Munkholmen: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Kloster == | == Kloster == | ||
{{Utdypende artikkel|Nidarholm kloster}} | {{Utdypende artikkel|Nidarholm kloster}} | ||
Engelske kilder forteller at [[Knud den store]] opprettet et kloster på Munkholmen rundt [[1028]], men norske og islandske kilder nevner [[Magnus Berrføtt]]s [[lendmann]] [[Sigurd Ullstreng]] som grunnlegger av [[Nidarholm kloster]] på begynnelsen av [[1100-tallet]]. Dette klosteret tilhørte [[Cluniacensere|Cluniacenserordenen]], en gren | Engelske kilder forteller at [[Knud den store]] opprettet et kloster på Munkholmen rundt [[1028]], men norske og islandske kilder nevner [[Magnus Berrføtt]]s [[lendmann]] [[Sigurd Ullstreng]] som grunnlegger av [[Nidarholm kloster]] på begynnelsen av [[1100-tallet]]. Dette klosteret tilhørte [[Cluniacensere|Cluniacenserordenen]], en gren av den [[Benediktinerordenen|benediktinske]] klosterorden, oppkalt etter klostret i Cluny, som fra sin stiftelse i 909 var direkte underlagt paven og dermed beskyttet mod overgrep fra lensherrer og biskoper. Klosteret var viet St. Benedikt og St. Laurentius. | ||
[[Magnus Blinde]] satt her i årene 1135–1137 og ble også viet til munk ved klosteret. Klosteranlegget ble herjet av brann i 1210, 1317 og i 1531. Det ble foretatt arkeologiske undersøkelser av klosterruinene 1969–1970, men restene er nå dekket til igjen. | |||
== Krongods == | == Krongods == | ||
Sideversjonen fra 8. jul. 2018 kl. 20:02
Munkholmen er en liten øy (13 dekar) i Trondheimsfjorden, rett ut for Trondheim. Øya er idag fredet.
I vikingtiden lå det et rettersted på øya, og hodene til Håkon jarl og trellen Kark ble plassert på staker her i 995.
Kloster
Utdypende artikkel: Nidarholm kloster
Engelske kilder forteller at Knud den store opprettet et kloster på Munkholmen rundt 1028, men norske og islandske kilder nevner Magnus Berrføtts lendmann Sigurd Ullstreng som grunnlegger av Nidarholm kloster på begynnelsen av 1100-tallet. Dette klosteret tilhørte Cluniacenserordenen, en gren av den benediktinske klosterorden, oppkalt etter klostret i Cluny, som fra sin stiftelse i 909 var direkte underlagt paven og dermed beskyttet mod overgrep fra lensherrer og biskoper. Klosteret var viet St. Benedikt og St. Laurentius.
Magnus Blinde satt her i årene 1135–1137 og ble også viet til munk ved klosteret. Klosteranlegget ble herjet av brann i 1210, 1317 og i 1531. Det ble foretatt arkeologiske undersøkelser av klosterruinene 1969–1970, men restene er nå dekket til igjen.
Krongods
I 1537 hadde en del av erkebiskop Olav Engelbrektssons folk tilhold på Munkholmen, men måtte overgi seg. Klostergodset kom etter reformasjonen under kongsgården i Trondheim.
Munkholmen festning
Etter den svenske beleiringen av Trondheim i 1658 og gjenerobringen i 1659 ble det oppført en festning på Munkholmen. Det står betydelige deler igjen av dette anlegget, som i hovedsak stod ferdig 1707.
Munkholmen ble på 1600- og 1700-tallet brukt som statsfengsel, især for politiske forbrytere.
Kommandanter
- Hans Jacob Brun (1720–1733)
- Even Pedersen Kraft (1743–1747)
- Ejner von Ejnersen (1767-1784)
- Peder Isaachsen Major
Berømte fanger
- 1680–1698 Peder Schumacher Griffenfeld
- 1697-1718 Peter Jacob Wilster
- 1725–1730 Peter Ryssel
- 1725–1738 Hans Troyell
- 1752–1755 Bendix Ahlefeldt
- 1772–1776 S. O. Falkenskjold
- 1773–1779 Christian Thura
- ca. 1790-1796 Lars Benzelstierna
Festningsverkene ble ombygd 1825–50. Munkholmen var bemannet og bestykket så sent som under andre verdenskrig, da tyskerne hadde kanonstillinger her.
1797 ble Munkholmen fyrstasjon opprettet ved at det ble oppført en fyrlykt på holmen. Nå er Munkholmen et populært utfarts- og badested, med fast båtforbindelse fra Trondheim (Ravnkloa) om sommeren.