Nesøygodset i Blaker: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(tilgrensende Sørumsgard) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Eiere == | == Eiere == | ||
Blaker-gardene hørte med til Nesøygodset fram til før | Blaker-gardene hørte med til Nesøygodset fram til før 1647, da eieren [[Christopher Urne]] solgte dem til den rike presten herr Østen i [[Ringebu]]: Alle gardene hadde skyld til ham i [[skattematrikkelen 1647]], med unntak av Søndre Fossum. Fra omtrent 1665 var Christianiaborgeren [[Torkild Olsen Barkenes]] blitt eier av gardene, og i 1673 eide [[assessor]] [[Anders Simensen (assessor)|Anders Simensen]] i Christiania dem, med unntak av [[Fossum (Blaker)|Fossumgardene]].<ref>Lillevold 1963, side 252, 635.</ref> | ||
== Garder == | == Garder == | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
| [[Nordre Fossum (Blaker)|Nordre Fossum]] || 123 || || 1688 || Nordre Fossum gikk i 1673 til [[fut]]en Anders Simensen den yngre, som i 1688 solgte halvparten av garden til oppsitterne. Den andre halvparten gikk i arv til blant annet nevnte Lachmann, og kom først senere til oppsitterne.<ref>Lillevold 1963, side 635. Lillevold er utydelig på om «futen Anders Simensen den yngre» er den samme som «assessor Anders Simensen».</ref> | | [[Nordre Fossum (Blaker)|Nordre Fossum]] || 123 || || 1688 || Nordre Fossum gikk i 1673 til [[fut]]en Anders Simensen den yngre, som i 1688 solgte halvparten av garden til oppsitterne. Den andre halvparten gikk i arv til blant annet nevnte Lachmann, og kom først senere til oppsitterne.<ref>Lillevold 1963, side 635. Lillevold er utydelig på om «futen Anders Simensen den yngre» er den samme som «assessor Anders Simensen».</ref> | ||
|- | |- | ||
| [[Søndre Fossum (Blaker)|Søndre Fossum]] || 124 || || uvisst || Søndre Fossum gikk ut av Nesøygodset alt i 1624, da den ble solgt til futen i Aker, [[Morten Lauritsen (fut)|Morten Lauritsen]]. Siden gikk den til Halvor Halvorsen Ingjer i Ullensaker, og han solgte den bit for bit til oppsitterne.<ref>Lillevold 1963, side 671.</ref> | | [[Søndre Fossum (Blaker)|Søndre Fossum]] || 124 || || uvisst || Søndre Fossum gikk ut av Nesøygodset alt i 1624, da den ble solgt til futen i Aker, [[Morten Lauritsen (fut)|Morten Lauritsen]]. Han er nevnt som eier i 1647. Siden gikk den til Halvor Halvorsen Ingjer i Ullensaker, og han solgte den bit for bit til oppsitterne.<ref>Lillevold 1963, side 671.</ref> | ||
|- | |- | ||
| [[Olerud (Blaker)|Olerud]] || 125 || || 1688 || Kornskyldparten av Olerud lå til Nesøygodset, og utgjorde hoveddelen av garden. Anders Simensen solgte denne parten til oppsitteren Erik Olsen i 1688.<ref>Lillevold 1963, side 701.</ref> | | [[Olerud (Blaker)|Olerud]] || 125 || || 1688 || Kornskyldparten av Olerud lå til Nesøygodset, og utgjorde hoveddelen av garden. Anders Simensen solgte denne parten til oppsitteren Erik Olsen i 1688.<ref>Lillevold 1963, side 701.</ref> | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
* Jan Erik Horgen. ''Sanden - Sørumsand'', bind 3 av ''Sørum bygdebok''. Sørum kommune, 2007. | * Jan Erik Horgen. ''Sanden - Sørumsand'', bind 3 av ''Sørum bygdebok''. Sørum kommune, 2007. | ||
* {{Lillevold 1963}}. | * {{Lillevold 1963}}. | ||
* {{Skattematrikkel 1647 Akershus}}. | |||
[[Kategori:Godssamlinger]] | [[Kategori:Godssamlinger]] | ||
Sideversjonen fra 8. jun. 2015 kl. 09:12
Nedenfor er ei liste over Nesøygodset i Blaker. Nesøygodset var sentrert rundt setegarden Nesøya i Asker, og omfattet en handfull garder i Blaker i senmiddelalderen. Disse var Olerud, Søndre Fossum, Nordre Fossum, Monsrud og Store Kvevli. Med unntak av sistnevnte grenser disse gardene til hverandre, men også Store Kvevli ligger temmelig nær, og det var dermed et ganske geografisk samlet gods. Sennerud på Sanden i Sørum, som ligger rett vest for Olerud, hørte også delvis til Nesøygodset.[1]
Eiere
Blaker-gardene hørte med til Nesøygodset fram til før 1647, da eieren Christopher Urne solgte dem til den rike presten herr Østen i Ringebu: Alle gardene hadde skyld til ham i skattematrikkelen 1647, med unntak av Søndre Fossum. Fra omtrent 1665 var Christianiaborgeren Torkild Olsen Barkenes blitt eier av gardene, og i 1673 eide assessor Anders Simensen i Christiania dem, med unntak av Fossumgardene.[2]
Garder
| Gard | Gnr | Bnr | Solgt til sjøleie | Merknad |
|---|---|---|---|---|
| Store Kvevli | 106 | 1754 | Etter Anders Simensen gikk garden til toller i Drammen Lachmann, og enka hans Dorte solgte den til oppsitterne i 1754.[3] | |
| Nordre Fossum | 123 | 1688 | Nordre Fossum gikk i 1673 til futen Anders Simensen den yngre, som i 1688 solgte halvparten av garden til oppsitterne. Den andre halvparten gikk i arv til blant annet nevnte Lachmann, og kom først senere til oppsitterne.[4] | |
| Søndre Fossum | 124 | uvisst | Søndre Fossum gikk ut av Nesøygodset alt i 1624, da den ble solgt til futen i Aker, Morten Lauritsen. Han er nevnt som eier i 1647. Siden gikk den til Halvor Halvorsen Ingjer i Ullensaker, og han solgte den bit for bit til oppsitterne.[5] | |
| Olerud | 125 | 1688 | Kornskyldparten av Olerud lå til Nesøygodset, og utgjorde hoveddelen av garden. Anders Simensen solgte denne parten til oppsitteren Erik Olsen i 1688.[6] | |
| Monsrud | 126 | 1754 | Monsrud gikk fra Anders Simensens arvinger til bispinne Munch i 1720, og ble solgt av Erik Must til oppsitteren. |
Fotnoter
Litteratur
- Jan Erik Horgen. Sanden - Sørumsand, bind 3 av Sørum bygdebok. Sørum kommune, 2007.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 2. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Fladby, Rolf og Hans Try: Skattematrikkelen 1647: Bind II: Akershus fylke. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo. 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket.