Mally Carenius Haaland

Mally Carenius Haaland (døpenavn: Amalie Charlotte Carenius Halvorsen) (født 23. eller 26. mai 1882 i Fredriksvern, død 23. februar 1934 i Oslo) var skuespiller. Foreldrene var particulier Christian Carenius Halvorsen og Gunhild Marie Nilsdatter. Faren var født i Skien, mens moren var født i Solum. Datteren var oppkalt etter farmoren, Amalie Charlotte, f. Bruun. Mally var gift med skuespilleren Ingjald Haaland og moren til skuespilleren Turid Haaland.

Mally Haaland i rollen som Linda Leigh i Det er bare én måte på Det Nye Teater i 1931
Foto: Ernest Rudé

Hennes fødselsdato er noe uklar. I ministerialboka står det 23. mai 1882, og i klokkerboka står det 26. samme måned. Senere opptrer hun med både 23. og 26 som dato; 23. er oppgitt i kirkeboka ved dåpen og ved dødsfallet, og er vel det nærmeste man kommer en offisiell dato. Årstallet endrer seg også over tid; hun trakk fra et par år i folketellinga 1910 og endte opp med 1884, og ved dødsfallet står det 1887. Siden det var det som endte på gravminnet hennes er det 1887 som er oppgitt i flere biografier, men det er ingen tvil om at hun ble døpt den 19. juli 1882.

Ifølge Store norske leksikon utfoldet Mally sin dristige komiske fantasi i både løsslupne farsefigurer og faste karakterskikkelser.

Allkunne beskrev henne slik: «Mally Haaland, skodespelar med talent for både drama og komedie. Ho underheldt publikum med karakterkomikk av det absurde og groteske slaget, og spela i over 50 teaterstykke.»

I et intervju med Kitt for tidsskriftet Teaterkatten i 1928 fortalte hun om hva det var som fikk henne til å bli skuespiller: «Mitt livs drøm til jeg blev åtte år gammel var å stå i konditori. Så narret noen rampunger mig ned til Cirkus Schumann hvor man skulle ha vannpantomime. Vi ungene var klædd i gummiklær og blev plasert øverst oppe på en stang i teltet. Stangen var smurt med grønnsåpe, og med et plask datt vi i vannet, gasjen var en pinne med kandiserte frukter. Dette var min entre for publikum. Stormende applaus. Det var denne applausen som tok mig. Mine foreldre ante ikke noe. Piken hjalp mig og sa at jeg hadde vært hos hennes tante. Slik gikk det til.»

Mally leste med Anna Bloch i København. Hun var ansatt ved ulike norske teaterensembler. Mally debuterte i 1908 med Dore Laviks Skuespillerselskab. Hun spilte rollen som Gina Ekdal i Henrik Ibsens Vildanden på Vestlandske Teater i 1912. Mally turnerte i 1917 med Drabløs Teater, som ble ledet av skuespilleren Edvard Drabløs. Hun spilte da den kvinnelige hovedrollen i Jean-Baptiste Molières George Dandin, mot Drabløs i tittelrollen.

Mally spilte i 1913 rollen som Nille i Det Norske Teatrets oppsetning av Ludvig Holbergs Jeppe paa Bjerget, først på turnéen og deretter på åpningsforestillingen 6. oktober 1913 i Bøndenes Hus i Kristiania (hvor teatret holdt til den gang) med kong Haakon VII og andre dignitærer til stede. Hun alternerte mellom Det Norske Teatret og andre teatre 1913-1922, men var fast tilknyttet førstnevnte 1922–1928. Her spilte hun blant annet i 1922 rollen som Petrina i Oskar Braatens drama Ungen (Mally hadde også spilt denne rollen i teaterets oppsetning i 1915) og i 1927 rollen som Maren i Arne Garborgs skuespill Læraren. Disse to blir regnet blant hennes beste roller. Fra 1928 var Mally ansatt ved Det Nye Teater.

Hun spilte rollen som Signora i Leif Sindings stumfilm Den nye lensmanden (1926) og rollen som Mrs. Wilder i Gustaf Molanders talefilm En stille flirt (1933). Samme år medvirket Mally i en reklamefilm for Lilleborgs grønnsåpe Krystal, Pikesorger.

Hun spilte 18. april 1931 inn to deklamasjoner: Lille Per forteller om en aften i teatret og Lille Per telefonerer til mamma på fjellet i påsken. De ble utgitt på 78-platen Columbia DN 168.

Arthur Klæbo skrev i boka Edvard Drabløs. Eit liv på teatret at Mally Haaland vel var det største komiske talent som hadde vist seg på en norsk scene.

Hun døde av lungebetennelse 23. februar 1934, 51 år gammel.

Kilder

Utgående lenker