Nicolai Heiestad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(tar vekk wikipedia-språk)
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(12 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Nicolai Heiestad 1923.jpg|thumb|Nicolai Heiestad]]
{{thumb|Nicolai Heiestad 1923.jpg|Nicolai Heiestad}}
'''[[Nicolai Heiestad|Nicolai Fritjof Heiestad]]''' (født [[17. desember]] [[1868]] i [[Christiania]], død [[31. oktober]] [[1949]] i [[Oslo]]) var typograf og forfatter. Han er særlig kjent for oppvekstskildringen ''En liten gutt ifra Vaterland - minner fra 80-årenes Christiania''.
'''[[Nicolai Heiestad|Nicolai Fritjof Heiestad]]''' (født [[17. desember]] [[1868]] i [[Christiania]], død [[31. oktober]] [[1949]] i [[Oslo]]) var typograf og forfatter. Han er særlig kjent for oppvekstskildringen ''En liten gutt ifra Vaterland - minner fra 80-årenes Christiania''.


Heiestad var født Nikolai Frithjof Gulbrandsen. Han var sønn av skomakersvenn Nils Gulbrandsen fra Skedsmo. I folketellingen for 1875 er familien bosatt i Karl XII's gate, tidligere Store Vognmandsgate. Vaterlandboka skildrer en hard oppvekst i Kristianias forsteder. Familien flyttet en rekke ganger, rundt Vaterland, Fjerdingen og Vika. Boka gir en rekke interessante opplysninger om sosiale forhold i Kristiania på denne tiden.
Heiestad var født Nikolai Frithjof Gulbrandsen. Han var sønn av skomakersvenn Nils Gulbrandsen fra Skedsmo og Louise Bjurstrøm fra [[Fredrikshald]]. I folketellingen for 1875 er familien bosatt i [[Karl XIIs gate (Oslo)|Karl XIIs gate]], tidligere [[Store Vognmandsgate]]. Vaterlandboka skildrer en hard oppvekst i Kristianias forsteder. Familien flyttet en rekke ganger, rundt [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]], [[Fjerdingen (Oslo)|Fjerdingen]] og [[Pipervika|Vika]]. Boka gir en rekke interessante opplysninger om sosiale forhold i Kristiania på denne tiden.


Heiestad var tidlig interessert i litteratur. I 1885, i en alder av 17 år, sendte han inn et manuskript til [[Kristiania Teater]]. Stykket ble ikke antatt, med begrunnelse «om en eiendommelig friskhet i dialogen, men var umodent». I 1923 fikk han utgitt romanen ''Peter'' på Aschehoug. Romanen skildrer en arbeidersønn fra skoledagene til moden alder. Boken ble varmt anbefalt i en omtale i fagforeningsbladet ''[[Typografiske meddelelser]]''.<ref>Typografiske meddelelser, 1923, s. 321</ref>   
Heiestad var tidlig interessert i litteratur. I 1885, i en alder av 17 år, sendte han inn et manuskript til [[Kristiania Theater]]. Stykket ble ikke antatt, med begrunnelse «om en eiendommelig friskhet i dialogen, men var umodent». I 1923 fikk han utgitt romanen ''Peter'' på Aschehoug. Romanen skildrer en arbeidersønn fra skoledagene til moden alder. Boken ble varmt anbefalt i en omtale i fagforeningsbladet ''[[Typografiske meddelelser]]''.<ref>Typografiske meddelelser, 1923, s. 321</ref>  På grunn av sykdom klarte han ikke å fortsette sitt forfatterskap, med unntak av oppvekstskildringen. Den ble antatt av [[Tiden Norsk Forlag]] bare få dager før Heiestad døde.


==Bibliografi==
==Bibliografi==
*''Peter'', 1923  
*''Peter''. Utg. Aschehoug. Kristiania. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013013008045}}.
*''En liten gutt ifra Vaterland'', 1950
*''En liten gutt ifra Vaterland'', 1950 {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008042804010}}.


==Kilder==
==Kilder==
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=f70301&gardpostnr=312&personpostnr=8142#nedre 1875-telling for 0301 Christiania]
* {{hbr1-1|pf01037045196312|Nicolai Heiestad}}.
*{{folketelling|pf01052055008509|Nikolai Frithjof Guldbrandsen|1875|Kristiania kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01037045196312|Frithjof Heiestad|1900|Kristiania kjøpstad}}
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=692&idx_id=692&uid=ny&idx_side=-289 Oslo fylke, Trefoldighet, Ministerialbok nr. I 2 (1863-1870), Fødte og døpte 1869, side 284.]
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=692&idx_id=692&uid=ny&idx_side=-289 Oslo fylke, Trefoldighet, Ministerialbok nr. I 2 (1863-1870), Fødte og døpte 1869, side 284.]
*Bjørn Rønningen: ''Oslo-smil'', 1975, s. 70
*Bjørn Rønningen: ''Oslo-smil'', 1975, s. 70
<references/>
<references/>
==Eksterne lenker==
*[http://kampenhistorielag.no/?p=3315 ''En liten gutt ifra Kampen''] - [[Kampen historielag]]
*http://www.aftenposten.no/meninger/En-liten-gutts-oppvekts-i-Kristiania-6798786.html ''En liten gutts oppvekts i Kristiania'' av [[Frid Ingulstad]] - Aftenposten 3. april 2012]


{{DEFAULTSORT:Heiestad, Nicolai}}
{{DEFAULTSORT:Heiestad, Nicolai}}
{{Bm}}
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Fødsler i 1868]]
[[Kategori:Fødsler i 1868]]
[[Kategori:Dødsfall i 1949]]
[[Kategori:Dødsfall i 1949]]
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Typografer]]
[[Kategori:Typografer]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:32

Nicolai Heiestad

Nicolai Fritjof Heiestad (født 17. desember 1868 i Christiania, død 31. oktober 1949 i Oslo) var typograf og forfatter. Han er særlig kjent for oppvekstskildringen En liten gutt ifra Vaterland - minner fra 80-årenes Christiania.

Heiestad var født Nikolai Frithjof Gulbrandsen. Han var sønn av skomakersvenn Nils Gulbrandsen fra Skedsmo og Louise Bjurstrøm fra Fredrikshald. I folketellingen for 1875 er familien bosatt i Karl XIIs gate, tidligere Store Vognmandsgate. Vaterlandboka skildrer en hard oppvekst i Kristianias forsteder. Familien flyttet en rekke ganger, rundt Vaterland, Fjerdingen og Vika. Boka gir en rekke interessante opplysninger om sosiale forhold i Kristiania på denne tiden.

Heiestad var tidlig interessert i litteratur. I 1885, i en alder av 17 år, sendte han inn et manuskript til Kristiania Theater. Stykket ble ikke antatt, med begrunnelse «om en eiendommelig friskhet i dialogen, men var umodent». I 1923 fikk han utgitt romanen Peter på Aschehoug. Romanen skildrer en arbeidersønn fra skoledagene til moden alder. Boken ble varmt anbefalt i en omtale i fagforeningsbladet Typografiske meddelelser.[1] På grunn av sykdom klarte han ikke å fortsette sitt forfatterskap, med unntak av oppvekstskildringen. Den ble antatt av Tiden Norsk Forlag bare få dager før Heiestad døde.

Bibliografi

Kilder

  1. Typografiske meddelelser, 1923, s. 321

Eksterne lenker