Magnus Brostrup Landstad (1802–1880)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 30. mar. 2023 kl. 07:32 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Cnyborg flyttet siden Magnus Brostrup Landstad til Magnus Brostrup Landstad (1802–1880) over en omdirigering)
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen.
Foto: Oslo Museum (rundt 1870).

Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.

Landstad bodde sine første leveår i Måsøy i Finnmark, som sønn av presten Hans Landstad og Margrethe Elisabeth Schnitler. Familien flyttet til Øksnes i 1806, Vinje i 1811 og Seljord i 1819. I 1827 tok han teologisk embetseksamen, og fikk jobb som residerende kapellan i Gausdal. Han ble året etter gift med prestedatteren Wilhelmine Margrete Marie Lassen.

I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.

Fra høsten 1852 og i løpet av 1853 ga han i samarbeid med Olea Crøger og Ludvig Mathias Lindeman ut i heftevis form Norske Folkeviser, en systematisk samling av folkemusikk.

Landstads kirkesalmebog kom ut i 1861, og ble godkjent til bruk i menighetene i 1869. Den ble ved resolusjoner av 1920 og 1924 erstattet av Landstads reviderte salmebok, som var Den norske kirkes offisielle salmebok på bokmål helt til 1985.

I 1870 ble han tildelt St. Olavs Orden. Han ble rammet av slag i 1874, og flyttet til Kristiania, der han døde i 1880. Han ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund.

Landstads gate i Iladalen i Oslo fikk navn etter Magnus Brostrup Landstad i 1933. Gatenavnet var tidligere benyttet på en gatestubb ved Skovveien.

Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i Norsk Folkeminnesamling. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.

Et vitnemål om at interessen for Landstads liv og virke er utgivelsen av M.B. Landstads skrifter (fra 2012). Til nå er det kommet fire bind (i fem bøker).

Minnesmerker

Bibliografi

  • Fra salmer til skjemteviser. Red. Otto Nes. Utg. Cappelen. 1997. 299 s. ISBN 8202167116. Mal:Bokhylla
  • M. B. Landstad : skrifter 1 : Sagn. Red. Ørulf Hodne og Herleik Baklid. Utg. Novus. 2012. 298 s. ISBN 9788270996834.
  • M. B. Landstad : skrifter 2 : Sagn. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2014. 365 s. ISBN 9788270997688. Mal:Bokhylla
  • M. B. Landstad : skrifter 3 : Høytidsskikker og hverdagstradisjon. Red. Herleik Baklid og Ørnulf Hodne. Utg. Novus. 2015. 210 s. ISBN 978-82-7099-835-7.
  • M. B. Landstad : skrifter 4 : norske folkeviser : del 1 og 2. Utg. Novus. 2017. 2 b. ISBN 9788270998951
    • Del 1: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. 591 s. ISBN 978-82-7099-890-6.
    • Del 2: Red. Herleik Baklid. Utg. Novus. 2017. S. 599-1162. ISBN 978-82-7099-891-3
  • M.B. Landstads kirkesalmebok. Red. Gustav Jensen. Utg. Andaktsbokselskapet. 1969. 608 s. Mal:Bokhylla
  • Magnus Brostrup Landstads dagbok 1825-1829. Red. Sigurd Kolsrud og Ingolf Kvamen. Utg. 1950. 92 s. Mal:Bokhylla
  • Mytiske sagn fra Telemark : etterlatte opptegnelser. Utg. Forlaget Grenland. 1995. 116 s. ISBN 8290526172. Mal:Bokhylla
  • Skikker og sagn fra Telemark : etterlatte opptegnelser. Utg. Forlaget Grenland. 1996. 119 s. ISBN 8299401224. Mal:Bokhylla
  • Telemarks blodige kjemper : M.B. Landstads etterlatte opptegnelser: "Ættesagaer og sagn fra Telemarken". Red, Truls E. Nordby. Utg. Forlaget Grenland. 1997. 191 s. ISBN 8299401267. Mal:Bokhylla

Kilder