Marta Hoffmann: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(just) |
||
(14 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Marta | <onlyinclude>{{thumb|NF.06566-003.jpg|Konservator Marta Hoffmann ved sitt skrivebord på Norsk Folkemuseum sommeren 1961.|Unni Fürst/Norsk Folkemuseum.}}'''[[Marta Hoffmann]]''' (fødd 10. juli 1913 på [[Jæren]], daud 15. februar 2001) var kunsthistorikar og konservator. Gjennom sitt arbeid på [[Norsk Folkemuseum]] var ho personen som konkretiserte ideen om ei vidareføring av ''[[Ord og Sed]]'', og ho vert ofte omtala som ho som la "grunnsteinen" for [[Norsk etnologisk gransking]] (NEG).</onlyinclude> | ||
== Liv og | == Liv og virke == | ||
Hoffmann tok magistergrad i kunsthistorie hausten 1939, med [[jærhuset]] som emne. | Hoffmann tok magistergrad i kunsthistorie hausten 1939, med [[Jærhus|jærhuset]] som emne. | ||
Ho arbeidde for [[Hilmar Stigum]] på [[Norsk Folkemuseum]] fra januar 1940 | Ho arbeidde for [[Hilmar Stigum]] på [[Norsk Folkemuseum]] fra januar 1940; fyrst som voluntør, men ho gjekk over i lønna arbeide frå 1941 og fekk tittelen [[amanuensis]]. Frå 1943 vart Hoffmann formelt tilsett som konservator, med [[reiskap]]ar, [[handverk]] og [[landbruk]] som arbeidsområde. i 1945 og 1946 gjorde Marta reiser til [[København]] og [[Stockholm]] for å undersøkje korleis dei utførte arbeid med spørjelister. Funna og ideene derfrå tok ho med seg tilbake til [[Norsk folkemuseum|Norsk Folkemuseum]] og [[Hans Jacob Aall (1869–1946)|Hans Jacob Aall]], og trykte seinare i 1946 ein presentasjon av ideen om NEG. Allereie i august 1946 vart [[NEG]] skipa formelt basert på dette, med Hoffmann som sækretær for tilskipingskomitéen. | ||
== Folkeminnesamlar == | == Folkeminnesamlar == | ||
Som ein del av feltarbeidet til magistergraden, sykla Hoffmann rundt på [[Jæren]] i tre sumarar og samla inn eit omfangsrikt materiale om | Som ein del av feltarbeidet til magistergraden, sykla Hoffmann rundt på [[Jæren]] i tre sumarar og samla inn eit omfangsrikt materiale om jærhusa. | ||
Som folkeminnesamlar hjå [[NEG]], signerte Hoffmann | Som folkeminnesamlar hjå [[NEG]], signerte Hoffmann 9 unike spørjeskjema og særenmne om ulike tema som omhandlar vanlege folk sine daglegliv. Ved hjelp av desse samla ho inn 1345 registrerte unike svar som vert tilgjengeleggjort via domenet [[SAMLA.no]]. | ||
== Kjelder og | == Kjelder og litteratur == | ||
* Marta Hoffmann: ''Jærhuset'', Norsk Folkemuseum 1943. | * Marta Hoffmann: ''Jærhuset'', Norsk Folkemuseum 1943. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017082948142}}. | ||
* Moestue, A og Rosander, G. ''Spørrelister 1946-1995'', Norsk | * Moestue, A og Rosander, G.: ''Spørrelister 1946-1995'', Norsk etnologisk gransking (1996). ISBN: 82-91161-11-9. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017042848038}}. | ||
* Moestue, A. ''Spørre og grave i 50 år. Norsk etnologisk | |||
{{ | * Moestue, A.: ''Spørre og grave i 50 år. Norsk etnologisk granskings 50-års jubileum.'' Stiftelsen Norsk etologisk gransking (1996). ISBN: 82-91161-12-7. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009112404047}}. | ||
*{{Hbr1-1|pc00000002794396|Marta Hoffmann}}. | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Folkeminnesamlere]] | [[Kategori:Folkeminnesamlere]] | ||
Linje 24: | Linje 25: | ||
[[Kategori:Kunsthistorikere]] | [[Kategori:Kunsthistorikere]] | ||
[[Kategori:Jæren]] | [[Kategori:Jæren]] | ||
{{DEFAULTSORT:Hoffmann, Marta}} | |||
{{KL}} | |||
{{nn}} | |||
{{F1}} |
Nåværende revisjon fra 7. des. 2023 kl. 10:07
Marta Hoffmann (fødd 10. juli 1913 på Jæren, daud 15. februar 2001) var kunsthistorikar og konservator. Gjennom sitt arbeid på Norsk Folkemuseum var ho personen som konkretiserte ideen om ei vidareføring av Ord og Sed, og ho vert ofte omtala som ho som la "grunnsteinen" for Norsk etnologisk gransking (NEG).
Liv og virke
Hoffmann tok magistergrad i kunsthistorie hausten 1939, med jærhuset som emne.
Ho arbeidde for Hilmar Stigum på Norsk Folkemuseum fra januar 1940; fyrst som voluntør, men ho gjekk over i lønna arbeide frå 1941 og fekk tittelen amanuensis. Frå 1943 vart Hoffmann formelt tilsett som konservator, med reiskapar, handverk og landbruk som arbeidsområde. i 1945 og 1946 gjorde Marta reiser til København og Stockholm for å undersøkje korleis dei utførte arbeid med spørjelister. Funna og ideene derfrå tok ho med seg tilbake til Norsk Folkemuseum og Hans Jacob Aall, og trykte seinare i 1946 ein presentasjon av ideen om NEG. Allereie i august 1946 vart NEG skipa formelt basert på dette, med Hoffmann som sækretær for tilskipingskomitéen.
Folkeminnesamlar
Som ein del av feltarbeidet til magistergraden, sykla Hoffmann rundt på Jæren i tre sumarar og samla inn eit omfangsrikt materiale om jærhusa.
Som folkeminnesamlar hjå NEG, signerte Hoffmann 9 unike spørjeskjema og særenmne om ulike tema som omhandlar vanlege folk sine daglegliv. Ved hjelp av desse samla ho inn 1345 registrerte unike svar som vert tilgjengeleggjort via domenet SAMLA.no.
Kjelder og litteratur
- Marta Hoffmann: Jærhuset, Norsk Folkemuseum 1943. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Moestue, A og Rosander, G.: Spørrelister 1946-1995, Norsk etnologisk gransking (1996). ISBN: 82-91161-11-9. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Moestue, A.: Spørre og grave i 50 år. Norsk etnologisk granskings 50-års jubileum. Stiftelsen Norsk etologisk gransking (1996). ISBN: 82-91161-12-7. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Marta Hoffmann i Historisk befolkningsregister.