Ludvig Olsen-Breilid: Forskjell mellom sideversjoner
m (Ludvik Olsen Breilid flyttet til Ludvig Olsen-Breilid: Feil skrivemåte jf. gravstein og dødsannonse) |
(retter skrivemåte) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Grav Breilid.jpg|Gravsteinen til Anna og | {{thumb høyre|Grav Breilid.jpg|Gravsteinen til Anna og Ludvig Olsen-Breilid, Nordlia kirkegard. Gravplassen er anlagt på grunn fra garden Breili.|Jorun Vang (2008)}}'''[[Ludvig Olsen-Breilid]]''' (f. 14/10 [[1869]] på [[Gjøvik]], død 24/8 [[1950]] i [[Østre Toten]]) var gardbruker og kommunepolitiker i Østre Toten. Breilid satt i herredsstyret i Østre Toten i periodene 1902-04, 1904-07, 1907-10 og 1916-19, innvalgt på "Næringspartiets" liste (1907-10) og sist (1916-19) på "Jordbruksinteressertes liste". Han var også medlem av byggekomiteen for [[Nordlia kirke]], som ble bygd på tomt fra garden hans, [[Breili]]. | ||
Breilid var født og oppvokst på Gjøvik, som sønn av sparebankkasserer ''Petter Olsen'' og fru ''Laura''. I 1879 kjøpte Petter Olsen garden Breili i [[Nordlia]], nord i Østre Toten. Det ble | Breilid var født og oppvokst på Gjøvik, som sønn av sparebankkasserer ''Petter Olsen'' og fru ''Laura''. I 1879 kjøpte Petter Olsen garden Breili i [[Nordlia]], nord i Østre Toten. Det ble Ludvig som skulle ta over og drive garden, og i åra 1888-90 var han elev på [[Haug landbruksskole|Haug]] i [[Vardal]]. Der bodde elevene på et slags internat, og Ludvig skreiv sjøl at han "i hele 2 aar delte værelse med gaardbruker Peder Krabys søn Nils Stockfleth Kraby." | ||
Rett etter at han var ferdig med landbruksutdanninga, måtte Breilid dessverre amputere beinet. Men med en del innleid arbeidshjelp klarte han lenge å drive Breili sjøl. Breilid var gift med ''Anna Haug'' (1879-1948), datter av en annen kommunepolitiker og innflytelsesrik nordling, nemlig [[Ole Christian Haug]]. Disse hadde ingen barn. | Rett etter at han var ferdig med landbruksutdanninga, måtte Breilid dessverre amputere beinet. Men med en del innleid arbeidshjelp klarte han lenge å drive Breili sjøl. Breilid var gift med ''Anna Haug'' (1879-1948), datter av en annen kommunepolitiker og innflytelsesrik nordling, nemlig [[Ole Christian Haug]]. Disse hadde ingen barn. | ||
Ludvig Olsen-Breilid var svært opptatt av lokalhistorie. Han skreiv oppvekstskildringer fra Gjøvik i lokalavisene, han bidrog til [[Totens bygdebok]] og var i tillegg forfatter av flere gardshistorier. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 2. aug. 2012 kl. 15:02
Mal:Thumb høyreLudvig Olsen-Breilid (f. 14/10 1869 på Gjøvik, død 24/8 1950 i Østre Toten) var gardbruker og kommunepolitiker i Østre Toten. Breilid satt i herredsstyret i Østre Toten i periodene 1902-04, 1904-07, 1907-10 og 1916-19, innvalgt på "Næringspartiets" liste (1907-10) og sist (1916-19) på "Jordbruksinteressertes liste". Han var også medlem av byggekomiteen for Nordlia kirke, som ble bygd på tomt fra garden hans, Breili.
Breilid var født og oppvokst på Gjøvik, som sønn av sparebankkasserer Petter Olsen og fru Laura. I 1879 kjøpte Petter Olsen garden Breili i Nordlia, nord i Østre Toten. Det ble Ludvig som skulle ta over og drive garden, og i åra 1888-90 var han elev på Haug i Vardal. Der bodde elevene på et slags internat, og Ludvig skreiv sjøl at han "i hele 2 aar delte værelse med gaardbruker Peder Krabys søn Nils Stockfleth Kraby."
Rett etter at han var ferdig med landbruksutdanninga, måtte Breilid dessverre amputere beinet. Men med en del innleid arbeidshjelp klarte han lenge å drive Breili sjøl. Breilid var gift med Anna Haug (1879-1948), datter av en annen kommunepolitiker og innflytelsesrik nordling, nemlig Ole Christian Haug. Disse hadde ingen barn.
Ludvig Olsen-Breilid var svært opptatt av lokalhistorie. Han skreiv oppvekstskildringer fra Gjøvik i lokalavisene, han bidrog til Totens bygdebok og var i tillegg forfatter av flere gardshistorier.
Kilder
- Folketellinga i 1875 for Gjøvik
- Folketellinga i 1900 for Østre Toten
- Folketellinga i 1910 for Østre Toten
Bibliografi
- Askjums historie, Breilid 1941.
- Gårdshistorie over Breilid gård, Østre Toten, Oslo
1939.
- "Hjulmakere", manuskript som ble trykt i Totens bygdebok I, redigert av Sigurd Røse, Oslo 1952, s. 370-373.
- Nordlien Kapell, innv. 18. januar 1901, Breilid
1946.