Norges Bondelag: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Norges Bondelag]]''' er med over 60 000 medlemmer den største interesseorganisasjonen for gårdbrukere i Norge. Den ble grunnlagt under navnet ''Norsk Landmandsforbund'' i 1896, og skifta navn til Norsk Bondelag i 1922. I [[landbruksoppgjøret]] forhandler Bondelaget direkte med staten om bøndenes inntektsvilkår. | '''[[Norges Bondelag]]''' er med over 60 000 medlemmer den største interesseorganisasjonen for gårdbrukere i Norge. Den ble grunnlagt under navnet ''Norsk Landmandsforbund'' i 1896, og skifta navn til Norsk Bondelag i 1922. I [[landbruksoppgjøret]] forhandler Bondelaget direkte med staten om bøndenes inntektsvilkår. | ||
Forbundets jordkomité vedtok i [[1917]] å «utarbeide utkast til en lov om [[Ekspropriasjon|ekspropriation]] av havneret i heiebeiter og høifjeld, der er i [[Aksjeselskap|aktieselskapers]] og privates eie».<ref>NN [[1917]]. «Ekspropriation av heier og fjeldbeiter.» ''[[Ukeskrift for landbruk]]'', 7: 724. {{ | Forbundets jordkomité vedtok i [[1917]] å «utarbeide utkast til en lov om [[Ekspropriasjon|ekspropriation]] av havneret i heiebeiter og høifjeld, der er i [[Aksjeselskap|aktieselskapers]] og privates eie».<ref>NN [[1917]]. «Ekspropriation av heier og fjeldbeiter.» ''[[Ukeskrift for landbruk]]'', 7: 724. {{Nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060881071_001}}</ref> Videre skulle slik ekspropriasjonsrett ligge hos «sammenslutninger av havningsinteresserte». | ||
I 1920 sto Landmandsforbundet bak stiftinga av Bondepartiet, nå [[Senterpartiet]], som skulle kjempe for bøndenes interesser på [[Stortinget]] og i lokalpolitikken. Det er i dag ingen formelle bånd mellom Bondelaget og Senterpartiet. | I 1920 sto Landmandsforbundet bak stiftinga av Bondepartiet, nå [[Senterpartiet]], som skulle kjempe for bøndenes interesser på [[Stortinget]] og i lokalpolitikken. Det er i dag ingen formelle bånd mellom Bondelaget og Senterpartiet. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<small> | <small><references /></small> | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
* {{WP-lenke|Norges Bondelag|nb}} | * {{WP-lenke|Norges Bondelag|nb}} | ||
* [http://www.bondelaget.no/ Norges Bondelags hjemmeside] | * [http://www.bondelaget.no/ Norges Bondelags hjemmeside] | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Norges Bondelag| ]] | [[Kategori:Norges Bondelag| ]] | ||
[[Kategori:Landbruksforeninger]] | [[Kategori:Landbruksforeninger]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1896]] | [[Kategori:Etableringer i 1896]] | ||
Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Norges Bondelag er med over 60 000 medlemmer den største interesseorganisasjonen for gårdbrukere i Norge. Den ble grunnlagt under navnet Norsk Landmandsforbund i 1896, og skifta navn til Norsk Bondelag i 1922. I landbruksoppgjøret forhandler Bondelaget direkte med staten om bøndenes inntektsvilkår.
Forbundets jordkomité vedtok i 1917 å «utarbeide utkast til en lov om ekspropriation av havneret i heiebeiter og høifjeld, der er i aktieselskapers og privates eie».[1] Videre skulle slik ekspropriasjonsrett ligge hos «sammenslutninger av havningsinteresserte».
I 1920 sto Landmandsforbundet bak stiftinga av Bondepartiet, nå Senterpartiet, som skulle kjempe for bøndenes interesser på Stortinget og i lokalpolitikken. Det er i dag ingen formelle bånd mellom Bondelaget og Senterpartiet.
Bondelaget er pr. 2014 organisert i 550 lokallag fordelt på atten fylkeslag. Oslo er eneste fylke uten eget fylkeslag, men Akershus Bondelag har sine kontorer i Landbrukets Hus i Schweigaards gate i Oslo.
Referanser
- ↑ NN 1917. «Ekspropriation av heier og fjeldbeiter.» Ukeskrift for landbruk, 7: 724. Digital versjon på Nettbiblioteket