Midlandsmål: Forskjell mellom sideversjoner
({{nn}}) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
Linje 8: | Linje 8: | ||
* [[vesttelemål]] | * [[vesttelemål]] | ||
[[ | [[Kategori:dialekter]] | ||
[[ | [[Kategori:norsk språk]] | ||
[[ | [[Kategori:Gudbrandsdalen]] | ||
[[ | [[Kategori:Valdres]] | ||
[[ | [[Kategori:Hallingdal]] | ||
[[ | [[Kategori:Numedal]] | ||
[[ | [[Kategori:Aust-Telemark]] | ||
[[ | [[Kategori:Vest-Telemark]] | ||
{{nn}} | {{nn}} |
Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 23:04
Midlandsmål er ei undergruppe av austlandsmål innanfor austnorske mål som er særprega ved målmerki jamvekt, kløyvd infinitiv og delt hokjønn. Dei fleste midlandsmåli har tjukk l òg, og med unntak av måli lengst i sør har dei apokope av fleirstavingsendingar (hæsteinn, hestadn). Midlandsmåli høyrer fyrst og fremst heime i dal- og fjellbygdene opp mot Langfjelli mellom Austlandet og Vestlandet. Kjerneområdet er frå Nord-Gudbrandsdalen i nord til Vest-Telemark i sør, men det kan òg argumenterast for å taka med setesdøl i sør og nordmøring og (deler av) romsdaling i nord. Midlandsmålet ligg til grunn for midlandsnormalen, ein rettskrivingsnormal for landsmålet som blant anna vart bruka av Arne Garborg, Olav Aukrust og Alexander Seippel.
Dei viktigaste midlandsmåli er: