Norske Kvinners Sanitetsforening: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(korrigering)
(tabell over lokale lag)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Bilde:Anna Singstad.jpg|thumb|Anna Singstad, sanitetssøster fra [[Snåsa]]. I halsen har hun den velkjente NKS-nålen.]]'''[[Norske Kvinners Sanitetsforening]]''' (NKS) er Norges største kvinneorganisasjon. Organisasjonen ble stiftet 26. februar 1896 på initiativ fra [[Norsk Kvinnesaksforening]], blant annet av [[Fredrikke Marie Qvam]]. Qvam var formann frem til 1933.<br /></onlyinclude>  
<onlyinclude>[[Bilde:Anna Singstad.jpg|thumb|Anna Singstad, sanitetssøster fra [[Snåsa]]. I halsen har hun den velkjente NKS-nålen.]]'''[[Norske Kvinners Sanitetsforening]]''' (NKS) er Norges største kvinneorganisasjon. Organisasjonen ble stiftet 26. februar 1896 på initiativ fra [[Norsk Kvinnesaksforening]], blant annet av [[Fredrikke Marie Qvam]]. Qvam var formann frem til 1933.</onlyinclude>{{thumb høyre|Fredrikke M. Qvam.JPG|Stifter av Norske Kvinners Sanitetsforening, Fredrikke Marie Qvam si gravstøtte på [[Egge kirkegård]]|[[Gunnar E. Kristiansen]] 2008}}<onlyinclude>Hovedmålet med organisasjonen var opprinnelig å sørge for utdanning av sykepleiere til Hærens sanitet, i tilfelle arbeidet med [[unionsoppløsningen]] skulle lede til krigshandling. Arbeidet ble imidlertid snart utvidet til mange områder: kampen mot tuberkulose, opprettelse av lokale sanitetsforeninger, førstehjelpskurs, barnehager, drift av sykehus og så videre. <br />NKS opprettet i 1914 en "Kontrollstasjon for mor og barn", noe som ble forløperen til de nå kommunalt drevne helsestasjonene som har fått svært stor betydning for barselomsorg og spedbarnspleie i Norge.
[[Bilde:NKS-logo.jpg|thumb|NKS sin logo - rotfestet i mer enn 100 års historie]]
{{thumb høyre|Fredrikke M. Qvam.JPG|Stifter av Norske Kvinners Sanitetsforening, Fredrikke Marie Qvam si gravstøtte på [[Egge kirkegård]]|[[Gunnar E. Kristiansen]] 2008}}<onlyinclude>Hovedmålet med organisasjonen var opprinnelig å sørge for utdanning av sykepleiere til Hærens sanitet, i tilfelle arbeidet med [[unionsoppløsningen]] skulle lede til krigshandling. Arbeidet ble imidlertid snart utvidet til mange områder: kampen mot tuberkulose, opprettelse av lokale sanitetsforeninger, førstehjelpskurs, barnehager, drift av sykehus og så videre. <br />NKS opprettet i 1914 en "Kontrollstasjon for mor og barn", noe som ble forløperen til de nå kommunalt drevne helsestasjonene som har fått svært stor betydning for barselomsorg og spedbarnspleie i Norge.


Det har vært og er fremdeles lokale avdelinger av NKS over hele Norge. De har i 2011 over 50 000 medlemmer, organisert i omkring 1000 lokale lag.</onlyinclude>
Det har vært og er fremdeles lokale avdelinger av NKS over hele Norge. De har i 2011 over 50 000 medlemmer, organisert i omkring 1000 lokale lag.</onlyinclude>
Linje 8: Linje 6:


En folkebevegelse i ordets rette forstand.
En folkebevegelse i ordets rette forstand.
 
{| class="wikitable sortable"
== Les mer på wikien ==
|+Lokale lag med artikler på Lokalhistoriewiki
* [[Harstad og Trondenes Sanitetsforening]]
!Lokale lag
* [[Lørenskog Sanitetsforening]]
!Etableringsår
* [[Strømmen og Skjetten Sanitetsforening]]
!
* [[Sør-Odal sanitetsforening]]
!
|-
|[[Brandbu Sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Brevik sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Bålerud sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Fevik sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Fyresdal Sanitetslag]]
|
|
|
|-
|[[Gran Sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Grindvoll sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Hamar Sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Harstad og Trondenes Sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Jaren Sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Kolbotn sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Lillehammer Sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Lørenskog Sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Oppegård sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Roa sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Siljan Sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Skiens Sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Solum sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Strømmen og Skjetten Sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Sør-Odal sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Vestre Toten Sanitetsforening]]
|
|
|
|-
|[[Østre Jevnaker sanitetsforening]]
|
|
|}


==Litteratur om sanitetsforeninger==
==Litteratur om sanitetsforeninger==
Linje 21: Linje 129:
*''Ett hundre år for hjembygda : Nordreisa sanitetsforening 1915-2015''. Utg. Nordreisa sanitetsforening. 2015. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018050748298}}.
*''Ett hundre år for hjembygda : Nordreisa sanitetsforening 1915-2015''. Utg. Nordreisa sanitetsforening. 2015. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018050748298}}.
*''Fra beredskap til velferd : Rissa sanitetsforening 1910-2020''. Utg. [Kjell Dahle]. 2020. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020120448541}}.
*''Fra beredskap til velferd : Rissa sanitetsforening 1910-2020''. Utg. [Kjell Dahle]. 2020. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020120448541}}.
*'Helse og omsorg gjennom 100 år :  Egersund sanitetsforening 1914-2014''. Utg. Egersund sanitetsforening. 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020091407571}}.
*'Helse og omsorg gjennom 100 år :  Egersund sanitetsforening 1914-2014''. Utg. Egersund sanitetsforening. 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020091407571}}.''
*''Hundre år med Lyngen sanitetsforening : 1913-2013''. Utg. Lyngen sanitetsforening. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013073108112}}.
*''Hundre år med Lyngen sanitetsforening : 1913-2013''. Utg. Lyngen sanitetsforening. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013073108112}}.
*''I folkets tjeneste : historien om Svolvær sanitetsforening og sykestua''. Utg. Svolvær sanitetsforening. 2017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020120248566}}.
*''I folkets tjeneste : historien om Svolvær sanitetsforening og sykestua''. Utg. Svolvær sanitetsforening. 2017. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020120248566}}.

Sideversjonen fra 18. mar. 2021 kl. 15:08

Anna Singstad, sanitetssøster fra Snåsa. I halsen har hun den velkjente NKS-nålen.

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) er Norges største kvinneorganisasjon. Organisasjonen ble stiftet 26. februar 1896 på initiativ fra Norsk Kvinnesaksforening, blant annet av Fredrikke Marie Qvam. Qvam var formann frem til 1933.Mal:Thumb høyreHovedmålet med organisasjonen var opprinnelig å sørge for utdanning av sykepleiere til Hærens sanitet, i tilfelle arbeidet med unionsoppløsningen skulle lede til krigshandling. Arbeidet ble imidlertid snart utvidet til mange områder: kampen mot tuberkulose, opprettelse av lokale sanitetsforeninger, førstehjelpskurs, barnehager, drift av sykehus og så videre.
NKS opprettet i 1914 en "Kontrollstasjon for mor og barn", noe som ble forløperen til de nå kommunalt drevne helsestasjonene som har fått svært stor betydning for barselomsorg og spedbarnspleie i Norge.

Det har vært og er fremdeles lokale avdelinger av NKS over hele Norge. De har i 2011 over 50 000 medlemmer, organisert i omkring 1000 lokale lag.

I gamle Sparbu kommune i Nord-Trøndelag gikk også mannfolka med i «Saniteten», forteller vår pålitelige kilde; Hans Magnus Ystgaard, men så viser det seg at dette ikke var noe særsyn for sparbyggene; da saniteten kom i gang i Ogndal kommune ble karfolka med der også "De kom gjerne mot slutten av møtet og fikk servert kaffe", forteller Ella Holdaas mangeårig medlem av Ogndal Sanitetsforening.

En folkebevegelse i ordets rette forstand.

Lokale lag med artikler på Lokalhistoriewiki
Lokale lag Etableringsår
Brandbu Sanitetsforening
Brevik sanitetsforening
Bålerud sanitetsforening
Fevik sanitetsforening
Fyresdal Sanitetslag
Gran Sanitetsforening
Grindvoll sanitetsforening
Hamar Sanitetsforening
Harstad og Trondenes Sanitetsforening
Jaren Sanitetsforening
Kolbotn sanitetsforening
Lillehammer Sanitetsforening
Lørenskog Sanitetsforening
Oppegård sanitetsforening
Roa sanitetsforening
Siljan Sanitetsforening
Skiens Sanitetsforening
Solum sanitetsforening
Strømmen og Skjetten Sanitetsforening
Sør-Odal sanitetsforening
Vestre Toten Sanitetsforening
Østre Jevnaker sanitetsforening

Litteratur om sanitetsforeninger

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Norske_Kvinners_Sanitetsforening&oldid=1608490»