Ludvig Stoud Platou
Ludvig Stoud Platou (født 26. mars 1778 i Slagelse i Danmark, død 30. november 1833 i Oslo ladegård) var en danskfødt professor. Han var den første professoren i historie ved Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania.
Familie
Ludvig Stoud Platou var faren til embetsmannen Carl Nikolai Stoud Platou (1809–1888), mens datteren Louise ble mor til jusprofessor Marcus Pløen Ingstad (1837–1918).
Liv
Platou ble student i 1795, tok skoleembetseksamen i 1803 og ble deretter ansatt som adjunkt ved Christiania katedralskole. Fra 1806 var han overlærer. Etter Enevold Falsens død i 1808 overtok han utgivelsen av avisen Budstikken, som ble organ for Selskabet for Norges Vel. Platou deltok i stiftelsen av dette selskapet, og var senere med i ledelsen.
Etter opprettelsen av det norske universitetet i 1813 ble Platou utnevnt til professor i historie og statistikk, samtidig som han utførte en del av kvestors (forretningsfører) oppgaver. I 1815 ble han ekspedisjonssekretær i 4. departement (øverste administrative stilling i departementet), men beholdt halvparten av professorlønnen, ettersom han fortsatt holdt forelesninger i statsøkonomi, statistikk og geografi. Fra 1825 var han leder av regjeringens sekretariat, en embetsstilling som da ble tittulert som statssekretær, etter å ha vært konstiturty i stillingen i årene 1817-1821.
Platou representerte Akershus amt på Stortinget i 1824.
Ludvig Stoud Platou var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1825 og av Det kongelige nordiske Oldskrift-Selskab i København. Han ble utnevnt til ridder av Dannebrogsordenen i 1812 og den svenske Nordstjärneorden i 1817 og til kommandør av den svenske Vasaorden i 1832.
Platous gate i Oslo er oppkalt etter ham. Gatenavnet eksisterte før byutvidelsen i 1857.
Kilder
- Ludvig Stoud Platou i Norsk biografisk leksikon
- Ludvig Stoud Platou i Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. XIX, København: J. H. Schultz, 1925, s. 24