var i drift i mellomkrigsåra.
Galleri
Tak og tårn på Lena. Den videregående skolen og siloen.Foto: Trond Nygård (2013)
Silogata under Lenamarken 2009.Foto: Svein Erik Strande
Samvirkelaget med stubben til den kjente furua.Foto: Trond Nygård (2011)
Toten Kornsilo bygges (1937).Foto: Lena Foto
Godstog med damplok. Lena stasjon i 1967.Foto: Hans Petter Grøner
17. mai på Lena.Foto: Sigurd Røisli (1935).
Kilder og litteratur
- Gihle, Pål: Østre Toten Bondelag 1882-1982, Lena 1982.
- Listerud, John: «Stasjonsbyen Lena», i årboka Totn 2002, s. 91-101.
- Matrikkelutkastet av 1950 for Østre Toten
- Nerseth, Ole (red.): Toten og banken. Totens Sparebank 150 år, 2004, s. 247-249.
- OA.no, 1. oktober 2013: «Politiskiltet er tatt ned fra veggen på Lena» (lest 29. november 2013).
- Lena - tettsted i Østre Toten i Store norske leksikon
- Statistisk sentralbyrå: Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2016.
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, se s. 625-633.
- Østre Toten folkebibliotek: Hjemmeside (besøkt 20. november 2013).
Koordinater: 60.67393° N 10.81317° Ø