Norges Bondelag: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Norges Bondelags logo.jpg|Norges Bondelags logo, fra Nord-Trøndelag Bondelags fylkeskontor i Steinkjer.}} | {{thumb|Norges Bondelags logo.jpg|Norges Bondelags logo, fra Nord-Trøndelag Bondelags fylkeskontor i Steinkjer.}} | ||
'''[[Norges Bondelag]]''' er med over 60 000 medlemmer den største interesseorganisasjonen for gårdbrukere i Norge. Den ble grunnlagt under navnet ''Norsk Landmandsforbund'' i 1896, og skifta navn til Norsk Bondelag i 1922. I [[landbruksoppgjøret]] forhandler Bondelaget direkte med staten om bøndenes inntektsvilkår. | '''[[Norges Bondelag]]''' er med over 60 000 medlemmer den største interesseorganisasjonen for gårdbrukere i Norge. Den ble grunnlagt under navnet ''Norsk Landmandsforbund'' i 1896, og skifta navn til Norsk Bondelag i 1922. I [[landbruksoppgjøret]] forhandler Bondelaget direkte med staten om bøndenes inntektsvilkår. | ||
Forbundets jordkomité vedtok i [[1917]] å «utarbeide utkast til en lov om [[Ekspropriasjon|ekspropriation]] av havneret i heiebeiter og høifjeld, der er i [[Aksjeselskap|aktieselskapers]] og privates eie».<ref>NN [[1917]]. «Ekspropriation av heier og fjeldbeiter.» ''[[Ukeskrift for landbruk]]'', 7: 724. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015060881071_001}}</ref> Videre skulle slik ekspropriasjonsrett ligge hos «sammenslutninger av havningsinteresserte». | |||
I 1920 sto Landmandsforbundet bak stiftinga av Bondepartiet, nå [[Senterpartiet]], som skulle kjempe for bøndenes interesser på [[Stortinget]] og i lokalpolitikken. Det er i dag ingen formelle bånd mellom Bondelaget og Senterpartiet. | I 1920 sto Landmandsforbundet bak stiftinga av Bondepartiet, nå [[Senterpartiet]], som skulle kjempe for bøndenes interesser på [[Stortinget]] og i lokalpolitikken. Det er i dag ingen formelle bånd mellom Bondelaget og Senterpartiet. | ||
Bondelaget er pr. 2014 organisert i 550 lokallag fordelt på atten fylkeslag. [[Oslo]] er eneste fylke uten eget fylkeslag, men [[Akershus Bondelag]] har sine kontorer i [[Landbrukets Hus]] i [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] i Oslo. | Bondelaget er pr. 2014 organisert i 550 lokallag fordelt på atten fylkeslag. [[Oslo]] er eneste fylke uten eget fylkeslag, men [[Akershus Bondelag]] har sine kontorer i [[Landbrukets Hus]] i [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]] i Oslo. | ||
== Referanser == | |||
<small>{{Reflist}}</small> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Sideversjonen fra 17. jun. 2018 kl. 19:15
Norges Bondelag er med over 60 000 medlemmer den største interesseorganisasjonen for gårdbrukere i Norge. Den ble grunnlagt under navnet Norsk Landmandsforbund i 1896, og skifta navn til Norsk Bondelag i 1922. I landbruksoppgjøret forhandler Bondelaget direkte med staten om bøndenes inntektsvilkår.
Forbundets jordkomité vedtok i 1917 å «utarbeide utkast til en lov om ekspropriation av havneret i heiebeiter og høifjeld, der er i aktieselskapers og privates eie».[1] Videre skulle slik ekspropriasjonsrett ligge hos «sammenslutninger av havningsinteresserte».
I 1920 sto Landmandsforbundet bak stiftinga av Bondepartiet, nå Senterpartiet, som skulle kjempe for bøndenes interesser på Stortinget og i lokalpolitikken. Det er i dag ingen formelle bånd mellom Bondelaget og Senterpartiet.
Bondelaget er pr. 2014 organisert i 550 lokallag fordelt på atten fylkeslag. Oslo er eneste fylke uten eget fylkeslag, men Akershus Bondelag har sine kontorer i Landbrukets Hus i Schweigaards gate i Oslo.
Referanser
- ↑ NN 1917. «Ekspropriation av heier og fjeldbeiter.» Ukeskrift for landbruk, 7: 724. Mal:Bokhylla