NS-bautaen på Stiklestad: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|NS-monumentet.jpeg|[[Vidkun Quisling]] taler ved avdukningen av monumentet ved [[Nasjonal Samling]]s 10 års markering og landsstevne på Stiklestad 29. juli 1944|[[Stiklestad nasjonale kultursenter]]}} | {{thumb|NS-monumentet.jpeg|[[Vidkun Quisling]] taler ved avdukningen av monumentet ved [[Nasjonal Samling]]s 10 års markering og landsstevne på Stiklestad 29. juli 1944|[[Stiklestad nasjonale kultursenter]]}} | ||
'''[[NS-bautaen på Stiklestad|NS-bautaen]]''' var et stort monument som ble reist av [[Nasjonal Samling]] på [[Stiklestad]] i [[Verdal kommune|Verdal]]. Hensikten var å knytte den [[nazisme|nasjonalsosialistiske]] bevegelsen opp mot den historiske arven som stedet representerer. Den ble reist i [[1944]], og da krigen sluttet i [[1945]] ble den veltet og dekket til med jord. | '''[[NS-bautaen på Stiklestad|NS-bautaen]]''' var et stort monument som ble reist av [[Nasjonal Samling]] på [[Stiklestad]] i [[Verdal kommune|Verdal]]. Hensikten var å knytte den [[nazisme|nasjonalsosialistiske]] bevegelsen opp mot den historiske arven som stedet representerer. Den ble reist i [[1944]], og da krigen sluttet i [[1945]] ble den sprengt i tre deler, veltet og dekket til med jord, like bak [[Olavstøtta]]. | ||
==Monumentet== | ==Monumentet== | ||
Monumentet ble tegnet av [[Wilhelm Rasmussen]], som selv var medlem i Nasjonal Samling. Kunstneren er også kjent for statuer av [[Frederik II]] i [[Fredrikstad]] og av [[Olav Tryggvasson]] på Torget i [[Trondheim]], og for [[Sagasøyla|Eidsvollsmonumentet]] som står i [[Bøverdalen]]. | Monumentet ble tegnet av [[Wilhelm Rasmussen]], som selv var medlem i Nasjonal Samling. Kunstneren er også kjent for statuer av [[Frederik II]] i [[Fredrikstad]] og av [[Olav Tryggvasson]] på Torget i [[Trondheim]], og for [[Sagasøyla|Eidsvollsmonumentet]] som står i [[Bøverdalen]]. | ||
Selve bautaen, som var et element i anlegget, var ni meter høy og laget i [[kvartsitt]] fra [[Vågå]]. Plattformen den sto på hadde en tre meters bred trapp med 39 trinn og tre reposer og dekorert med [[solkors]]. Øverst i anlegget var det en brystningsmur (ringmur) med et relieff i «nasjonalistisk vikingstil» av den sentrale scenen fra [[slaget ved Stiklestad]] hvor [[Tore Hund]] stikker spydet i brystet på kong [[Olav den hellige]]. På grunn av dårlig tid ble imidlertid relieffet ikke hogd i stein eller støpt i bronse, men i gips. | |||
Teksten var en strofe fra [[Per Sivle]]s dikt «Tord Foleson»: | Teksten var en strofe fra [[Per Sivle]]s dikt «Tord Foleson»: | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Da bautaen ble reist ble [[Olavsstøtta]] fra [[1807]] fjernet. Den ble gjenreist etter krigen. | Da bautaen ble reist ble [[Olavsstøtta]] fra [[1807]] fjernet og lagret på [[Verdalsøra]]. Den ble gjenreist etter krigen. | ||
==Avdekking?== | ==Avdekking?== | ||
I [[2007]] foreslo en prosjektgruppe ved [[Stiklestad nasjonale kultursenter]] å delvis avdekke monumentet. De ønsker ikke en gjenreisning eller rekonstruksjon av anlegget, men vil vise en del av det for å minnes den vanskelige perioden i Norges nyere historie, og for å mane til refleksjon. Det er tenkt at den delen av bautaen som har innskrifter, både tekst og symboler, skal avdekkes, men at den fortsatt skal ligge. | I [[2007]] foreslo en prosjektgruppe ved [[Stiklestad nasjonale kultursenter]] å delvis avdekke monumentet. De ønsker ikke en gjenreisning eller rekonstruksjon av anlegget, men vil vise en del av det for å minnes den vanskelige perioden i Norges nyere historie, og for å mane til refleksjon. Det er tenkt at den delen av bautaen som har innskrifter, både tekst og symboler, skal avdekkes, men at den fortsatt skal ligge. Men grunneieren [[Fortidsminneforeningen]] sa nei til dette. | ||
Bautaen ble avdekket en kort stund i 2009. Også i 2013 ble det foreslått å grave opp den knekte nazibautaen og gjenreise den på Stiklestad. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* NTB: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2153852.ece «Omstridt NS-bauta på Stiklestad kan bli avdekket»] i Aftenposten [[2007]]-[[14. desember|12-14]], hentet [[2009]]-[[16. januar|01-16]] | * NTB: [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2153852.ece «Omstridt NS-bauta på Stiklestad kan bli avdekket»] i Aftenposten [[2007]]-[[14. desember|12-14]], hentet [[2009]]-[[16. januar|01-16]] | ||
* [http://www.nrk.no/trondelag/nedgravd-nazibauta-ser-dagens-lys-1.7288273 «Nedgravd nazibauta ser dagens lys»], NRK, [[2010]]–[[10. september|09–10]] | |||
* [https://www.nrk.no/trondelag/_-nazibautaen-ma-ligge-1.8242275 –Nazibautaen må ligge], NRK [[2012]]-[[13. juli|07-13]] | |||
* [https://www.aftenposten.no/kultur/i/JoW06/skal-nazibautaen-avdekkes Skal nazibautaen avdekkes?], Aftenposten [[2013]]-[[29. juli|07-29]] | |||
{{Artikkelkoord|63.79573|N|11.56522|Ø}} | |||
[[Kategori:Minnesmerker]] | [[Kategori:Minnesmerker]] | ||
[[Kategori:Nasjonal Samling]] | [[Kategori:Nasjonal Samling]] | ||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2022 kl. 09:04
NS-bautaen var et stort monument som ble reist av Nasjonal Samling på Stiklestad i Verdal. Hensikten var å knytte den nasjonalsosialistiske bevegelsen opp mot den historiske arven som stedet representerer. Den ble reist i 1944, og da krigen sluttet i 1945 ble den sprengt i tre deler, veltet og dekket til med jord, like bak Olavstøtta.
Monumentet
Monumentet ble tegnet av Wilhelm Rasmussen, som selv var medlem i Nasjonal Samling. Kunstneren er også kjent for statuer av Frederik II i Fredrikstad og av Olav Tryggvasson på Torget i Trondheim, og for Eidsvollsmonumentet som står i Bøverdalen.
Selve bautaen, som var et element i anlegget, var ni meter høy og laget i kvartsitt fra Vågå. Plattformen den sto på hadde en tre meters bred trapp med 39 trinn og tre reposer og dekorert med solkors. Øverst i anlegget var det en brystningsmur (ringmur) med et relieff i «nasjonalistisk vikingstil» av den sentrale scenen fra slaget ved Stiklestad hvor Tore Hund stikker spydet i brystet på kong Olav den hellige. På grunn av dårlig tid ble imidlertid relieffet ikke hogd i stein eller støpt i bronse, men i gips.
Teksten var en strofe fra Per Sivles dikt «Tord Foleson»:
«Mannen kan siga
Men merket det må
I Norig si jord
Som på Stiklestad stå.»
Da bautaen ble reist ble Olavsstøtta fra 1807 fjernet og lagret på Verdalsøra. Den ble gjenreist etter krigen.
Avdekking?
I 2007 foreslo en prosjektgruppe ved Stiklestad nasjonale kultursenter å delvis avdekke monumentet. De ønsker ikke en gjenreisning eller rekonstruksjon av anlegget, men vil vise en del av det for å minnes den vanskelige perioden i Norges nyere historie, og for å mane til refleksjon. Det er tenkt at den delen av bautaen som har innskrifter, både tekst og symboler, skal avdekkes, men at den fortsatt skal ligge. Men grunneieren Fortidsminneforeningen sa nei til dette.
Bautaen ble avdekket en kort stund i 2009. Også i 2013 ble det foreslått å grave opp den knekte nazibautaen og gjenreise den på Stiklestad.
Litteratur
- NTB: «Omstridt NS-bauta på Stiklestad kan bli avdekket» i Aftenposten 2007-12-14, hentet 2009-01-16
- «Nedgravd nazibauta ser dagens lys», NRK, 2010–09–10
- –Nazibautaen må ligge, NRK 2012-07-13
- Skal nazibautaen avdekkes?, Aftenposten 2013-07-29