Margrethe Lorentse Chipaka: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ferdig tror jeg)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(35 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
<onlyinclude>
[[Fil:Nåtlersker ved skofabrikken Norge.jpeg|miniatyr|Nåtlersker i arbeid ved Skofabrikken Norge. Dette bildet stammer trolig fra 1930-tallet, altså etter at Margrethe hadde slutta ved fabrikken.]]
{{thumb|Nåtlersker ved skofabrikken Norge.jpeg|Nåtlersker i arbeid ved Skofabrikken Norge. Dette bildet stammer trolig fra 1930-tallet, altså etter at Margrethe hadde slutta ved fabrikken.}}
'''[[Margrethe Lorentse Chipaka]]''' (1890-1947) vokste opp i Oslo som datter av [[Samuel Chipaka]] og [[Kristine Olsdatter Chipaka]]. Hun hadde en tre år eldre storesøster, [[Samuelinde Chipaka|Samuelinde]], og en ett år yngre bror som ikke ser ut til å ha vokst opp. Ingen av Margrethes foreldre var født i Norge. Mora var svensk, og faren var afrikanskfødt, og var kommet til Lier som pleiebarn da han var liten. Foreldrene møttes i Lier, men da Margrethe ble født bodde familien på [[Sandaker (Oslo)|Sandaker]] i Oslo. På dette tidspunktet ser mora ut til å ha vært hjemmeværende, mens faren var kelner ved det trendy utestedet [[Bazarhallen]]. Gjennom Magrethes oppvekst bytta faren jobb relativt ofte, og han var alt fra havnearbeider til sirkusberider. Mora arbeida som regel som flaskeskyllerske ved [[Ringnes bryggeri]].
'''[[Margrethe Lorentse Chipaka]]''' (1890-1947) (også skrevet ''schipaka, chipakka, chipacka'') var nåtlerske, senere massør fra [[Oslo]]. Hun satt på [[Grini fangeleir|Grini]] i to omganger.  
</onlyinclude>


I 1910 døde Margrethes mor. Omtrent samtidig begynte Margrethe å arbeide som [[nåtlerske]] ved [[Skofabrikken Norge]] på [[Rodeløkka]]. Arbeidet til ei nåtlerske er å sy sammen overlæret på sko. Om overlæret er prega eller perforert er også dette nåtlerskas jobb. Margrethe ble værende ved skofabrikken i alle fall i femten år, fra 1910 til 1925. De første par åra fortsatte hun å bo i [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] 12b sammen med familien, men etter at faren døde i 1915 flytta hun og Samuelinde hvert til sitt. I 1917 bodde Margrethe i [[Falsens gate (Oslo)|Falsens gate]] 16, sammen med flere andre enslige kvinner. På 1920-tallet bodde hun i Munkedamsveien 37. Også dette ser ut til å ha vært en husholdning for enslige arbeidsfolk, men denne gangen var Margrethe husholdningas eneste kvinne<ref>Folketelling 1910. Kristiania adressebok 1916 {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081136_001 adressebok}}, 1917 {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081106_001}}, 1918 {{bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081108_001}}, 1920 er hun feilaktig omtalt som K Chipaka; 1923 {{bokhylla|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181030_001}}, 1925 {{bokhylla|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}.</ref> 
== Bakgrunn og barndom ==
<onlyinclude>Margrethe vokste opp i Oslo som datter av [[Samuel Chipaka]] og [[Kristine Olsdatter Chipaka]]. Hun hadde en tre år eldre storesøster, [[Samuelinde Chipaka|Samuelinde]], og en ett år yngre bror som døde som spebarn.  


Lakuner i adressebøkene gjør det vanskelig å vite når Margrethe slutta ved skofabrikken, men utover 30-tallet har hun begynt en ny karriere. Hun starta for seg selv som massør, fot- og skjønnhetspleier og holdt til i [[Louises gate (Oslo)|Louises gate]] 15 på [[Bislett]]. Men også på dette tidspunktet bodde hun i delt husholdning, som en av to losjerende hos bokholder [[Andreas Stangebye]] og [[Randi Stangebye|frue]].<ref>Oslo adressebok 1937 {{bokhylla|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381016_001}}</ref>  
Ingen av Margrethes foreldre var født i Norge. Mora var svensk. Faren var født av afrikanske foreldre i Cape Town,</onlyinclude><ref>Hjemstavnsforklaring fra 1891, Oslo byarkiv - skal finne ordentlig kildereferanse straks.</ref><onlyinclude> og var kommet til Lier som pleiebarn da han var liten.</onlyinclude><ref>Det er ikke oppgitt hvilket land faren kom fra, utover at han reiste via Cape Town.</ref><onlyinclude> Foreldrene møttes sannsynligvis i Lier, men da Margrethe ble født bodde familien på [[Sandaker (Oslo)|Sandaker]] i Oslo. På dette tidspunktet ser mora ut til å ha vært hjemmeværende, mens faren var kelner ved det trendy utestedet [[Bazarhallen]]. Gjennom Magrethes oppvekst bytta faren jobb relativt ofte. Han var alt fra havnearbeider til sirkusberider, og bodde også i lange perioder i utlandet. Mora arbeida som regel som flaskeskyllerske ved [[Ringnes bryggeri]].</onlyinclude>


Under andre verdenskrig ble Margrethe satt inn på [[Grini]] to ganger. Første gang hun ble arrestert var 10. september 1941. Grunnen unntakstilstanden som ble innført etter [[Melkestreiken i Oslo]]. Punkt 2 i unntakstilstanden bestemte at "Det er forbudt for den norske befolkning å ferdes ute mellom kl. 20 om kvelden og kl. 5 om morgen. Margrethe ble arrestert klokka 20:15 den dagen unntakstilstanden trådte i kraft, og fikk derfor 8 dager på Grini.<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Unntakstilstand#/media/Fil:Unntakstilstand_Osloomr%C3%A5det_1941.jpg Bokmålswikis gjengivelse av unntakstilstandens bestemmelser]. Oppsøkt 27. august 2020.</ref>  
== Arbeidsliv ==
I 1910 døde Margrethes mor. Omtrent samtidig begynte Margrethe å arbeide som [[nåtlerske]] ved [[Skofabrikken Norge]] på [[Rodeløkka]]. Arbeidet til ei nåtlerske er å sy sammen overlæret på sko. Om overlæret skal preges eller perforeres er også det nåtlerskas jobb. Margrethe ble værende ved skofabrikken i alle fall i femten år, fra 1910 til 1925. De første par åra fortsatte hun å bo i med familien, som bodde på ett rom og kjøkken i [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] 12b.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/113797/38300 Margrethe og Samuelinde i den kommunale folketellinga i 1916]. </ref> En tid etter at faren døde i 1915 flytta hun og Samuelinde hver til sitt. I 1917 bodde Margrethe i [[Falsens gate (Oslo)|Falsens gate]] 16, sammen med flere andre enslige kvinner. På 1920-tallet bodde hun i [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 37 på [[Ruseløkka]]. Også dette ser ut til å ha vært en husholdning for enslige arbeidsfolk, men denne gangen var Margrethe den eneste kvinna i boenheten.<ref>Folketelling 1910. Kristiania adressebok 1916 {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017113081136_001 adressebok}}, 1917 {{Nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081106_001}}, 1918 {{Nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081108_001}}, 1920 er hun feilaktig omtalt som K Chipaka; 1923 {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181030_001}}, 1925 {{Nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081110_001}}.</ref>


Også i 1944 hadde hun et opphold på Grini. Opphold nummer 2 var mye lenger, og varte helt fra 18. september til 3. november. Fangenummeret hennes denne gangen var 13979, men dessverre er det ingen informasjon om hva hun satt inne for.<ref>Børre R. Giertsen. Norsk fangeleksikon: Grinfangene. Cappelen 1946. Side 23. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014031024001
Lakuner i adressebøkene gjør det vanskelig å vite når Margrethe slutta ved skofabrikken, men på 30-tallet hadde hun begynt en ny karriere. Hun hadde starta for seg selv som massør, fot- og skjønnhetspleier og holdt til i [[Louises gate (Oslo)|Louises gate]] 15 på [[Bislett]]. Også på dette tidspunktet bodde hun i delt husholdning, som en av to losjerende hos bokholder [[Andreas Stangebye]] og [[Randi Stangebye|frue]].<ref>Oslo adressebok 1937 {{Nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381016_001}}</ref>
}}</ref>


Margrethe døde i 1947. Hun ble 53 år gammel.<ref>Arbeiderbladet 29.05.0947 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470529_60_120_1}}</ref>  
== Andre verdenskrig ==
[[Fil:Unntakstilstand Osloområdet 1941.JPG|miniatyr|Første gang Margrethe satt på Grini hadde hun vært ute klokka kvart over åtte.]] Under andre verdenskrig ble Margrethe satt inn på [[Grini]] to ganger. Første gang hun ble arrestert var 10. september 1941. Grunnen var unntakstilstanden som ble innført etter [[Melkestreiken i Oslo]]. Punkt 2 i unntakstilstanden bestemte at «Det er forbudt for den norske befolkning å ferdes ute mellom kl. 20 om kvelden og kl. 5 om morgen.» Margrethe ble arrestert klokka 20:15 den dagen unntakstilstanden trådte i kraft, og fikk derfor åtte dager på Grini.<ref>[[:Fil:Unntakstilstand Osloområdet 1941.JPG|Kunngjøring av unntakstilstandens regler]].</ref>
 
Også i 1944 hadde hun et opphold på Grini. Denne gangen varte oppholdet helt fra 18. september til 3. november. Fangenummeret hennes denne gangen var 13979, men dessverre er det ingen informasjon om hva hun satt inne for.<ref>Børre R. Giertsen. Norsk fangeleksikon: Grinfangene. Cappelen 1946. Side 23. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}</ref>
 
Margrethe døde i 1947. Hun ble 57 år gammel.<ref>Arbeiderbladet 29.05.1947 {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19470529_60_120_1}}</ref>


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
Linje 20: Linje 27:
<references />
<references />


{{DEFAULTSORT:Chipaka, Margrethe Lorentse}}
[[Kategori:Fødsler i 1890]]
[[Kategori:Fødsler i 1890]]
[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
Linje 26: Linje 34:
[[Kategori:Industriarbeidere]]
[[Kategori:Industriarbeidere]]
[[Kategori:Massører]]
[[Kategori:Massører]]
 
[[Kategori:Grinifanger]]
{{bhm}}
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}{{bhm}}
{{F2}}

Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:36

Nåtlersker i arbeid ved Skofabrikken Norge. Dette bildet stammer trolig fra 1930-tallet, altså etter at Margrethe hadde slutta ved fabrikken.

Margrethe Lorentse Chipaka (1890-1947) (også skrevet schipaka, chipakka, chipacka) var nåtlerske, senere massør fra Oslo. Hun satt på Grini i to omganger.


Bakgrunn og barndom

Margrethe vokste opp i Oslo som datter av Samuel Chipaka og Kristine Olsdatter Chipaka. Hun hadde en tre år eldre storesøster, Samuelinde, og en ett år yngre bror som døde som spebarn.

Ingen av Margrethes foreldre var født i Norge. Mora var svensk. Faren var født av afrikanske foreldre i Cape Town,[1] og var kommet til Lier som pleiebarn da han var liten.[2] Foreldrene møttes sannsynligvis i Lier, men da Margrethe ble født bodde familien på Sandaker i Oslo. På dette tidspunktet ser mora ut til å ha vært hjemmeværende, mens faren var kelner ved det trendy utestedet Bazarhallen. Gjennom Magrethes oppvekst bytta faren jobb relativt ofte. Han var alt fra havnearbeider til sirkusberider, og bodde også i lange perioder i utlandet. Mora arbeida som regel som flaskeskyllerske ved Ringnes bryggeri.

Arbeidsliv

I 1910 døde Margrethes mor. Omtrent samtidig begynte Margrethe å arbeide som nåtlerske ved Skofabrikken Norge på Rodeløkka. Arbeidet til ei nåtlerske er å sy sammen overlæret på sko. Om overlæret skal preges eller perforeres er også det nåtlerskas jobb. Margrethe ble værende ved skofabrikken i alle fall i femten år, fra 1910 til 1925. De første par åra fortsatte hun å bo i med familien, som bodde på ett rom og kjøkken i Helgesens gate 12b.[3] En tid etter at faren døde i 1915 flytta hun og Samuelinde hver til sitt. I 1917 bodde Margrethe i Falsens gate 16, sammen med flere andre enslige kvinner. På 1920-tallet bodde hun i Munkedamsveien 37 på Ruseløkka. Også dette ser ut til å ha vært en husholdning for enslige arbeidsfolk, men denne gangen var Margrethe den eneste kvinna i boenheten.[4]

Lakuner i adressebøkene gjør det vanskelig å vite når Margrethe slutta ved skofabrikken, men på 30-tallet hadde hun begynt en ny karriere. Hun hadde starta for seg selv som massør, fot- og skjønnhetspleier og holdt til i Louises gate 15 på Bislett. Også på dette tidspunktet bodde hun i delt husholdning, som en av to losjerende hos bokholder Andreas Stangebye og frue.[5]

Andre verdenskrig

Første gang Margrethe satt på Grini hadde hun vært ute klokka kvart over åtte.

Under andre verdenskrig ble Margrethe satt inn på Grini to ganger. Første gang hun ble arrestert var 10. september 1941. Grunnen var unntakstilstanden som ble innført etter Melkestreiken i Oslo. Punkt 2 i unntakstilstanden bestemte at «Det er forbudt for den norske befolkning å ferdes ute mellom kl. 20 om kvelden og kl. 5 om morgen.» Margrethe ble arrestert klokka 20:15 den dagen unntakstilstanden trådte i kraft, og fikk derfor åtte dager på Grini.[6]

Også i 1944 hadde hun et opphold på Grini. Denne gangen varte oppholdet helt fra 18. september til 3. november. Fangenummeret hennes denne gangen var 13979, men dessverre er det ingen informasjon om hva hun satt inne for.[7]

Margrethe døde i 1947. Hun ble 57 år gammel.[8]

Kilder og litteratur

Referanser

  1. ↑ Hjemstavnsforklaring fra 1891, Oslo byarkiv - skal finne ordentlig kildereferanse straks.
  2. ↑ Det er ikke oppgitt hvilket land faren kom fra, utover at han reiste via Cape Town.
  3. ↑ Margrethe og Samuelinde i den kommunale folketellinga i 1916.
  4. ↑ Folketelling 1910. Kristiania adressebok 1916 adressebok Digital versjon på Nettbiblioteket, 1917 Digital versjon på Nettbiblioteket, 1918 Digital versjon på Nettbiblioteket, 1920 er hun feilaktig omtalt som K Chipaka; 1923 Digital versjon på Nettbiblioteket, 1925 Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Oslo adressebok 1937 Digital versjon på Nettbiblioteket
  6. ↑ Kunngjøring av unntakstilstandens regler.
  7. ↑ Børre R. Giertsen. Norsk fangeleksikon: Grinfangene. Cappelen 1946. Side 23. Digital versjon på Nettbiblioteket
  8. ↑ Arbeiderbladet 29.05.1947 Digital versjon på Nettbiblioteket
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Margrethe_Lorentse_Chipaka&oldid=2113693»