NS-bautaen på Stiklestad: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 19: | Linje 19: | ||
==Avdekking?== | ==Avdekking?== | ||
I [[2007]] foreslo en prosjektgruppe ved [[Stiklestad | I [[2007]] foreslo en prosjektgruppe ved [[Stiklestad nasjonale kultursenter]] å delvis avdekke monumentet. De ønsker ikke en gjenreisning eller rekonstruksjon av anlegget, men vil vise en del av det for å minnes den vanskelige perioden i Norges nyere historie, og for å mane til refleksjon. Det er tenkt at den delen av bautaen som har innskrifter, både tekst og symboler, skal avdekkes, men at den fortsatt skal ligge. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 3. mar. 2022 kl. 20:43
NS-bautaen var et stort monument som ble reist av Nasjonal Samling på Stiklestad i Verdal. Hensikten var å knytte den nasjonalsosialistiske bevegelsen opp mot den historiske arven som stedet representerer. Den ble reist i 1944, og da krigen sluttet i 1945 ble den veltet og dekket til med jord.
Monumentet
Monumentet ble tegnet av Wilhelm Rasmussen, som selv var medlem i Nasjonal Samling. Kunstneren er også kjent for statuer av Frederik II i Fredrikstad og av Olav Tryggvasson på Torget i Trondheim, og for Eidsvollsmonumentet som står i Bøverdalen.
Bautaen var ni meter høy og laget i kvartsitt fra Vågå. Plattformen den sto på hadde en tre meters bred trapp med 39 trinn og tre reposer og dekorert med solkors. Øverst i anlegget var det en brystningsmur (ringmur) med et relieff i «nasjonalistisk vikingstil» av den sentrale scenen fra slaget ved Stiklestad hvor Tore Hund stikker spydet i brystet på kong Olav den hellige. På grunn av dårlig tid ble imidlertid relieffet ikke hogd i stein eller støpt i bronse, men i gips.
Teksten var en strofe fra Per Sivles dikt «Tord Foleson»:
«Mannen kan siga
Men merket det må
I Norig si jord
Som på Stiklestad stå.»
Da bautaen ble reist ble Olavsstøtta fra 1807 fjernet. Den ble gjenreist etter krigen.
Avdekking?
I 2007 foreslo en prosjektgruppe ved Stiklestad nasjonale kultursenter å delvis avdekke monumentet. De ønsker ikke en gjenreisning eller rekonstruksjon av anlegget, men vil vise en del av det for å minnes den vanskelige perioden i Norges nyere historie, og for å mane til refleksjon. Det er tenkt at den delen av bautaen som har innskrifter, både tekst og symboler, skal avdekkes, men at den fortsatt skal ligge.
Litteratur
- NTB: «Omstridt NS-bauta på Stiklestad kan bli avdekket» i Aftenposten 2007-12-14, hentet 2009-01-16