Nord-Norges Åndssvakehjem: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Helseinstitusjoner» til «Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner») |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
{{Bm}} | {{Bm}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner]] | ||
[[Kategori:Nord-Norge]] | [[Kategori:Nord-Norge]] | ||
[[Kategori:Kvæfjord kommune]] | [[Kategori:Kvæfjord kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1954]] | [[Kategori:Etableringer i 1954]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1991]] | [[Kategori:Opphør i 1991]] | ||
Sideversjonen fra 1. okt. 2021 kl. 15:06
Nord-Norges Åndssvakehjem var sentralinstitusjonen for psykisk utviklingshemmede i Nord-Norge fra 1954 til 1991. Den var organisert som en stiftelse, som er videreført som Nord-Norges Diakonistiftelse. Hovedinstitusjonen var Trastad gård i Kvæfjord. I tillegg drev stiftelsen også blant annet Vensmoen hjem for åndssvake i Saltdal og Straumfjordheimen i Nordreisa.
Da Margarethe Wiig i 1937 fulgte en pasient fra Sortland til Klæbu pleiehjem i 1937, så hun at det var stort behov for en institusjon i Nord-Norge. Hun fikk med seg Hålogaland bispedømmeråd på laget – hennes mann Alf Wiig ble noen år senere biskop der – og det ble nedsatt en komité i 1949 for å planlegge etableringa. Gården Trastad ble kjøpt, og den første paviljongen kunne åpne der i 1954. Den hadde plass til 30 pasienter. Anlegget ble gradvis bygd ut, slik at det på det meste kunne være 375 pasienter der.
Som følge av HVPU-reformen ble hjemmet lagt ned i 1991. Det ble i ettertid åpna et museum der, Trastad Samlinger, som har verdens største samling kunstverk utført av psykisk utviklingshemmede. Trastad Produkter drives som en tilrettelagt bedrift i Kvæfjord.
Litteratur og kilder
- Nord-Norges Åndssvakehjem på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Johansen, Arne-Johan: Nord-Norges åndssvakehjem Trastad gård. Utg. [A.-J. Johansen]. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.