Alf Wiig

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Alf Wiig.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1911 (1936).

Alf Kristian Teodor Wiig (født 24. august 1891 i Kristiansund, død 10. juli 1974) var biskop av Nord-Hålogaland bispedømme fra 1952 til 1961, og hadde før det blant annet vært ordfører i Karasjok kommune.

Alf Wiig var sønn av skreddermester Carl Fredrik Wiig (1866-1916) og Karoline Patrine Sveum (1864-1945). Han giftet seg i 1918 med Ingerid Strøm (1893-1919), deretter, som enkemann, i 1923 med Margarethe Søylann (1903–2002), som skrev den første samiske ABC og som var fotograf i Finnmark. De fikk tre barn.

Wiig tok examen artium i 1911 og avla teologisk embetseksamen i 1917. Han ble etter dette knytta til KFUM i Bergen. I 1923 ble han sokneprest til Karasjok prestegjeld, og i 1934 til Sortland prestegjeld. Han ble også prost i Hammerfest prosti og i Vesterålen prosti. Fra 1932 til 1934 var han ordfører i Karasjok.

Etter andre verdenskrig ble han fylkesprost i Finnmark. Dette var et embete som ble spesielt oppretta for å gjenreise kirkene i Finnmark som hadde blitt ødelagt under tyskernes tvangsevakuering.

i 1952 ble Wiig domprost i Tromsø, og samme år ble han den første biskopen i det nyoppretta Nord-Hålogaland bispedømme.

Wiig er kjent som en av pådriverne for å vigsle Den norske kirkes første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås, i 1961. Han mottok Petter Dass-medaljen i 1967 og senere også St. Olavs Orden.

I likhet med sin andre kone var Alf Wiig også fotograf, og bilder han tok i Finnmark fra 1924 til 1947 er bevart.

Kilder


Annonse fra Fotograf Behrends i Indtrøndelagen 17.1. 1913.jpg Alf Wiig er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Artikkelen Alf Wiig er relevant for delprosjektet Prestefolk i Nordland