Mariakirken (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Mariakirken Oslo.jpeg|[[Harald Sund]]s rekonstruksjon av Mariakirken.}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Mariakirken Oslo.jpeg|[[Harald Sund]]s rekonstruksjon av Mariakirken.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG|Ruinene av Mariakirken sett fra inngangen i vest mot koret i øst.|Chris Nyborg (2013)}} | {{thumb|Mariakirken i Oslo 2013 (1).JPG|Ruinene av Mariakirken sett fra inngangen i vest mot koret i øst.|Chris Nyborg (2013)}} | ||
<onlyinclude>'''Mariakirken''' var en av de eldste kirkene i [[Oslo]]. Den første kirken var antagelig en trekirke fra [[1000-tallet]]. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra [[1100-tallet]], som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell. Ruinene etter kirken er i dag synlige i [[Middelalderparken]]. | <onlyinclude>'''[[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]]''' var en av de eldste kirkene i [[Oslo]]. Den første kirken var antagelig en trekirke fra [[1000-tallet]]. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra [[1100-tallet]], som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell. Ruinene etter kirken er i dag synlige i [[Middelalderparken]]. | ||
Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor. | Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som ''Mariu kirkiu'', ''Marikirkiu'' og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med [[kor (kirkearkitektur)|kor]] og [[apsis]]. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På [[1200-tallet]] ble kirken bygget om og fikk et nytt [[gotikk|gotisk]] tårn. En ny ombygging fulgte på [[1300-tallet]]. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor. | ||
Linje 36: | Linje 36: | ||
{{Artikkelkoord|59.90341|N|10.76200|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.90341|N|10.76200|Ø}} | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] |
Nåværende revisjon fra 16. apr. 2024 kl. 11:47
Mariakirken var en av de eldste kirkene i Oslo. Den første kirken var antagelig en trekirke fra 1000-tallet. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra 1100-tallet, som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell. Ruinene etter kirken er i dag synlige i Middelalderparken.
Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som Mariu kirkiu, Marikirkiu og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med kor og apsis. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På 1200-tallet ble kirken bygget om og fikk et nytt gotisk tårn. En ny ombygging fulgte på 1300-tallet. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.
I 1314 bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.[1] Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra Bjørgvin til Oslo.
Blant de som er gravlagt i kirken er Håkon V Magnusson og dronning Eufemia, hennes far, Wislaw II av Rügen (død 1302) og Håkon VI (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i Det hellige kors' kor.
Kirken ble brent ned av svenskene under angrepet på Oslo i 1523. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved reformasjonen var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I 1542 ble den derfor revet. I 1624 ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i 1867 ledet Nicolay Nicolaysen en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av Gerhard Fischer i 1935 og Håkon Christie i 1961–1963.
Deler av arkivet fra Mariakirken er bevart som en del av De arnamagnæanske diplomer.
Bilder fra Riksantikvaren
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
- Mariakirken (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no