Marie Haug Syvertsen: Forskjell mellom sideversjoner
(om mannen Einar) |
(FT-lenker) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Marie Haug Syvertsen]]''' (født ''Haug'' 25. november 1887 i [[Vardal]], død 22. desember 1980 i [[Oslo]]) var fotografmester på [[Gjøvik]] fra 1918 til 1941. Hun drev allsidig fotovirksomhet, med interiør-, eksteriør- og portrettvirksomhet, og var i 1928 formann i Opland krets av [[Norges Fotografforbund]]. Hele arkivet hennes, på rundt 50 000 negativer, eies nå av [[Mjøsmuseet]]. | '''[[Marie Haug Syvertsen]]''' (født ''Haug'' 25. november 1887 i [[Vardal]], død 22. desember 1980 i [[Oslo]]) var fotografmester på [[Gjøvik]] fra 1918 til 1941. Hun drev allsidig fotovirksomhet, med interiør-, eksteriør- og portrettvirksomhet, og var i 1928 formann i Opland krets av [[Norges Fotografforbund]]. Hele arkivet hennes, på rundt 50 000 negativer, eies nå av [[Mjøsmuseet]]. | ||
Hun var datter av Ole Fredriksen og Kristine Larsdatter. Faren var økonom ved [[Haug landbruksskole|landbruksskolen på Haug]] i Vardal. Marie Haug | Hun var datter av Ole Fredriksen (?) og Kristine Larsdatter. Faren var økonom ved [[Haug landbruksskole|landbruksskolen på Haug]] i Vardal. Mora ble enke og startet pensjonat med spiseforretning i [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsvegen 13]] på Gjøvik, og der bodde Marie Haug i 1910. Da arbeidet hun som fotograf hos [[Hilda Julin]]. Haug gikk i lære hos både Julin og hoff-fotograf Anderson. | ||
Hun | Hun startet i 1918 Marie Haugs Atelier på Gjøvik. Hennes første lokale var i Posthusgården i [[Nedre torvgate (Gjøvik)|Nedre torvgate]]. I 1920-åra var 4-6 kvinnelige fotografer ansatt hos Haug. | ||
Marie Haug ble gift med [[Einar Syvertsen]], og firmaet skiftet navn til «Marie Haug Syvertsen». Atelieret ble flyttet til [[Storgata (Gjøvik)|Storgata 28]] i 1928 og et par år seinere til Grand Hotels hjørnelokale. Da [[Vardal Sparebank]]s nybygg sto ferdig i 1936, etablerte hun seg der med atelier og kunstforretning. | Marie Haug ble gift med [[Einar Syvertsen]], og firmaet skiftet navn til «Marie Haug Syvertsen». Atelieret ble flyttet til [[Storgata (Gjøvik)|Storgata 28]] i 1928 og et par år seinere til Grand Hotels hjørnelokale. Da [[Vardal Sparebank]]s nybygg sto ferdig i 1936, etablerte hun seg der med atelier og kunstforretning. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*''[[Aftenposten]]'', 23. desember 1980: Dødsannonse | *''[[Aftenposten]]'', 23. desember 1980: Dødsannonse | ||
*{{folketelling person|pf01036423004103|Marie Pedersen Haug|1900|Gjøvik kjøpstad}} | |||
*{{Preusfotograf|4498|Marie Haug Syvertsen}} | *{{Preusfotograf|4498|Marie Haug Syvertsen}} | ||
*Norsk fagfoto 14 (1977) : 11, s. 399 (90 år). | *Norsk fagfoto 14 (1977) : 11, s. 399 (90 år). | ||
Sideversjonen fra 9. apr. 2014 kl. 13:37
Mal:Thumb høyre Marie Haug Syvertsen (født Haug 25. november 1887 i Vardal, død 22. desember 1980 i Oslo) var fotografmester på Gjøvik fra 1918 til 1941. Hun drev allsidig fotovirksomhet, med interiør-, eksteriør- og portrettvirksomhet, og var i 1928 formann i Opland krets av Norges Fotografforbund. Hele arkivet hennes, på rundt 50 000 negativer, eies nå av Mjøsmuseet.
Hun var datter av Ole Fredriksen (?) og Kristine Larsdatter. Faren var økonom ved landbruksskolen på Haug i Vardal. Mora ble enke og startet pensjonat med spiseforretning i Trondhjemsvegen 13 på Gjøvik, og der bodde Marie Haug i 1910. Da arbeidet hun som fotograf hos Hilda Julin. Haug gikk i lære hos både Julin og hoff-fotograf Anderson.
Hun startet i 1918 Marie Haugs Atelier på Gjøvik. Hennes første lokale var i Posthusgården i Nedre torvgate. I 1920-åra var 4-6 kvinnelige fotografer ansatt hos Haug.
Marie Haug ble gift med Einar Syvertsen, og firmaet skiftet navn til «Marie Haug Syvertsen». Atelieret ble flyttet til Storgata 28 i 1928 og et par år seinere til Grand Hotels hjørnelokale. Da Vardal Sparebanks nybygg sto ferdig i 1936, etablerte hun seg der med atelier og kunstforretning.
I 1941 overlot hun forretningen til Gustav M. Behrends som hadde fått sin forretning i Steinkjer ødelagt av tyskernes bombing. Han drev firmaet til sin død i 1945, og året etter overtok Johan Holvik.
Marie Haug og Einar Syvertsen, en sentral NS-aktivist, flyttet til Oslo. Fra 1941 til 1945 var mannen redaktør for NS Månedshefte, mens sønnen Einar Haug Syvertsen redigerte billedmagasinet Munin.
Kilder
- Aftenposten, 23. desember 1980: Dødsannonse
- Mal:Folketelling person
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Marie Haug Syvertsen på Digitalt museum.
- Marie Haug Syvertsen på KulturNav
- Norsk fagfoto 14 (1977) : 11, s. 399 (90 år).
- Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket
Norland, Lissie: «Gjøviks fotohistorie», i Årbok for Gjøvik 1988, s. 90-91.
- Upublisert materiale i Preus museum (2012)
|
Marie Haug Syvertsen er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |