Matrikkelen 1886: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Matrikkelomtaler)
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(17 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Matrikkelen 1886''' er en oversikt over jordeiendommer i hele landet og deres verdi. Den er en videreføring av [[matrikkelen 1838]], der man hadde løst en del problemer i eldre [[matrikkel|matrikler]] ved å gi gårdene faste numre, bruke løpenumre for de ulike partene av gården og angi [[Leksikon:landskyld|skylda]] i penger.  
<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2014010838007 0180 1.jpg|Den forberedende matrikkelkommisjonen i Kråkstad i 1864 (Ski kommune)|Østlid, Martin: Kråkstad b.1}}'''Matrikkelen 1886''' er en oversikt over jordeiendommer i hele landet og deres verdi. Den er en videreføring av [[matrikkelen 1838]], der man hadde løst en del problemer i eldre [[matrikkel|matrikler]] ved å gi gårdene faste numre, bruke løpenumre for de ulike partene av gården og angi [[Leksikon:landskyld|skylda]] i penger. </onlyinclude>


I [[1863]] bestemte man seg for å revidere matrikkelen, og hvert [[herred]] satte ned en matrikkelkomité. Deres utkast er tilgjengelig som bakgrunnmateriale, og inneholder en rekke data som forteller hvordan skylda ble satt. Mye av dette framgår ikke av selve matrikkelen, men er tilgjengelig som arkivmateriale. I noen kommune, som [[Aker kommune]], ble dette utkastet også trykt (1869). Utkastet er i hovedsak satt opp etter samme mønster som matrikkelen 1838.
I [[1863]] bestemte man seg for å revidere matrikkelen, og hvert [[herred]] satte ned en matrikkelkomité. Deres utkast, som gjerne blir omtalt som [[Leksikon:Herredsbeskrivelse av 1863|herredsbeskrivelsene av 1863]]), er tilgjengelig som bakgrunnmateriale, og inneholder en rekke data som forteller hvordan skylda ble satt. Mye av dette framgår ikke av selve matrikkelen, men er tilgjengelig som arkivmateriale. I noen kommune, som [[Aker kommune]], ble dette utkastet også trykt (1869). Utkastet er i hovedsak satt opp etter samme mønster som matrikkelen 1838.


Til tross for at arbeidet i stor grad var gjort i løpet av 1860-åra, drøyde det helt til [[1886]] før den nye matrikkelen var ferdig. Det hadde blitt gjort en del revisjoner, stort sett videreutvikling av reformene fra 1838. [[Gårdsnummer]] og [[bruksnummer]] ble tatt i bruk, etter det systemet vi kjenner i dag. Man forsøkte å beholde matrikkelnumrene fra 1838, men noen forskyvninger var nødvendige. Løpenumrene fra 1838 ble erstattet av bruksnumre, som ble gitt fortløpende innenfor hvert gårdsnummer. I den grad det var mulig ble det gamle hovedbølet gitt laveste nummer (unntak finnes), og deretter får de andre nummer kronologisk etter når de ble utskilt fra hovedbølet. Dette systemet fungerte så godt at det senere har blitt overført også til byeiendommer.
Til tross for at arbeidet i stor grad var gjort i løpet av 1860-åra, drøyde det helt til [[1886]] før den nye matrikkelen var ferdig. Det hadde blitt gjort en del revisjoner, stort sett videreutvikling av reformene fra 1838. [[Gårdsnummer]] og [[bruksnummer]] ble tatt i bruk, etter det systemet vi kjenner i dag. Man forsøkte å beholde matrikkelnumrene fra 1838, men noen forskyvninger var nødvendige. Løpenumrene fra 1838 ble erstattet av bruksnumre, som ble gitt fortløpende innenfor hvert gårdsnummer. I den grad det var mulig ble det gamle hovedbølet gitt laveste nummer (unntak finnes), og deretter får de andre nummer kronologisk etter når de ble utskilt fra hovedbølet. Dette systemet fungerte så godt at det senere har blitt overført også til byeiendommer.
Linje 7: Linje 7:
Som i matrikkelen fra 1838 påførte man også i 1886 de gamle matrikkelnumrene og gammel skyld. Størrelsen på skylda ble revidert, og man anga den i [[mark]] og [[øre]]. Dette var ikke gjeldende mynt, og angivelsen fungerer dermed bare som grunnlag for utregning av skatt. Tidligere hadde skyldsettinga også blitt brukt som utgangspunkt for [[Leksikon:bygsel|bygselsavgift]].
Som i matrikkelen fra 1838 påførte man også i 1886 de gamle matrikkelnumrene og gammel skyld. Størrelsen på skylda ble revidert, og man anga den i [[mark]] og [[øre]]. Dette var ikke gjeldende mynt, og angivelsen fungerer dermed bare som grunnlag for utregning av skatt. Tidligere hadde skyldsettinga også blitt brukt som utgangspunkt for [[Leksikon:bygsel|bygselsavgift]].


Fra [[1904]] ble det trykt oppdateringer av 1886-matrikkelen. Den har med nye opplysninger, hentet fra de håndskrevne matrikklene som ble ført fortløpende mellom utgivelser av [[sorenskriver]]e og [[stadskonduktør]] eller [[byskriver]]. I 1903-utgaven er ikke lenger opplysningene fra 1838 tatt med, men de eiendommer som ikke var påvirket av utparsellering eller annet beholdt skyldsettingen uendret.
Fra [[1903]] ble det trykt [[Matrikkelen 1903-1908|oppdateringer av 1886-matrikkelen]]. Den har med nye opplysninger, hentet fra de håndskrevne matrikklene som ble ført fortløpende mellom utgivelser av [[sorenskriver]]e og [[stadskonduktør]] eller [[byskriver]]. I 1903-utgaven er ikke lenger opplysningene fra 1838 tatt med, men de eiendommer som ikke var påvirket av utparsellering eller annet beholdt skyldsettingen uendret.


1886-matrikkelen ble den siste store matrikkelrevisjonen så langt. Med innføringen av inntekts- og formueskatt på slutten av 1800-tallet mistet den sin betydning som likningsgrunnlag, og dagens matrikkel er i hovedsak et eiendomsregister.
1886-matrikkelen ble den siste store matrikkelrevisjonen så langt. Med innføringen av inntekts- og formueskatt på slutten av 1800-tallet mistet den sin betydning som likningsgrunnlag, og dagens matrikkel er i hovedsak et eiendomsregister.
Linje 24: Linje 24:
* Skyld (mark og øre)
* Skyld (mark og øre)
* Gammel skyld (daler, ort og skilling)
* Gammel skyld (daler, ort og skilling)
== På Nettbiblioteket ==
For noen amt er digitaliseringen blitt foretatt av hefter for de enkelte fogderier, ikke innbundne for hele amtet, noe som skal framgå av følgende oppstilling.
*'''Smålenenes amt''' (Østfold). Fogderier: Rakkestad, Idd og Marker, Moss. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021042048633}}.
*'''Akershus amt'''. Fogderier: Aker og Follo, Nedre Romerike, Øvre Romerike. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021042048632}}.
*'''Hedemarkens amt''':
**Hedemarken fogderi: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012091905035}}
**Vinger og Odalen fogderi: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012091905036}}.
**Solør fogderi: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018041048039}}.
**Søndre Østerdalens fogderi: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017021748665}}.
**Nordre Østerdalens fogderi: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017021748664}}.
*'''Kristians amt''' (Oppland). Fogderier: Nordre Gudbrandsdalen, Søndre Gudbrandsdalen, Toten, Hadeland og Land, Valdres. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}.
*'''Buskerud amt'''. Fogderier: Ringerike, Hallingdal, Buskerud, Numedal og Sandsvær. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021042048631}}.
*'''Jarlsberg og Larvik amt''' (Vestfold). Fogderier: Jarlsberg, Larvik. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021042048630}}.
*'''Bratsberg amt''' (Telemark). Fogderier: Bamle, Nedre Telemark, Øvre Telemark. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020101407520}}.
*'''Nedenes amt''' (Aust-Agder). Fogderier: Nedenes, Setesdalen. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017032048198}}.
*'''Lister og Mandal amt''' (Vest-Agder). Fogderier: Mandal, Lister. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016051028016}}.
*'''Stavanger amt''' (Rogaland):
**Jæren og Dalane fogderi: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013040408074}}.
**Ryfylke fogderi: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012091905043}}.
*'''Søndre Bergenhus amt'''(Hordaland):
**Sunnhordland fogderi: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011080906010}}.
**Nordhordland fogderi: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011061605067}}.
**Hardanger og Voss fogderi: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012091905042}}.
*'''Nordre Bergenhus amt''' (Sogn og Fjordane). Fogderier: Sogn, Sunn- og Nordfjord. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009042403015}}.
*'''Romsdals amt''' (Møre og Romsdal):
**Sunnmøre fogderi: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011080906009}}.
**Romsdal fogderi:  {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012091108011}}.
**Nordmøre fogderi: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012091108010}}.
*'''Søndre Trondhjems amt''' (Sør-Trøndelag). Fogderier: Fosen, Orkdal, Gauldal, Strinda og Selbu. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016051028017}}.
*'''Nordre Trondhjems amt''' (Nord-Trøndelag). Fogderier: Stjørdal og Verdal, Inderøy, Namdal. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009011903009}}.
*'''Nordlands amt'''. Fogderier: Søndre Helgeland, Nordre Helgeland, Salten, Lofoten og Vesterålen. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018061448500}}.
*'''Tromsø amt''' (Troms). Fogderier: Senja og Tromsø. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017040348154}}.


==Kilder==
==Kilder==


* [[Leksikon:Matrikkel|Matrikkel]] i ''Norsk historisk leksikon''
* [[Leksikon:Matrikkel|Matrikkel]] i ''Norsk historisk leksikon''
* [[Leif Thingsrud|Thingsrud, Leif]]: ''[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t1963.htm Matriklene: Nøkkelen til eiendomskunnskap
* [[Leif Thingsrud|Thingsrud, Leif]]: ''[https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t1963.htm Matriklene: Nøkkelen til eiendomskunnskap].


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==


* [http://www.rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx Søkbar versjon av matrikkelen 1886] fra Registreringssentral for historiske data
* [https://rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx Søkbar versjon av matrikkelen 1886] fra Registreringssentral for historiske data
* [http://www.rhd.uit.no/matrikkel/excel.html Nedlastbar versjon (Excel) av matrikkelen] fra Registreringssentral for historiske data
* https://rhd.uit.no/matrikkel/excel.html Nedlastbar versjon (Excel) av matrikkelen] fra Registreringssentral for historiske data
* [https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Matrikler_og_jordeb%C3%B8ker_i_Nasjonalbiblioteket_og_andre_internettsteder#Matrikkel_1886 Matrikkel 1886 på Genealogi.no]
{{Bm}}


[[Kategori:Matrikkelomtaler|#1886]]
[[Kategori:Matrikkelomtaler|#1886]]
[[Kategori:1886]]
[[Kategori:1886]]

Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 12:12

Den forberedende matrikkelkommisjonen i Kråkstad i 1864 (Ski kommune)
Foto: Østlid, Martin: Kråkstad b.1

Matrikkelen 1886 er en oversikt over jordeiendommer i hele landet og deres verdi. Den er en videreføring av matrikkelen 1838, der man hadde løst en del problemer i eldre matrikler ved å gi gårdene faste numre, bruke løpenumre for de ulike partene av gården og angi skylda i penger.

I 1863 bestemte man seg for å revidere matrikkelen, og hvert herred satte ned en matrikkelkomité. Deres utkast, som gjerne blir omtalt som herredsbeskrivelsene av 1863), er tilgjengelig som bakgrunnmateriale, og inneholder en rekke data som forteller hvordan skylda ble satt. Mye av dette framgår ikke av selve matrikkelen, men er tilgjengelig som arkivmateriale. I noen kommune, som Aker kommune, ble dette utkastet også trykt (1869). Utkastet er i hovedsak satt opp etter samme mønster som matrikkelen 1838.

Til tross for at arbeidet i stor grad var gjort i løpet av 1860-åra, drøyde det helt til 1886 før den nye matrikkelen var ferdig. Det hadde blitt gjort en del revisjoner, stort sett videreutvikling av reformene fra 1838. Gårdsnummer og bruksnummer ble tatt i bruk, etter det systemet vi kjenner i dag. Man forsøkte å beholde matrikkelnumrene fra 1838, men noen forskyvninger var nødvendige. Løpenumrene fra 1838 ble erstattet av bruksnumre, som ble gitt fortløpende innenfor hvert gårdsnummer. I den grad det var mulig ble det gamle hovedbølet gitt laveste nummer (unntak finnes), og deretter får de andre nummer kronologisk etter når de ble utskilt fra hovedbølet. Dette systemet fungerte så godt at det senere har blitt overført også til byeiendommer.

Som i matrikkelen fra 1838 påførte man også i 1886 de gamle matrikkelnumrene og gammel skyld. Størrelsen på skylda ble revidert, og man anga den i mark og øre. Dette var ikke gjeldende mynt, og angivelsen fungerer dermed bare som grunnlag for utregning av skatt. Tidligere hadde skyldsettinga også blitt brukt som utgangspunkt for bygselsavgift.

Fra 1903 ble det trykt oppdateringer av 1886-matrikkelen. Den har med nye opplysninger, hentet fra de håndskrevne matrikklene som ble ført fortløpende mellom utgivelser av sorenskrivere og stadskonduktør eller byskriver. I 1903-utgaven er ikke lenger opplysningene fra 1838 tatt med, men de eiendommer som ikke var påvirket av utparsellering eller annet beholdt skyldsettingen uendret.

1886-matrikkelen ble den siste store matrikkelrevisjonen så langt. Med innføringen av inntekts- og formueskatt på slutten av 1800-tallet mistet den sin betydning som likningsgrunnlag, og dagens matrikkel er i hovedsak et eiendomsregister.

Oppsett

Matrikkelen er sortert etter amt, kommune og sogn. Deretter følger gårdene etter beliggenhet.

Opplysningene som gis i matrikkelen er:

  • Gårdsnummer
  • Gammelt matrikkelnummer
  • Gårdsnavn
  • Bruksnummer
  • Gammelt løpenummer
  • Brukers navn
  • Skyld (mark og øre)
  • Gammel skyld (daler, ort og skilling)

På Nettbiblioteket

For noen amt er digitaliseringen blitt foretatt av hefter for de enkelte fogderier, ikke innbundne for hele amtet, noe som skal framgå av følgende oppstilling.

Kilder

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Matrikkelen_1886&oldid=2136046»