Molle Cappelen: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv og virke) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
(23 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Molle Cappelen foto.jpg|Molle Cappelen|Ukjent, faksimile fra Studentene fra 1941 (1966)}} | <onlyinclude>{{thumb|Molle Cappelen foto.jpg|Molle Cappelen|Ukjent, faksimile fra ''Studentene fra 1941'' (1966)}} | ||
'''[[Molle Cappelen]]''' - egentlig Bergliot Ambrosia - født Heyerdahl 15. april 1922 | '''[[Molle Cappelen]]''' - egentlig ''Bergliot Ambrosia'' - (født ''Heyerdahl'' 15. april 1922 i [[Kristiania]], død 28. juli 1986 i Oslo) var arkitekt. Hun hadde egen arkitektpraksis i Oslo sammen med sin mann, [[Per Cappelen]], i nesten 30 år. Ekteparet Cappelen tegnet blant annet [[Kristiansund rådhus]], sentrallaboratoriet for [[Folkehelseinstituttet|Statens institutt for folkehelse]] og Rudolf Steiner-skolene i [[Steinerskolen i Bærum|Bærum]] og Oslo. </onlyinclude> | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Molle Cappelen var datter av ingeniør [[Halvor Heyerdahl]] (1892–1975) og Bergliot Emilie Charlotte Lund Winsnes (1891–1980), og ble gift i 1946 med arkitekt Per Cappelen ( | Molle Cappelen var datter av ingeniør [[Halvor Heyerdahl (1892–1975)|Halvor Heyerdahl]] (1892–1975) og [[Bergliot Emilie Charlotte Lund Winsnes]] (1891–1980), og ble gift i 1946 med arkitekt Per Cappelen (1921–1978). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Molle Heyerdahl tok examen | {{thumb|Molle og Per Cappelen faksimile Aftenposten 1964.jpg|Faksimile fra Aftenposten 23. september 1964: utsnitt av artikkel om at ekteparet Molle og Per Cappelen var tildelt Treprisen for 1964.}} | ||
Molle Heyerdahl tok [[examen artium]] i 1941. I 1946 tok hun eksamen ved Statens Arkitektkurs (SAK) i Oslo, som var et midlertidig studietilbud, opprettet i 1945, som ble senere til [[Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo|Arkitekthøyskolen i Oslo]]. Arkitektkurset, eller «Krisekurset», som det ble kalt i fagmiljøet, ble blant annet til på grunn av det store behovet for arkitekter til å løse en del av gjenreisningsproblemene etter krigen. Det var kvinnelige studenter ved SAK fra første kull (33% av de uteksaminerte). Blant de mannlige studentene som ble uteksaminert i 1946 var Per Cappelen, som ble Molle Heyerdahls ektemann samme år. | |||
Molle og Per Cappelen arbeidet først hver for seg, men i 1950 etablerte de felles praksis i Oslo. De samarbeidet tett fram til Pers bortgang i 1978, og det er vanskelig å skille ektefellenes innsats. Blant ekteparets arbeider, sammen, og i fellesskap med andre arkitekter, kan nevnes: | Molle og Per Cappelen arbeidet først hver for seg, men i 1950 etablerte de felles praksis i Oslo. De samarbeidet tett fram til Pers bortgang i 1978, og det er vanskelig å skille ektefellenes innsats. Blant ekteparets arbeider, sammen, og i fellesskap med andre arkitekter, kan nevnes: | ||
* Kristiansund rådhus, Kaibakken 2, Kristiansund, 1953. | * [[Kristiansund rådhus]], Kaibakken 2, Kristiansund, 1953. | ||
* Samfunnshus med kino, Dr. Wessels gate 18, Kirkenes, 1959 | * Samfunnshus med kino, Dr. Wessels gate 18, Kirkenes, 1959 | ||
* Institutt for samfunnsforskning (sammen med T. Eliassen og B. Lambertz-Nilssen), Munthes gate 31, Oslo, 1960 (tildelt Sundts premie for fremragende arkitektur 1960–1961) | * Institutt for samfunnsforskning (sammen med T. Eliassen og B. Lambertz-Nilssen), [[Munthes gate (Oslo)|Munthes gate]] 31, Oslo, 1960 (tildelt [[Sundts premie]] for fremragende arkitektur 1960–1961) | ||
* Midtåsen 19b, enebolig, Oslo, 1960 | * [[Midtåsen (vei i Oslo)|Midtåsen]] 19b, enebolig, Oslo, 1960 | ||
* Brumunddal kirke (sammen med S. E. Lundby), Brumunddal, 1965 (en av de første | * [[Brumunddal kirke]] (sammen med S. E. Lundby), Brumunddal, 1965 (en av de første «naustkirkene» i norsk etterkrigsmodernisme). | ||
* Notodden yrkesskole, Notodden, 1967 | * [[Notodden yrkesskole]], Notodden, 1967 | ||
* Sauland skule, Hjartdal, 1968 | * [[Sauland skule]], Hjartdal, 1968 | ||
* Sentrallaboratorium for Statens institutt for folkehelse, Geitmyrsveien 75, Oslo, 1969 | * Sentrallaboratorium for Statens institutt for folkehelse, [[Geitmyrsveien]] 75, Oslo, 1969, sammen med [[Harald Ramm Østgaard (1920–2005)|Harald Ramm Østgaard]]. | ||
* Rudolf | * [[Steinerskolen i Bærum|Rudolf Steinerskolen]], [[Grav gårdsvei]] 5, Bærum, 1975 | ||
* Rudolf Steinerskolen, Flyveien 2, Oslo, 1975 | * Rudolf Steinerskolen, [[Flyveien (Oslo)|Flyveien]] 2, Oslo, 1975 | ||
Ekteparet | <onlyinclude>Ekteparet tegnet også en rekke eneboliger og hytter hvor treet var det viktigste materialet. I 1964 mottok de [[Treprisen]], en arkitekturpris opprettet i 1961, som deles ut for fremragende arkitektur med bruk av tre som materiale.</onlyinclude> | ||
I en årrekke var Molle og Per Cappelen bosatt i [[Vennersborgveien]] 17 på Bestum i Oslo. | I en årrekke var Molle og Per Cappelen bosatt i [[Vennersborgveien]] 17 på Bestum i Oslo. | ||
Linje 34: | Linje 35: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[https://media.digitalarkivet.no/view/49288/302 Adressebok for Oslo 1955]. Ekteparet Cappelen er her oppført i | *[https://media.digitalarkivet.no/view/49288/302 Adressebok for Oslo 1955]. Ekteparet Cappelen er her oppført i Vennersborgveien 17. | ||
*[https://media.digitalarkivet.no/view/49338/229 Adressebok for Oslo 1975/76]. Ekteparet Cappelen er her oppført i | *[https://media.digitalarkivet.no/view/49338/229 Adressebok for Oslo 1975/76]. Ekteparet Cappelen er her oppført i Vennersborgveien 17. | ||
*Juul Møller, Tryggve: Studentene fra 1941. Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1941, (T. Juul Møller), 1966. {{ | *Juul Møller, Tryggve: Studentene fra 1941. Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1941, (T. Juul Møller), 1966. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010705008}} | ||
*[https://nbl.snl.no/Molle_Cappelen Wenche Findal om Molle Cappelen i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Molle_Cappelen Wenche Findal om Molle Cappelen i Norsk biografisk leksikon] | ||
== Eksterne lenker == | |||
*{{hbr1-1|pc00000003642103|Molle Cappelen}} | |||
{{DEFAULTSORT:Cappelen,Molle}} | {{DEFAULTSORT:Cappelen,Molle}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Arkitekter]] | [[Kategori:Arkitekter]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1922]] | [[Kategori:Fødsler i 1922]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1986]] | [[Kategori:Dødsfall i 1986]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}{{F2}} |
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Molle Cappelen - egentlig Bergliot Ambrosia - (født Heyerdahl 15. april 1922 i Kristiania, død 28. juli 1986 i Oslo) var arkitekt. Hun hadde egen arkitektpraksis i Oslo sammen med sin mann, Per Cappelen, i nesten 30 år. Ekteparet Cappelen tegnet blant annet Kristiansund rådhus, sentrallaboratoriet for Statens institutt for folkehelse og Rudolf Steiner-skolene i Bærum og Oslo.
Familie
Molle Cappelen var datter av ingeniør Halvor Heyerdahl (1892–1975) og Bergliot Emilie Charlotte Lund Winsnes (1891–1980), og ble gift i 1946 med arkitekt Per Cappelen (1921–1978).
Liv og virke
Molle Heyerdahl tok examen artium i 1941. I 1946 tok hun eksamen ved Statens Arkitektkurs (SAK) i Oslo, som var et midlertidig studietilbud, opprettet i 1945, som ble senere til Arkitekthøyskolen i Oslo. Arkitektkurset, eller «Krisekurset», som det ble kalt i fagmiljøet, ble blant annet til på grunn av det store behovet for arkitekter til å løse en del av gjenreisningsproblemene etter krigen. Det var kvinnelige studenter ved SAK fra første kull (33% av de uteksaminerte). Blant de mannlige studentene som ble uteksaminert i 1946 var Per Cappelen, som ble Molle Heyerdahls ektemann samme år.
Molle og Per Cappelen arbeidet først hver for seg, men i 1950 etablerte de felles praksis i Oslo. De samarbeidet tett fram til Pers bortgang i 1978, og det er vanskelig å skille ektefellenes innsats. Blant ekteparets arbeider, sammen, og i fellesskap med andre arkitekter, kan nevnes:
- Kristiansund rådhus, Kaibakken 2, Kristiansund, 1953.
- Samfunnshus med kino, Dr. Wessels gate 18, Kirkenes, 1959
- Institutt for samfunnsforskning (sammen med T. Eliassen og B. Lambertz-Nilssen), Munthes gate 31, Oslo, 1960 (tildelt Sundts premie for fremragende arkitektur 1960–1961)
- Midtåsen 19b, enebolig, Oslo, 1960
- Brumunddal kirke (sammen med S. E. Lundby), Brumunddal, 1965 (en av de første «naustkirkene» i norsk etterkrigsmodernisme).
- Notodden yrkesskole, Notodden, 1967
- Sauland skule, Hjartdal, 1968
- Sentrallaboratorium for Statens institutt for folkehelse, Geitmyrsveien 75, Oslo, 1969, sammen med Harald Ramm Østgaard.
- Rudolf Steinerskolen, Grav gårdsvei 5, Bærum, 1975
- Rudolf Steinerskolen, Flyveien 2, Oslo, 1975
Ekteparet tegnet også en rekke eneboliger og hytter hvor treet var det viktigste materialet. I 1964 mottok de Treprisen, en arkitekturpris opprettet i 1961, som deles ut for fremragende arkitektur med bruk av tre som materiale.
I en årrekke var Molle og Per Cappelen bosatt i Vennersborgveien 17 på Bestum i Oslo.
Ettermæle
I sin artikkel om Molle Cappelen i Norsk biografisk leksikon beskriver Wenche Findal ekteparet Molle og Per Cappelen slik som arkitekter (utdrag):
Etter å ha arbeidet hver for seg i noen år etablerte Molle og Per Cappelen felles praksis 1950, og var således blant de første veldrevne “mann-og-kone-praksisene” i det norske arkitektmiljøet. Samarbeidet var så tett at det er vanskelig å skille de to ektefellenes innsats. Deres arbeider er preget av en nøktern byggekunst, hvor modernismens prinsipper og en redelig materialvirkning har vært viktige retningslinjer. | ||
Molle Cappelen og ektemannen er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1955. Ekteparet Cappelen er her oppført i Vennersborgveien 17.
- Adressebok for Oslo 1975/76. Ekteparet Cappelen er her oppført i Vennersborgveien 17.
- Juul Møller, Tryggve: Studentene fra 1941. Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1941, (T. Juul Møller), 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Wenche Findal om Molle Cappelen i Norsk biografisk leksikon