Lundsovergangen (Lillestrøm)

Lundsovergangen i Lillestrøm var i mange år en ulykkesbelastet planovergang for riksvei 22 over Hovedbanen/Dovrebanen. Med årene ble det etablert ulike former for sikring: Trafikklys, bommer med manuell operasjon fra vaktbu, fjerndirigerte bommer med og uten «nedhengsgardiner» osv.

Lundsovergangen for riksvei 22 i Lillestrøm 1955. Vaktbu og lyssignal. Lyntoget i rute fra Oslo til Trondheim.

Foto: Ragge Strand/Bildebladet NÅ/Jernbane.Net

Lundsovergangen under ombygging til undergang i 1993. Bildet er tatt av Bjørn Gunnar Kværne, som den gang hadde ansvaret for EL-installasjonen i den nye undergangen. Her er den originale overgangen flyttet noen meter nordover, mot fotografen. Den hvite flaten markerer betongdekket hvor ballasten snart blir lagt ut for de nye sporene. Den nye veibanen blir så lagt ned i den dype anleggsgropa.

Lokalt engasjement

Etter hvert som traikken og ulykkestallene økte var det mange som ønsket forandringer. Blant disse var Lillestrøm Vel- og Hagebruksforening, som bidro aktivt til å sikre overgangen med lyd, lys og sperrebom.

Anlegg av undergang

Til slutt ble saken ordnet ved anlegg av Gardermobanen, da var en løsning med undergang helt nødvendig. Anlegget ble påbegynt i 1993 og sto ferdig i 1994.

• 

  Lundsovergangen for riksvei 22 i Lillestrøm 1955.

• 

  Diesellokomotiv Di.2.812. Tatt 1993 rett utenfor sporsperre på sidesporet fra Hovedbanen. I bakgrunnen Åråsen stadion.

• 

  Pudrettvogn Lg1-11450_01-b. Restaurert av Norsk Jernbaneklubb NJK, nå på Krøderbanen museumsjernbane.

Sidespor

Noen meter nord for kryssingen grenet det av et sidespor. Det gikk opprinnelig til Oslo kommunes pudrettanlegg på Sørum gårds område ved den senere Leiraveien. Så sent som i år 1900 anskaffet Kristiania Renholdsverk 42 spesialkonstruerte jernbanevogner for frakt av pudrett til dette og andre anlegg i byens nærhet. Anlegget ble nedlagt i 1947. Sidesporet har senere i bruk for industrien som etablerte seg i området, eksempelvis General Motors som mottok store billeveranser, og senere Møller logistikk.

Viktig kontrollsted

Lundsovergangen var et sentralt punkt for okkupasjonsmaktens oppsyn med illegale transporter under andre verdenskrig, se for eksempel Carl Fredriksens Transport.

Stoppested

Gjennom en årrekke var sterke krefter i sving for å etablere et stoppested for Hovedbanen. Både økende bosetning, næringsvirksomhet og Åråsen stadion var vektige argumenter. Men stoppestedet kom aldri, og i dag er saken ikke lenger et tema.

Kilder

• Muntlig kilde og fotofremskaffing: Bjørn Gunnar Kværne
• Norsk Jernbaneklubb

Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.