Medaljen for borgerdåd: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg|thumb|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952.]]
{{thumb|Statue av Hambro ved Stortinget 2005.jpg|[[Carl Joachim Hambro]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1952.}}
[[Bilde:Trygve Lie statue Furuset senter Oslo.jpg|thumb|[[Trygve Lie]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1966.]]
<onlyinclude>{{thumb|Trygve Lie statue Furuset senter Oslo.jpg|[[Trygve Lie]] mottok Borgerdådsmedaljen i 1966.}}
'''Medaljen for borgerdåd''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste utmerkelsen i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]], og endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Medaljen ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle den gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsforsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.
'''[[Medaljen for borgerdåd]]''', kalt '''borgerdådsmedaljen''', var tidligere den høyeste utmerkelsen i Norge etter [[Krigskorset]]. Den ble innstiftet [[10. april]] [[1819]] av [[Karl III Johan]], og denne uka er det altså 200 år siden endret og utvidet [[13. april]] [[1844]]. Medaljen ble delt ut av [[Kongen i statsråd]]. Opprinnelig skulle den gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsforsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.


Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, siden [[11. februar]] [[1907]] av [[Haakon VII]]. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Den bæres på venstre side av brystet i høyrødt, vatret bånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Siste gang medaljen ble tildelt en utlending var i [[1885]].  
Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, siden [[11. februar]] [[1907]] av [[Haakon VII]]. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Den bæres på venstre side av brystet i høyrødt, vatret bånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Siste gang medaljen ble tildelt en utlending var i [[1885]].  


I [[2004]] vedtok Regjeringen at medaljen for borgerdåd ikke lenger skal utdeles. Dermed ble [[St. Olavs Orden]] den høyeste sivile utmerkelse man kan motta i Norge, rangert etter Krigskorset.
I [[2004]] vedtok Regjeringen at medaljen for borgerdåd ikke lenger skal utdeles. Dermed ble [[St. Olavs Orden]] den høyeste sivile utmerkelse man kan motta i Norge, rangert etter Krigskorset.</onlyinclude>


Den siste mottaker av borgerdådsmedaljen var [[Jens Christian Hauge]] i 1995.
Den siste mottaker av borgerdådsmedaljen var [[Jens Christian Hauge]] i 1995.
Linje 49: Linje 49:
[[Kategori:Etableringer i 1819]]
[[Kategori:Etableringer i 1819]]
[[Kategori:Opphør i 2004]]
[[Kategori:Opphør i 2004]]
{{f1}}

Sideversjonen fra 2. apr. 2019 kl. 11:14

Carl Joachim Hambro mottok Borgerdådsmedaljen i 1952.
Trygve Lie mottok Borgerdådsmedaljen i 1966.

Medaljen for borgerdåd, kalt borgerdådsmedaljen, var tidligere den høyeste utmerkelsen i Norge etter Krigskorset. Den ble innstiftet 10. april 1819 av Karl III Johan, og denne uka er det altså 200 år siden endret og utvidet 13. april 1844. Medaljen ble delt ut av Kongen i statsråd. Opprinnelig skulle den gå til personer som utmerket seg ved flid og dyktighet ved forliksvesenet og andre ombud, og for borgerlige fortjenst. Ved utvidelsen i 1844 tilføyde man nidkjær embetsforsel og annen fortjenstfull virksomhet som var egnet til offentlig anerkjennelse. Senere ble det presisert at det helst skal være for fortjenstlig virksomhet utenfor lønnet verv.

Medaljen ble delt ut i to klasser, 1. klasse i gull og 2. klasse i sølv. Begge er med krone. På aversen er det bilde av monarken, siden 11. februar 1907 av Haakon VII. På reversen er det en eikekrans rundt ordene «For borgerdåd». Den bæres på venstre side av brystet i høyrødt, vatret bånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. Siste gang medaljen ble tildelt en utlending var i 1885.

I 2004 vedtok Regjeringen at medaljen for borgerdåd ikke lenger skal utdeles. Dermed ble St. Olavs Orden den høyeste sivile utmerkelse man kan motta i Norge, rangert etter Krigskorset.

Den siste mottaker av borgerdådsmedaljen var Jens Christian Hauge i 1995.

Nordmenn som har mottatt Medaljen for borgerdåd i gull

Kilde

Medaljen for Borgerdåd på no.wikipedia.org

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Medaljen_for_borgerdåd&oldid=1277644»