Malangen kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
<onlyinclude>'''Malangen kommune''' i [[Troms]] ble opprettet [[1. januar]] [[1871]]. Tidligere var Malangen en del av [[Balsfjord kommune]] men idet Malangen ble opprettet, ble det også overført et område fra [[Lenvik kommune]]. [[1. januar]] [[1964]] ble Malangen innlemmet i [[Balsfjord kommune]] unntatt et mindre område på [[Målsnes]] som ble overført til [[Målselv kommune]]. Innbyggertallet var da 2058 og arealet var 372 km<sup>2</sup>. Malangen hadde kommunenummer 1932. | <onlyinclude>'''Malangen kommune''' i [[Troms]] ble opprettet [[1. januar]] [[1871]]. Tidligere var Malangen en del av [[Balsfjord kommune]] men idet Malangen ble opprettet, ble det også overført et område fra [[Lenvik kommune]]. [[1. januar]] [[1964]] ble Malangen innlemmet i [[Balsfjord kommune]] unntatt et mindre område på [[Målsnes]] som ble overført til [[Målselv kommune]]. Innbyggertallet var da 2058 og arealet var 372 km<sup>2</sup>. Malangen hadde kommunenummer 1932. | ||
Gyldendals konversasjonsleksikon fra [[1933]] omtalte kommunen slik: ''“Malangen, [[herred]] og [[sogn]] i [[Balsfjord prestegjeld]], [[Troms]]. Malangen er et kystdistrikt sørvest for [[Tromsø]] på fastlandet øst for [[Malangen]] og på begge sider av Aursfjord og Nordfjord. Kystene er bratte; fjellene når i nord i Slettind 1117 m.o.h. og i sør i Mårtind 1340 m.o.h., mens landet omkring Nordfjord er et lavere åsland med myrer og småvann.” | Gyldendals konversasjonsleksikon fra [[1933]] omtalte kommunen slik: ''“Malangen, [[herred]] og [[sogn]] i [[Balsfjord prestegjeld]], [[Troms]]. Malangen er et kystdistrikt sørvest for [[Tromsø]] på fastlandet øst for [[Malangen]] og på begge sider av Aursfjord og Nordfjord. Kystene er bratte; fjellene når i nord i Slettind 1117 m.o.h. og i sør i Mårtind 1340 m.o.h., mens landet omkring Nordfjord er et lavere åsland med myrer og småvann.” | ||
Herredet har 4182 mål dyrket jord med 1081 mål åpen aker, 1376 sauer, 1072 storfe, 671 geiter og 154 hester. Bebyggelsen er spredt. Hovednæringsveier er jordbruk og fiskeri; moltemyrer. De største erhvervsgrupper av personer over 15 år: Fiske og fangst 306, gårdbrukere 223, håndverk 25, tjenere og arbeidere ved jordbruk 23, forretningsdrivende 19, industri 17 (1930). | Herredet har 4182 mål dyrket jord med 1081 mål åpen aker, 1376 sauer, 1072 storfe, 671 geiter og 154 hester. Bebyggelsen er spredt. Hovednæringsveier er jordbruk og fiskeri; moltemyrer. De største erhvervsgrupper av personer over 15 år: Fiske og fangst 306, gårdbrukere 223, håndverk 25, tjenere og arbeidere ved jordbruk 23, forretningsdrivende 19, industri 17 (1930).'' | ||
Stemmefordelingen ved stortingsvalget i 1933 og (1930): Det borgerlige samlingsparti 51 (79), [[Bondepartiet]] 24 (37), [[Venstre]] 254 (310), [[Samfundspartiet]] 7, [[Arbeiderpartiet]] 408 (264), [[Norges Kommunistiske Parti]] 15 (5). | Stemmefordelingen ved stortingsvalget i 1933 og (1930): Det borgerlige samlingsparti 51 (79), [[Bondepartiet]] 24 (37), [[Venstre]] 254 (310), [[Samfundspartiet]] 7, [[Arbeiderpartiet]] 408 (264), [[Norges Kommunistiske Parti]] 15 (5). | ||
Sideversjonen fra 10. okt. 2009 kl. 18:55
Mal:Thumb høyre Malangen kommune i Troms ble opprettet 1. januar 1871. Tidligere var Malangen en del av Balsfjord kommune men idet Malangen ble opprettet, ble det også overført et område fra Lenvik kommune. 1. januar 1964 ble Malangen innlemmet i Balsfjord kommune unntatt et mindre område på Målsnes som ble overført til Målselv kommune. Innbyggertallet var da 2058 og arealet var 372 km2. Malangen hadde kommunenummer 1932.
Gyldendals konversasjonsleksikon fra 1933 omtalte kommunen slik: “Malangen, herred og sogn i Balsfjord prestegjeld, Troms. Malangen er et kystdistrikt sørvest for Tromsø på fastlandet øst for Malangen og på begge sider av Aursfjord og Nordfjord. Kystene er bratte; fjellene når i nord i Slettind 1117 m.o.h. og i sør i Mårtind 1340 m.o.h., mens landet omkring Nordfjord er et lavere åsland med myrer og småvann.”
Herredet har 4182 mål dyrket jord med 1081 mål åpen aker, 1376 sauer, 1072 storfe, 671 geiter og 154 hester. Bebyggelsen er spredt. Hovednæringsveier er jordbruk og fiskeri; moltemyrer. De største erhvervsgrupper av personer over 15 år: Fiske og fangst 306, gårdbrukere 223, håndverk 25, tjenere og arbeidere ved jordbruk 23, forretningsdrivende 19, industri 17 (1930).
Stemmefordelingen ved stortingsvalget i 1933 og (1930): Det borgerlige samlingsparti 51 (79), Bondepartiet 24 (37), Venstre 254 (310), Samfundspartiet 7, Arbeiderpartiet 408 (264), Norges Kommunistiske Parti 15 (5).
Kommunereguleringer
| År | Hendelse |
|---|---|
| 1871 | Malangen kommune opprettes |
| 1873 | Grenseregulering, et område med 287 innbyggere overføres til Tromsøysund |
| 1891 | Grenseregulering, et område med 30 innbyggere overføres fra Målselv |
| 1964 | Malangen kommune innlemmes i Balsfjord kommune unntatt et mindre område som overføres til Målselv kommune |
Innbyggertall
| År | Innb. | Merknad |
|---|---|---|
| 1875 | 1 289 | |
| 1890 | 1 588 | |
| 1900 | 1 613 | |
| 1910 | 1 686 | |
| 1920 | 1 802 | |
| 1930 | 1 966 | |
| 1946 | 2 296 | |
| 1950 | 2 282 | |
| 1960 | 2 138 |
Kilder
- Gyldendals konversjonsleksikon, Oslo 1933.
- Postkart over Norge, Poststyret 1958.
- Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999.
- Statistisk sentralbyrå, Folketellinger [1]
- Statistisk sentralbyrå, Befolkningsendringer i kommunene [2].
- Arbeidernes leksikon bd. 5, sp. 200. Oslo 1935