Mally Carenius Haaland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Mally Haaland i rollen som Linda Leigh i Det er bare én måte på Det Nye Teater i 1931
Foto: Ernest Rudé

Mally Carenius Haaland (døpt Amalie Charlotte Carenius Halvorsen, født 23. eller 26. mai 1882 i Fredriksvern, død 23. februar 1934 i Oslo) var skuespiller. Foreldrene var particulier Christian Carenius Halvorsen og Gunhild Marie Nilsdatter. Faren var født i Skien, mens moren var født i Solum. Datteren var oppkalt etter farmoren, Amalie Charlotte, f. Bruun. Mally var gift med skuespilleren Ingjald Haaland og moren til skuespilleren Turid Haaland.

Hennes fødselsdato er noe uklar. I ministerialboka står det 23. mai 1882, og i klokkerboka står det 26. samme måned. Senere opptrer hun med både 23. og 26 som dato; 23. er oppgitt i kirkeboka ved dåpen og ved dødsfallet, og er vel det nærmeste man kommer en offisiell dato. Årstallet endrer seg også over tid; hun trakk fra et par år i folketellinga 1910 og endte opp med 1884, og ved dødsfallet står det 1887. Siden det var det som endte på gravminnet hennes er det 1887 som er oppgitt i flere biografier, men det er ingen tvil om at hun ble døpt den 19. juli 1882.

Ifølge Store norske leksikon utfoldet Mally sin dristige komiske fantasi i både løsslupne farsefigurer og faste karakterskikkelser.

Allkunne beskrev henne slik: «Mally Haaland, skodespelar med talent for både drama og komedie. Ho underheldt publikum med karakterkomikk av det absurde og groteske slaget, og spela i over 50 teaterstykke.»

I et intervju med Kitt for tidsskriftet Teaterkatten i 1928 fortalte hun om hva det var som fikk henne til å bli skuespiller: «Mitt livs drøm til jeg blev åtte år gammel var å stå i konditori. Så narret noen rampunger mig ned til Cirkus Schumann hvor man skulle ha vannpantomime. Vi ungene var klædd i gummiklær og blev plasert øverst oppe på en stang i teltet. Stangen var smurt med grønnsåpe, og med et plask datt vi i vannet, gasjen var en pinne med kandiserte frukter. Dette var min entre for publikum. Stormende applaus. Det var denne applausen som tok mig. Mine foreldre ante ikke noe. Piken hjalp mig og sa at jeg hadde vært hos hennes tante. Slik gikk det til.»

Mally leste med Anna Bloch i København. Hun debuterte i 1908 med Dore Laviks Skuespillerselskab. Mally spilte rollen som Gina Ekdal i Henrik Ibsens Vildanden på Vestlandske Teater i 1912. Hun turnerte i 1917 med Drabløs Teater, som ble ledet av skuespilleren Edvard Drabløs. Mally spilte da den kvinnelige hovedrollen i Jean-Baptiste Molières George Dandin, mot Drabløs i tittelrollen.

Hun spilte i 1913 rollen som Nille i Det Norske Teatrets oppsetning av Ludvig Holbergs Jeppe paa Bjerget, først på turnéen og deretter på åpningsforestillingen 6. oktober 1913 i Bøndenes Hus i Kristiania (hvor teatret holdt til den gang) med kong Haakon VII og andre dignitærer til stede. Samme år spilte Mally i den svenske folkekomedien Lars-Anders og Jan-Anders.

Hun alternerte mellom Det Norske Teatret og andre teatre 1913-1922, men var fast tilknyttet førstnevnte 1922–1928. Da Det Norske Teatret satte opp storsatsingen Læraren av Arne Garborg i 1914, spilte Mally den karakterkomiske rollen som Maren dokter og fikk strålende kritikker. Hun gjentok rollen i nyoppsetningen i 1927. I 1915 hadde Oskar Braatens drama Ungen premiere på nynorsk med Mally i rollen som Petrina. Hun spilte også denne rollen i nyoppsetningen i 1922.

I 1917 satte Det Norske Teatret opp sagaspillet Kråka. Det var en skikkelig publikumsfulltreffer og var teatrets største suksess til da, med 81 framvisninger. Mally spilte rollen som trellkvinnen Grima, som hun overdrev til det groteske. Straumen (1922) handlet om klasseskiller på bygdene i gammel tid. Allkunne skrev følgende: «Her spela Haaland trollkjerring, ei rolle der ho verkeleg fekk vise sine særeigne kunstnarlege evner til å overdrive. Med masker, mimikk og manerar fekk ho publikum til å grøsse og le, og til leve seg inn i underlege skapnader.» I 1926 spilte Mally i idrettskomedien Sportsdilla, der hun imponerte i rollen som tjenestejenta, som gjorde stavsprang på riveskaftet.

Selv om Mally mest hadde utmerket seg som komedienne, spilte hun også i tragedier, slik som Bråhamaren og Mikalskyrkja (begge 1917). Stykkene, som var nyskrevne tragedier med handling fra norsk bygdeliv, fikk middelmådige kritikker. I 1923 satte Det Norske Teatret opp Leo Tolstojs krevende naturalistiske drama Myrkemakti, med karakterer fra den russiske landsbygda. Mally spilte her en birolle, som hun fikk fin omtale for. I 1924 spilte Mally en større rolle i Dangardsfolket, et dansk drama med sosial tendens, og i 1926 i Den store rolla, et finsk drama med tema fra den finske borgerkrigen.

Fra 1928 var Mally ansatt ved Det Nye Teater, hvor hun spilte i en rekke komedier, blant annet Sindlerne (1931), En liten natt-kabaret (1932) og Min kones familie (1933). Mally fikk knapt store og bærende komedieroller i de få årene, som hun virket ved teatret. Mally hadde en sentral rolle som sydame i Piker i uniform (1933).

Hun spilte rollen som Signora i Leif Sindings stumfilm Den nye lensmanden (1926) og rollen som Mrs. Wilder i Gustaf Molanders talefilm En stille flirt (1933). Samme år medvirket Mally i en reklamefilm for Lilleborgs grønnsåpe Krystal, Pikesorger.

Hun spilte 18. april 1931 inn to deklamasjoner: Lille Per forteller om en aften i teatret og Lille Per telefonerer til mamma på fjellet i påsken. De ble utgitt på 78-platen Columbia DN 168.

Arthur Klæbo skrev i boka Edvard Drabløs. Eit liv på teatret at Mally Haaland vel var det største komiske talent som hadde vist seg på en norsk scene.

Hun døde av lungebetennelse 23. februar 1934, 51 år gammel.

Kilder

Utgående lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Mally_Carenius_Haaland&oldid=1786660»