Lorentz Wittrup Schønheyder: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(utvider)
(bilder)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Lorentz Wittrup Schønheyder.jpg|Lorentz Wittrup Schønheyder.}}
{{thumb|Aur prestegård, Akershus - Riksantikvaren-T032 01 0112.jpg|Schønheyder var bosatt på Aur prestegard.}}
'''[[Lorentz Wittrup Schønheyder]]''' (født 27. februar [[1807]], død 13. januar [[1890]]) var prest. Han var [[sokneprest i Aurskog]] i åra 1840-1878, og var i de åra en foregangsmann i landbruket i prestegjeldet.
'''[[Lorentz Wittrup Schønheyder]]''' (født 27. februar [[1807]], død 13. januar [[1890]]) var prest. Han var [[sokneprest i Aurskog]] i åra 1840-1878, og var i de åra en foregangsmann i landbruket i prestegjeldet.



Sideversjonen fra 14. jan. 2015 kl. 15:37

Lorentz Wittrup Schønheyder.
Schønheyder var bosatt på Aur prestegard.

Lorentz Wittrup Schønheyder (født 27. februar 1807, død 13. januar 1890) var prest. Han var sokneprest i Aurskog i åra 1840-1878, og var i de åra en foregangsmann i landbruket i prestegjeldet.

Ungdom

Schønheyder ble født i Haus, og var sønn av sokneprest Carl Reinhold Schønheyder og Christiane Marie Wittrup. Farfaren var biskop i Nidaros Johan Christian Schønheyder. Han vokste opp i Trondheim og Leksvik, og var elev på Trondhjems Katedralskole. Han ble teologisk student i Kristiania i 1825, og var ivrig med i Det Norske Studentersamfund, der han var styremedlem i 1829. Det året måtte han i forhør fordi han hadde vært med på Torvslaget og festen i Studentersamfundet 17. mai.

Karriere

I 1830 tok Schønheyder teologisk embetseksamen med haud, og samme år ble han konstituert som adjunkt ved Trondhjems Katedralskole, og i 1838 ble han utnevnt til samme embetet. I 1832 ble han dessuten utnevnt til personell kapellan hos soknepresten Niels Stockfleth Schultz ved Vår Frue kirke i Trondheim, og styrte embetet hans i ett år etter han var død. Deretter styrte han Hospitalspresteembetet ett år, og ble atter personell kapellan ved Vår Frue kirke hos sokneprest Bendix Støren, før han i 1840 reiste sørover til sitt nye kall som sokneprest i Aurskog prestegjeld. Dette embetet hadde han hele 38 år.

Schønheyder ble raskt sterkt engasjert i sitt nye prestegjeld, og var blant annet formann i Aurskog sogneselskap, og en foregangsmann i jordbruket.[1] Han var også formann i skolekommisjonen i Aurskog kommune, og ledet arbeidet med å etablere faste skoler i Aurskog og Blaker.

I 1847 holdt han minnetale over gardbruker og stortingsmann Anders Haneborg, en ære som var få forunt.[2]

I 1878 gikk han av med pensjon og flyttet til Kristiania, der han døde i 1890. I 1885 var han bosatt i andre etasje i Stortingsgata 22.

Familie

Schønheyder ble gift to ganger, og begge hustruene hans var døtre av generalmajor og stortingsmann Fredrik Christian Otto Hegermann (1769-1841), bror av eidsvollsmannen Diderich Hegermann. Først ble han gift 5. august 1835 med Hanna Monrad Hegermann (1805-1838), andre gang 26. mai 1839 med den yngre søstra Louise Hegermann (1807-1873).

Et av barna hans var ingeniør Otto Schønheyder (1836-1887), som tegnet både Aurskog kirke og Blaker kirke.

Fotnoter

  1. Lillevold 1968, side 287.
  2. Lillevold 1968, side 179

Litteratur

Eksterne lenker