Ludvig Stoud Platou

Ludvig Stoud Platou (født 26. mars 1778 i Slagelse i Danmark, død 30. november 1833 i Oslo ladegård) var en danskfødt professor. Han var den første professoren i historie ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania. Han fikk ikke så stor betydning som forsker, men spilte en viktig rolle i utformingen av norsk vitenskapelig kultur, også i kraft av sine roller også som leder i embetsverket, som stortingsmann og gjennom sin sentrale rolle i Selskabet for Norges Vel.

Familie

Ludvig Stoud Platou ble gift 20. mai 1808 i Christiania med Karen Lumholtz (født 8. oktober 1785, død 25. mai1833), datter av stiftsprost Nicolai Lumholtz (1729–1819) og Kirstine Cudrio (1749–87).

De ble foreldre til blant andre borgermester i Kristiansand og Bergen Carl Nikolai Stoud Platou (1809–1888), mens datteren Louise ble mor til jusprofessor Marcus Pløen Ingstad (1837–1918).

Ved hjelp av midlene hans kone arvet etter sin far, kunne de i 1820 kjøpe Oslo ladegård som de gjorde til sin bolig.

Liv

Platou ble student i 1795, tok skoleembetseksamen i 1803 og ble deretter ansatt som adjunkt ved Christiania katedralskole. Fra 1806 var han overlærer. Etter Enevold Falsens død i 1808 overtok han utgivelsen av avisen Budstikken, som ble organ for Selskabet for Norges Vel. Platou deltok i stiftelsen av dette selskapet, og var senere med i ledelsen.

Etter opprettelsen av det norske universitetet i 1813 ble Platou utnevnt til professor i historie og statistikk, samtidig som han utførte en del av kvestors (forretningsfører) oppgaver. I 1815 ble han ekspedisjonssekretær i 4. departement (øverste administrative stilling i departementet), men beholdt halvparten av professorlønnen, ettersom han fortsatt holdt forelesninger i statsøkonomi, statistikk og geografi. Fra 1825 var han leder av regjeringens sekretariat, en embetsstilling som da ble tittulert som statssekretær, etter å ha vært konstituert i stillingen i årene 1817-1821.

Paralelt med stillingene i embetsverket, fortsatte han å undervise ved universitetet og var universitetets økonom, og beholdt en del av professorlønnen.

Platou representerte Akershus amtStortinget i 1824. Her var han formann i kirkekomiteen, og deltok i utformingen av universitetets formelle og økonomiske fundament, som ledet opp til den første universitetslov av 28. juli 1824 med navnet «Lov indeholdende Fundats for det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania».

Ludvig Stoud Platou var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1825 og av Det kongelige nordiske Oldskrift-Selskab i København. Han ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1812 og den svenske Nordstjärneorden i 1817 og til kommandør av den svenske Vasaorden i 1832.

Men han mottok mye kritikk mot hans dobbeltstilling, og dette svekket ham både fysisk og psykisk, og han døde i 1833, 55 år gammel.

Platous gate i Oslo er oppkalt etter ham. Gatenavnet eksisterte før byutvidelsen i 1857.

Kilder

Eksterne lenker