Mayhem

Mayhem er et toneangivende band innen sjangeren svartmetall. Gruppa ble starta opp på Langhus i Ski kommune (nå Nordre Follo) i 1984, og eksperimenterte fra starten av med forskjellige varianter av ekstremmetall. Mayhem kom i medias søkelys tidlig i 1990-åra, etter at selvmord, drap og kirkebranner ble knytta til bandmedlemmer. Nye medlemmer ble rekruttert, og bandet ble helt sentralt i utviklinga av norsk svartmetall. I 2020 fikk de Spellemannprisens hederspris, og i 2021 ble de innlemma i Rockheim Hall of Fame.

Mayhems første album, Deathcrush (1987), kom fra trykkeriet med feil farge på omslaget. Det skulle vært blodrødt som på det senere CD-omslaget.
Foto: Chris Nyborg (2023).

Historie

Bandet ble starta opp av Øystein «Euronymous» Aarseth (gitar/vokal), Jørn «Necrobutcher» Stubberud (bass) og Kjetil Manheim (trommer). Bandet var inspirert av blant annet Venom, Slayer og Hellhammer, og musikken lå i de første åra mer eller mindre innafor sjangeren death metal. I 1985 deltok de i Follomesterskapet i rock og pop – juryen satte dem på sisteplass, og publikum satte dem på førsteplass. De tre ga ut demoen Pure Fucking Armageddon i 1986.

Bandet ble utvida med Svein Erik «Maniac» Kristiansen og Eirik «Messiah» Norheim, begge på vokal. De var med på det første fulle albumet, Deathcrush fra 1987. Plata ble legendarisk ikke bare fordi den var noe nytt i norsk musikk, men på grunn av en tabbe under produksjonen av omslaget. Det skulle være blodrødt, men da LP-platene ble levert til bandet var de rosa. Bandmedlemmene bestemte seg for at det var så stygt at de bare måtte beholde det slik – ikke at de hadde hatt råd til å gjøre noe med det – og de tusen eksemplarene er i dag attraktive og kostbare samleobjekter. Deathcrush ble gitt ut i nytt opplag, også på CD med blodrødt omslag, i 1993 på Deathlike Silence.

Kristiansen og Manheim forlot bandet i 1987. Kittil Kittilsen og Torben Grue var med i en kort periode, inntil Pelle «Dead» Ohlin (vokal) og Jan Axel «Hellhammer» Blomberg (trommer) kom inn som faste medlemmer. Bandet spilte inn en konsert i 1990, som i 1993 ble gitt ut som Live in Leipzig. Her hadde de begynt å bevege seg mot det som skulle bli norsk svartmetall, men sjangeren regnes gjerne som fullt etablert først med Darkthrones A Blaze in the Northern Sky fra 1992. Ohlin var en viktig drivkraft for endringer i musikken; for ham var det viktig å gå vekk fra det mer kommersielle uttrykket som death metal hadde fått, og over i en snevrere og mer ekstrem sjanger.

Ohlin tok sitt eget liv våren 1991. Øystein Aarseths handlinger i forbindelse med selvmordet – han tok blant annet bilder av Ohlins døde kropp og spredde disse – førte til en splittelse i bandet. Stubberud forlot bandet som følge av denne konflikten; han skulle senere komme tilbake. Varg «Count Grishnakh» Vikernes kom inn som ny bassist, og Snorre «Blackthorn» Ruch ble andregitarist. Vikernes identifiserte seg i et intervju i 1992 som en av de som sto bak flere kirkebranner – rett nok stilte han opp anonymt, men politiet sporet ham raskt opp. Dette førte til enda mer negativ oppmerksomhet omkring bandet i pressen. I 1993 endte en konflikt mellom Vikernes og Aarseth med drap. Aarseth ble funnet drept i trappa i bygården han bodde i. Vikernes så først ut til å ha alibi, men det ble etter hvert avslørt at han sammen med Snorre Ruch hadde kjørt fra Bergen til Oslo, og at han var drapsmannen. Vikernes fikk 21 års fengsel for dette og andre forhold, mens Ruch ble dømt for medvirkning.

Albumet De Mysteriis Dom Sathanas kom ut i 1994. Dette ble Mayhems første album som var ren svartmetall. Attila Csihar var bandets nye vokalist, og Stubberud kom tilbake på bass. Blomberg fortsatte på trommer. Per 2023 er de tre fortsatt med i bandet; Stubberud er dermed den eneste fra den originale besetninga som spiller i Mayhem. I 2011 fikk de forsterkning av Morten «Teloch» Bergeton Iversen på gitar, og Charles Hedger har vært med som livegitarist fra samme år. Det er også en rekke andre som har vært innom som studiomusikere.

Senere utgivelser har i stor grad vært svartmetallalbum, men de har også eksperimentert med sjangre. Blant annet er det elementer av industriell metal på Grand Declaration of War. En berykta utgivelse fra 1995 var det ikke bandet selv som sto bak. På piratutgivelsen ble et av bildene Aarseth tok av Ohlins døde kropp brukt på omslaget. Bandmedlemmer og Ohlins pårørende har uttalt seg svært negativt om dette, og det har blitt gjort forsøk på å få fjerna bildet fra internett – noe det er nær sagt umulig å få til.

Bandet har vunnet en rekke priser. Første gang de var nominert til Spellemannprisen var i 2004, for Chimera. De vant ikke det året, men i 2007 innkasserte de Spellemannprisen i klassen metal for Ordo ad Chao. Begge disse albumene var også nominert til Alarmprisen.

Litteratur og kilder