Maritim kulturvandring Indre Oslofjord: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(mellomlagring)
(-)
Linje 4: Linje 4:
|+
|+
!Nr
!Nr
!Område
!Sted
!Sted
!Beskrivelse
!Beskrivelse
Linje 10: Linje 9:
|-
|-
|1
|1
|
|'''[[Christiania-meridianen|Meridianen på Lindøya]]'''
|'''[[Christiania-meridianen|Meridianen på Lindøya]]'''
|Bauta med jernkors fra tidlig 1800-tall. På [[Lindøya (Oslo)|Lindøya]] står en liten, bautalignende steinvarde. Det var professor [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] som i 1833 fikk reist bautaen. Hensikten var å kunne beregne Christianias østlige lengdegrad på en mer nøyaktig måte.
|Bauta med jernkors fra tidlig 1800-tall. På [[Lindøya (Oslo)|Lindøya]] står en liten, bautalignende steinvarde. Det var professor [[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]] som i 1833 fikk reist bautaen. Hensikten var å kunne beregne Christianias østlige lengdegrad på en mer nøyaktig måte.
Linje 16: Linje 14:
|-
|-
|2
|2
|
|'''[[Hovedøya kloster|Klosterruinene på Hovedøya fra 1100-tallet]]'''
|'''[[Hovedøya kloster|Klosterruinene på Hovedøya fra 1100-tallet]]'''
|Klosterets historie går helt tilbake til 1100-tallet. Det som i dag framstår som ruiner var et klostergods fram til 1532. Nå er øyen et viktig friområde for Oslofolk.
|Klosterets historie går helt tilbake til 1100-tallet. Det som i dag framstår som ruiner var et klostergods fram til 1532. Nå er øyen et viktig friområde for Oslofolk.
Linje 22: Linje 19:
|-
|-
|3
|3
|
|'''[[Hovedøya karantenestasjon|Karantenestasjonen på Hovedøya]]'''
|'''[[Hovedøya karantenestasjon|Karantenestasjonen på Hovedøya]]'''
|På Hovedøyas sørøstlige odde finnes noen hustufter med kai. Hva er dette? Det er restene av en karantenestasjon fra 1872 som ble benyttet for ankommende skip
|På Hovedøyas sørøstlige odde finnes noen hustufter med kai. Hva er dette? Det er restene av en karantenestasjon fra 1872 som ble benyttet for ankommende skip
Linje 28: Linje 24:
|-
|-
|4
|4
|
| '''[[Krigsseilermonumentet på Bygdøy]]'''
| '''[[Krigsseilermonumentet på Bygdøy]]'''
|Krigsseilermonumentet ble avduket ved dav. Norsk Sjøfartsmuseum (nå [[Norsk Maritimt Museum]]) på Bygdøy i Oslo den 27. september 1980 av Kong Olav V. Ta en titt på kunstverket og tenk litt over historien det skal fortelle
|Krigsseilermonumentet ble avduket ved dav. Norsk Sjøfartsmuseum (nå [[Norsk Maritimt Museum]]) på Bygdøy i Oslo den 27. september 1980 av Kong Olav V. Ta en titt på kunstverket og tenk litt over historien det skal fortelle
|{{thumb|Krigsseilermonumentet på Bygdøy.JPG|Krigsseilermonumentet på Bygdøy|Chris Nyborg|2014|bredde=150}}
|
|-
|-
|5
|5
|
|'''[[Oslo Flyvehavn|Hangaren til Norges første sivile lufthavn, Gressholmen]]'''
|'''[[Oslo Flyvehavn|Hangaren til Norges første sivile lufthavn, Gressholmen]]'''
|Fra 1927 til 1939 lå Norges første og eneste internasjonale lufthavn på den lille øya Gressholmen innerst i Oslofjorden. Det var en sjøflyhavn.
|Fra 1927 til 1939 lå Norges første og eneste internasjonale lufthavn på den lille øya Gressholmen innerst i Oslofjorden. Det var en sjøflyhavn.
Linje 40: Linje 34:
|-
|-
|6
|6
|
| '''[[Nakholmen naturminne]]'''
| '''[[Nakholmen naturminne]]'''
|Nakholmen er 137 mål stor og ganske flat. Holmen ligger cirka 600 meter fra Bygdøy og cirka tre kilometer fra Rådhusplassen.
|Nakholmen er 137 mål stor og ganske flat. Holmen ligger cirka 600 meter fra Bygdøy og cirka tre kilometer fra Rådhusplassen.
Linje 46: Linje 39:
|-
|-
|7
|7
|
|'''[[Padda (Oslo)|Padda, en liten øy i Oslofjorden]]'''
|'''[[Padda (Oslo)|Padda, en liten øy i Oslofjorden]]'''
| '''Padda''' er en øy i Oslofjorden som ligger midt i Paddehavet, omkransa av Ulvøya, Malmøya og Ormøya. Paddehavet er et småbåtområde og Padda er i stor grad havn og opplagsplass for småbåter
| '''Padda''' er en øy i Oslofjorden som ligger midt i Paddehavet, omkransa av Ulvøya, Malmøya og Ormøya. Paddehavet er et småbåtområde og Padda er i stor grad havn og opplagsplass for småbåter
Linje 52: Linje 44:
|-
|-
|8
|8
|
|'''[[Ulvøybrua|Ulvøya bru fra 1928]]'''
|'''[[Ulvøybrua|Ulvøya bru fra 1928]]'''
|Ulvøybrua forbinder Ulvøya med fastlandet. Beboere på Ormøya og Malmøya har egen fastlandsforbindelse lenger nord, via Ormsundveien til Bekkelaget.
|Ulvøybrua forbinder Ulvøya med fastlandet. Beboere på Ormøya og Malmøya har egen fastlandsforbindelse lenger nord, via Ormsundveien til Bekkelaget.
Linje 58: Linje 49:
|-
|-
|9
|9
|
|'''Deponiet ved Malmøykalven'''
|'''Deponiet ved Malmøykalven'''
|Malmøya og Malmøykalven eies av Oslo kommune og forvaltes av Friluftsetaten. Deler av Malmøya og hele Malmøykalven er vernet etter naturvernloven. Giftig slam fra sjøbunnen i Indre Oslofjord har blitt dumpet i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. Hva skal vi mene om det?
|Malmøya og Malmøykalven eies av Oslo kommune og forvaltes av Friluftsetaten. Deler av Malmøya og hele Malmøykalven er vernet etter naturvernloven. Giftig slam fra sjøbunnen i Indre Oslofjord har blitt dumpet i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. Hva skal vi mene om det?
Linje 64: Linje 54:
|-
|-
|10
|10
|
|'''[[Langøyene (Oslofjorden)|Langøyene – før søppelfylling, nå badestrand]]'''
|'''[[Langøyene (Oslofjorden)|Langøyene – før søppelfylling, nå badestrand]]'''
|Langøyene har en av byens beste badestrender. Før det ble friluftsbad på Langøyene, var det en helt annen aktivitet der: I perioden 1904–1949 var det søppelfylling!
|Langøyene har en av byens beste badestrender. Før det ble friluftsbad på Langøyene, var det en helt annen aktivitet der: I perioden 1904–1949 var det søppelfylling!
Linje 70: Linje 59:
|-
|-
|11
|11
|
|'''[[Vippetangen|Amerikabåter, skøyteløp og steinhugging ved Vippetangen]]'''
|'''[[Vippetangen|Amerikabåter, skøyteløp og steinhugging ved Vippetangen]]'''
|Vippetangen er sørspissen av Akersneset i Oslo, rett sydøst for [[Akershus slott og festning]]. Navnet skriver seg fra et vippefyr som skal ha stått her i eldre tid.
|Vippetangen er sørspissen av Akersneset i Oslo, rett sydøst for [[Akershus slott og festning]]. Navnet skriver seg fra et vippefyr som skal ha stått her i eldre tid.
Linje 76: Linje 64:
|-
|-
|12
|12
|
|'''[[Middelalderens Oslo|Middelalderbyen]]'''
|'''[[Middelalderens Oslo|Middelalderbyen]]'''
|Restene fra den første bymessige bebyggelsen i Oslo ligger godt synlig i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og er vel verdt et besøk.
|Restene fra den første bymessige bebyggelsen i Oslo ligger godt synlig i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] og er vel verdt et besøk.
Linje 82: Linje 69:
|-
|-
|13
|13
|
|'''Sollerudstranda, over-ett-merke i Lysakerfjorden'''
|'''Sollerudstranda, over-ett-merke i Lysakerfjorden'''
|På [[Sollerudstranda]] innerst i [[Lysakerfjorden]] står et over-ett-merke bestående av to installasjoner med lanterner
|På [[Sollerudstranda]] innerst i [[Lysakerfjorden]] står et over-ett-merke bestående av to installasjoner med lanterner
Linje 88: Linje 74:
|-
|-
|14
|14
|
|'''[[Hvervenbukta]] med ruinene av gammelt, flott hus'''
|'''[[Hvervenbukta]] med ruinene av gammelt, flott hus'''
|En sen januarkveld i 1913 gikk unik christianiahistorie opp i flammer. Hovedbygningen på [[Stubljan]] (Ljansgodset) brant ned til grunnen og bare strandpaviljongen og driftsbygningen unngikk flammene.
|En sen januarkveld i 1913 gikk unik christianiahistorie opp i flammer. Hovedbygningen på [[Stubljan]] (Ljansgodset) brant ned til grunnen og bare strandpaviljongen og driftsbygningen unngikk flammene.
Linje 94: Linje 79:
|-
|-
|15
|15
|
|'''[[Gjersjøelva]], ved nordenden av [[Gjersjøen]]'''
|'''[[Gjersjøelva]], ved nordenden av [[Gjersjøen]]'''
|Gjersjøelva renner ut fra nordenden av Gjersjøen. Elva er ca. 2,5 km lang med utløp i Bunnefjorden. Her er det mye historie og en kan lett fornemme all den aktivitet som her har funnet sted
|Gjersjøelva renner ut fra nordenden av Gjersjøen. Elva er ca. 2,5 km lang med utløp i Bunnefjorden. Her er det mye historie og en kan lett fornemme all den aktivitet som her har funnet sted
Linje 100: Linje 84:
|-
|-
|16
|16
|
| '''[[Oslo havnelager]]'''
| '''[[Oslo havnelager]]'''
|[[Oslo havnelager]] er et monument over sjøfartens enorme utvikling under og etter første verdenskrig. Det ble oppført i perioden 1916-1920.
|[[Oslo havnelager]] er et monument over sjøfartens enorme utvikling under og etter første verdenskrig. Det ble oppført i perioden 1916-1920.
Linje 106: Linje 89:
|-
|-
|17
|17
|
|'''[[Oslo rådhus|Rådhuset]]'''
|'''[[Oslo rådhus|Rådhuset]]'''
|I 1915 lanserte den nylig avgåtte ordfører i Kristiania, [[Hieronymus Heyerdahl (1867-1959)|Hieronymus Heyerdahl]], ideen om et [[Oslo rådhus|rådhus]] i [[Pipervika]]. Hele 44 utkast kom inn i den første av to konkurranserunder. Det tok imidlertid noen år før bygningen ble ferdigstilt.
|I 1915 lanserte den nylig avgåtte ordfører i Kristiania, [[Hieronymus Heyerdahl (1867-1959)|Hieronymus Heyerdahl]], ideen om et [[Oslo rådhus|rådhus]] i [[Pipervika]]. Hele 44 utkast kom inn i den første av to konkurranserunder. Det tok imidlertid noen år før bygningen ble ferdigstilt.
Linje 112: Linje 94:
|-
|-
|18
|18
|
| '''[[Akershus festning og slott]]'''
| '''[[Akershus festning og slott]]'''
|Du visste kanskje ikke at Norge har et eget slott, et slott som er 700 år gammelt? Dra til [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] og bli bedre kjent med en viktig del av Oslos kulturhistorie.
|Du visste kanskje ikke at Norge har et eget slott, et slott som er 700 år gammelt? Dra til [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] og bli bedre kjent med en viktig del av Oslos kulturhistorie.
Linje 118: Linje 99:
|-
|-
|19
|19
|
| '''[[Dyna fyr]]'''
| '''[[Dyna fyr]]'''
|Dyna fyr er trolig Oslos mest kjente sjømerke. Fyret ligger på skjæret Dyna rett utenfor Bygdøy. Med beliggenhet midt i leia for båttrafikken fra indre havn har fyret i en årrekke hatt en viktig funksjon.
|Dyna fyr er trolig Oslos mest kjente sjømerke. Fyret ligger på skjæret Dyna rett utenfor Bygdøy. Med beliggenhet midt i leia for båttrafikken fra indre havn har fyret i en årrekke hatt en viktig funksjon.
|{{thumb|Dyna fyr Oslo 2012.jpg|Dyna fyr (2012).}}
|
|-
|-
|20
|20
|
| '''Norges første elektriske fyr, [[Heggholmen fyr]] fra 1928'''
| '''Norges første elektriske fyr, [[Heggholmen fyr]] fra 1928'''
|I 1827 ble det inngått en avtale mellom styrmann Svend Iversen og Havnevesenet om at Iversen skulle ha en fyrlampe i huset sitt. Slik starter historien om fyret på Heggholmen.
|I 1827 ble det inngått en avtale mellom styrmann Svend Iversen og Havnevesenet om at Iversen skulle ha en fyrlampe i huset sitt. Slik starter historien om fyret på Heggholmen.
Linje 130: Linje 109:
|-
|-
|21
|21
|
|'''[[Kavringen fyr]]'''
|'''[[Kavringen fyr]]'''
|Kavringen fyr, beliggende på Søndre Kavringdynga, er med sitt karakteristiske tårn et markant og godt synlig innslag i havnelandskapet mellom Hovedøya og Pipervika i indre havn.
|Kavringen fyr, beliggende på Søndre Kavringdynga, er med sitt karakteristiske tårn et markant og godt synlig innslag i havnelandskapet mellom Hovedøya og Pipervika i indre havn.
Linje 136: Linje 114:
|-
|-
|22
|22
|
|'''[[Bygdøy sjøbad]]'''
|'''[[Bygdøy sjøbad]]'''
|På nordvestsiden av Bygdøy, innenfor Killingen, ligger det som en gang var Bygdøy sjøbad. Badet ble anlagt 1880 av Kongsgården.
|På nordvestsiden av Bygdøy, innenfor Killingen, ligger det som en gang var Bygdøy sjøbad. Badet ble anlagt 1880 av Kongsgården.
Linje 142: Linje 119:
|-
|-
|23
|23
|
|Lille og Store Herbern
|Lille og Store Herbern
|
|
Linje 148: Linje 124:
|-
|-
|24
|24
|
|Killingen
|Killingen
|
|
Linje 154: Linje 129:
|-
|-
|25
|25
|
|Bleikøya
|Bleikøya
|
|
Linje 160: Linje 134:
|-
|-
|26
|26
|
|Kobbernaglen fyr
|Kobbernaglen fyr
|
|
Linje 166: Linje 139:
|-
|-
|27
|27
|
|Galten lanterne
|Galten lanterne
|
|
Linje 172: Linje 144:
|-
|-
|28
|28
|
|Direktørboligen på Husbergøya
|Direktørboligen på Husbergøya
|
|
Linje 178: Linje 149:
|-
|-
|29
|29
|
|Søndre Langåra
|Søndre Langåra
|
|
Linje 184: Linje 154:
|-
|-
|30
|30
|
|Kavringen
|Kavringen
|
|
Linje 190: Linje 159:
|-
|-
|31
|31
|
|Steilene
|Steilene
|
|
Linje 196: Linje 164:
|-
|-
|32
|32
|
|Ingierstrand bad
|Ingierstrand bad
|
|

Sideversjonen fra 1. okt. 2019 kl. 10:37

Maritim kulturvandring

Maritim kulturvandring for indre Oslofjord laget av Kystlaget Viken. Løypa besøker 32 kulturminner på øyene, holmer og langs strandkanten og er beregnet for bruk av båt som framkomstmiddel.

Nr Sted Beskrivelse Foto
1 Meridianen på Lindøya Bauta med jernkors fra tidlig 1800-tall. På Lindøya står en liten, bautalignende steinvarde. Det var professor Christopher Hansteen som i 1833 fikk reist bautaen. Hensikten var å kunne beregne Christianias østlige lengdegrad på en mer nøyaktig måte.
2 Klosterruinene på Hovedøya fra 1100-tallet Klosterets historie går helt tilbake til 1100-tallet. Det som i dag framstår som ruiner var et klostergods fram til 1532. Nå er øyen et viktig friområde for Oslofolk.
3 Karantenestasjonen på Hovedøya På Hovedøyas sørøstlige odde finnes noen hustufter med kai. Hva er dette? Det er restene av en karantenestasjon fra 1872 som ble benyttet for ankommende skip
4 Krigsseilermonumentet på Bygdøy Krigsseilermonumentet ble avduket ved dav. Norsk Sjøfartsmuseum (nå Norsk Maritimt Museum) på Bygdøy i Oslo den 27. september 1980 av Kong Olav V. Ta en titt på kunstverket og tenk litt over historien det skal fortelle
5 Hangaren til Norges første sivile lufthavn, Gressholmen Fra 1927 til 1939 lå Norges første og eneste internasjonale lufthavn på den lille øya Gressholmen innerst i Oslofjorden. Det var en sjøflyhavn.
6 Nakholmen naturminne Nakholmen er 137 mål stor og ganske flat. Holmen ligger cirka 600 meter fra Bygdøy og cirka tre kilometer fra Rådhusplassen.
7 Padda, en liten øy i Oslofjorden Padda er en øy i Oslofjorden som ligger midt i Paddehavet, omkransa av Ulvøya, Malmøya og Ormøya. Paddehavet er et småbåtområde og Padda er i stor grad havn og opplagsplass for småbåter
8 Ulvøya bru fra 1928 Ulvøybrua forbinder Ulvøya med fastlandet. Beboere på Ormøya og Malmøya har egen fastlandsforbindelse lenger nord, via Ormsundveien til Bekkelaget.
9 Deponiet ved Malmøykalven Malmøya og Malmøykalven eies av Oslo kommune og forvaltes av Friluftsetaten. Deler av Malmøya og hele Malmøykalven er vernet etter naturvernloven. Giftig slam fra sjøbunnen i Indre Oslofjord har blitt dumpet i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven. Hva skal vi mene om det?
10 Langøyene – før søppelfylling, nå badestrand Langøyene har en av byens beste badestrender. Før det ble friluftsbad på Langøyene, var det en helt annen aktivitet der: I perioden 1904–1949 var det søppelfylling!
11 Amerikabåter, skøyteløp og steinhugging ved Vippetangen Vippetangen er sørspissen av Akersneset i Oslo, rett sydøst for Akershus slott og festning. Navnet skriver seg fra et vippefyr som skal ha stått her i eldre tid.
12 Middelalderbyen Restene fra den første bymessige bebyggelsen i Oslo ligger godt synlig i Gamlebyen og er vel verdt et besøk.
13 Sollerudstranda, over-ett-merke i Lysakerfjorden Sollerudstranda innerst i Lysakerfjorden står et over-ett-merke bestående av to installasjoner med lanterner
14 Hvervenbukta med ruinene av gammelt, flott hus En sen januarkveld i 1913 gikk unik christianiahistorie opp i flammer. Hovedbygningen på Stubljan (Ljansgodset) brant ned til grunnen og bare strandpaviljongen og driftsbygningen unngikk flammene.
15 Gjersjøelva, ved nordenden av Gjersjøen Gjersjøelva renner ut fra nordenden av Gjersjøen. Elva er ca. 2,5 km lang med utløp i Bunnefjorden. Her er det mye historie og en kan lett fornemme all den aktivitet som her har funnet sted
16 Oslo havnelager Oslo havnelager er et monument over sjøfartens enorme utvikling under og etter første verdenskrig. Det ble oppført i perioden 1916-1920.
17 Rådhuset I 1915 lanserte den nylig avgåtte ordfører i Kristiania, Hieronymus Heyerdahl, ideen om et rådhus i Pipervika. Hele 44 utkast kom inn i den første av to konkurranserunder. Det tok imidlertid noen år før bygningen ble ferdigstilt.
18 Akershus festning og slott Du visste kanskje ikke at Norge har et eget slott, et slott som er 700 år gammelt? Dra til Akershus festning og bli bedre kjent med en viktig del av Oslos kulturhistorie.
19 Dyna fyr Dyna fyr er trolig Oslos mest kjente sjømerke. Fyret ligger på skjæret Dyna rett utenfor Bygdøy. Med beliggenhet midt i leia for båttrafikken fra indre havn har fyret i en årrekke hatt en viktig funksjon.
20 Norges første elektriske fyr, Heggholmen fyr fra 1928 I 1827 ble det inngått en avtale mellom styrmann Svend Iversen og Havnevesenet om at Iversen skulle ha en fyrlampe i huset sitt. Slik starter historien om fyret på Heggholmen.
21 Kavringen fyr Kavringen fyr, beliggende på Søndre Kavringdynga, er med sitt karakteristiske tårn et markant og godt synlig innslag i havnelandskapet mellom Hovedøya og Pipervika i indre havn.
22 Bygdøy sjøbad På nordvestsiden av Bygdøy, innenfor Killingen, ligger det som en gang var Bygdøy sjøbad. Badet ble anlagt 1880 av Kongsgården.
23 Lille og Store Herbern
24 Killingen
25 Bleikøya
26 Kobbernaglen fyr
27 Galten lanterne
28 Direktørboligen på Husbergøya
29 Søndre Langåra
30 Kavringen
31 Steilene
32 Ingierstrand bad

Eksterne lenker


Valknute Kaar 2009.gif Hele eller deler av Maritim kulturvandring Indre Oslofjord er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.