Nicolai Heiestad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (to foreldre)
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 8: Linje 8:
==Bibliografi==
==Bibliografi==
*''Peter''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013013008045}}.
*''Peter''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013013008045}}.
*''En liten gutt ifra Vaterland'', 1950 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008042804010}}.
*''En liten gutt ifra Vaterland'', 1950 {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042804010}}.


==Kilder==
==Kilder==
Linje 22: Linje 22:


{{DEFAULTSORT:Heiestad, Nicolai}}
{{DEFAULTSORT:Heiestad, Nicolai}}
{{Bm}}
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Fødsler i 1868]]
[[Kategori:Fødsler i 1868]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:32

Nicolai Heiestad

Nicolai Fritjof Heiestad (født 17. desember 1868 i Christiania, død 31. oktober 1949 i Oslo) var typograf og forfatter. Han er særlig kjent for oppvekstskildringen En liten gutt ifra Vaterland - minner fra 80-årenes Christiania.

Heiestad var født Nikolai Frithjof Gulbrandsen. Han var sønn av skomakersvenn Nils Gulbrandsen fra Skedsmo og Louise Bjurstrøm fra Fredrikshald. I folketellingen for 1875 er familien bosatt i Karl XIIs gate, tidligere Store Vognmandsgate. Vaterlandboka skildrer en hard oppvekst i Kristianias forsteder. Familien flyttet en rekke ganger, rundt Vaterland, Fjerdingen og Vika. Boka gir en rekke interessante opplysninger om sosiale forhold i Kristiania på denne tiden.

Heiestad var tidlig interessert i litteratur. I 1885, i en alder av 17 år, sendte han inn et manuskript til Kristiania Theater. Stykket ble ikke antatt, med begrunnelse «om en eiendommelig friskhet i dialogen, men var umodent». I 1923 fikk han utgitt romanen Peter på Aschehoug. Romanen skildrer en arbeidersønn fra skoledagene til moden alder. Boken ble varmt anbefalt i en omtale i fagforeningsbladet Typografiske meddelelser.[1] På grunn av sykdom klarte han ikke å fortsette sitt forfatterskap, med unntak av oppvekstskildringen. Den ble antatt av Tiden Norsk Forlag bare få dager før Heiestad døde.

Bibliografi

Kilder

  1. Typografiske meddelelser, 1923, s. 321

Eksterne lenker