Lindesnes fyrstasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Beliggenhet: Lindesnes kommune, Vest-Agder Opprettet: 1655 Status: Automatisert og avbemannet 2003 Funksjon: Kystfyr Eier: Staten, bruk og utleie ved Stiftelsen Lindesnes Fyr Hjemm...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Beliggenhet: Lindesnes kommune, Vest-Agder
{{Infoboks fyr
| navn          = Lindesnes fyrstasjon
| bilde        =
| bildestr      =
| bildetekst    =
| altnavn      =
| oppretta      = 1655
| bygd/ombygd  =
| status        = Automatisert og avbemannet 2003
| funksjon      = Kystfyr
| type          =
| bygninger    =
| eier          = Staten, bruk og utleie ved  Stiftelsen Lindesnes Fyr
| sted          =
| kommune      = [[Lindesnes kommune]]
| fylke        = [[Vest-Agder]]
| vernestatus  = Fredet etter lov om kulturminner
| tilkomst      =
}}
'''[[Lindesnes fyrstasjon]]''' ligger på Norges sydligste fastlandspunkt, [[Neset (Lindesnes)|Neset]]. Fyrstasjonen ble opprettet i 1655, men snart nedlagt og først tent igjen i 1725. Fyrstasjonen har visuell og funksjonell forbindelse med [[Markøy fyrstasjon]] som ble tent samtidig for å unngå forveksling med Skagen fyr i Danmark. I 1822 ble det oppført et lukket kullblussfyr som var i bruk frem til 1854, da ny lykt med linseapparat ble innstallert. Fyrtårnet som er i bruk i dag er et 16,1m høyt støpejernstårn fra 1915 med linseapparatet fra 1854. Stasjonen omfatter mange bygninger fra forskjellig tid: Maskinhus, to bolighus hvorav ett er flyttet fra Markøy, uthus, tre naust, ruin av kullblussfyret og krigsminner fra 2. verdenskrig og landing. Lindesnes har meteorologisk stasjon i tillegg til fyrdriften. Fyrstasjonen ligger innenfor et område avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanen for Lindesnes. Kulturminnene fra 2. verdenskrig bidrar til å understreke stedets strategiske betydning for sjøfarten.


Opprettet: 1655
Anlegget er som landets eldste og syldligste beliggende fastlandsfyr et viktig landemerke med nasjonal symbolverdi. Ruinen av kullblussfyret og støpejernstårnet viser til sammen den historiske spennvidden i området, samt den fyrtekniske utviklingen.


Status: Automatisert og avbemannet 2003
Fyret er medlem av [[Norsk Fyrhistorisk Forening]].


Funksjon: Kystfyr
==Kilder==
 
Eier: Staten, bruk og utleie ved  Stiftelsen Lindesnes Fyr
 
Hjemmeside:[http://www.lindesnesfyr.no www.lindesnesfyr.no]
 
Vernestatus: Fredet etter lov om kulturminner
 
Medlem av Norsk Fyrhistorisk Forening
 
Tekst: Riksantikvaren
 
Lindesnes fyrstasjon ligger på Norges sydligste fastlandspunkt, Neset. Fyrstasjonen ble opprettet i 1655, men snart nedlagt og først tent igjen i 1725. Fyrstasjonen har visuell og funksjonell forbindelse med Markøy fyrstasjon som ble tent samtidig for å unngå forveksling med Skagen fyr i Danmark. I 1822 ble det oppført et lukket kullblussfyr som var i bruk frem til 1854, da ny lykt med linseapparat ble innstallert. Fyrtårnet som er i bruk i dag er et 16,1m høyt støpejernstårn fra 1915 med linseapparatet fra 1854. Stasjonen omfatter mange bygninger fra forskjellig tid: Maskinhus, to bolighus hvorav ett er flyttet fra Markøy, uthus, tre naust, ruin av kullblussfyret og krigsminner fra 2. verdenskrig og landing. Lindesnes har meteorologisk stasjon i tillegg til fyrdriften. Fyrstasjonen ligger innenfor et område avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanen for Lindesnes. Kulturminnene fra 2. verdenskrig bidrar til å understreke stedets strategiske betydning for sjøfarten.
 
Anlegget er som landets eldste og syldligste beliggende fastlandsfyr et viktig landemerke med nasjonal symbolverdi. Ruinen av kullblussfyret og støpejernstårnet viser til sammen den historiske spennvidden i området, samt den fyrtekniske utviklingen.


Se mer om norske fyrstasjoner på Norsk fyrhistorisk forenings sider [http://www.fyr.no www.fyr.no]
* {{Ellingsve 2009}}
* {{Kystverket Landsverneplan 2009}}


Se også Eli J. Ellingsve. 2007. Finn et fyr. Tapir Akademisk forlag
==Se også==


Kystverket. 2009. Landsverneplan for Maritim Infrastruktur
* Lindesnes fyrs hjemmeside:[http://www.lindesnesfyr.no www.lindesnesfyr.no]
* Norsk fyrhistorisk forenings sider [http://www.fyr.no www.fyr.no]


[[Kategori:Fyr]] [[Kategori:Sjøfart]] [[Kategori:Maritime kulturminner]] [[Kategori:Kystfyr]]
[[Kategori:Fyr]]
[[Kategori:Kystfyr]]
[[Kategori:Lindesnes kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1655]]

Sideversjonen fra 24. sep. 2013 kl. 12:02

Lindesnes fyrstasjon
Oppretta: 1655
Status: Automatisert og avbemannet 2003
Funksjon: Kystfyr
Eier: Staten, bruk og utleie ved Stiftelsen Lindesnes Fyr
Fylke: Vest-Agder
Kommune: Lindesnes kommune
Vernestatus: Fredet etter lov om kulturminner

Lindesnes fyrstasjon ligger på Norges sydligste fastlandspunkt, Neset. Fyrstasjonen ble opprettet i 1655, men snart nedlagt og først tent igjen i 1725. Fyrstasjonen har visuell og funksjonell forbindelse med Markøy fyrstasjon som ble tent samtidig for å unngå forveksling med Skagen fyr i Danmark. I 1822 ble det oppført et lukket kullblussfyr som var i bruk frem til 1854, da ny lykt med linseapparat ble innstallert. Fyrtårnet som er i bruk i dag er et 16,1m høyt støpejernstårn fra 1915 med linseapparatet fra 1854. Stasjonen omfatter mange bygninger fra forskjellig tid: Maskinhus, to bolighus hvorav ett er flyttet fra Markøy, uthus, tre naust, ruin av kullblussfyret og krigsminner fra 2. verdenskrig og landing. Lindesnes har meteorologisk stasjon i tillegg til fyrdriften. Fyrstasjonen ligger innenfor et område avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanen for Lindesnes. Kulturminnene fra 2. verdenskrig bidrar til å understreke stedets strategiske betydning for sjøfarten.

Anlegget er som landets eldste og syldligste beliggende fastlandsfyr et viktig landemerke med nasjonal symbolverdi. Ruinen av kullblussfyret og støpejernstårnet viser til sammen den historiske spennvidden i området, samt den fyrtekniske utviklingen.

Fyret er medlem av Norsk Fyrhistorisk Forening.

Kilder

  • Eli J. Ellingsve: Finn et fyr, Tapir Akademisk forlag, 2009
  • Kystverket: Landsverneplan for maritime kulturminner, 2009 (pdf)

Se også