Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:


Verket inneholder regnskaper fra 1500-tallet med skattyternes navn. Blant skattene som er med er [[tiendpengeskatten]] omkr. 1520 fra [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]] i bind 2 og 3; [[gjengjerden 1514]] fra [[Østlandet]] i bind 1 og [[gjengjerden 1528]] i bind 4. Man finner også jordebøker og noen mindre slotts- og lensregnskaper.
Verket inneholder regnskaper fra 1500-tallet med skattyternes navn. Blant skattene som er med er [[tiendpengeskatten]] omkr. 1520 fra [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]] i bind 2 og 3; [[gjengjerden 1514]] fra [[Østlandet]] i bind 1 og [[gjengjerden 1528]] i bind 4. Man finner også jordebøker og noen mindre slotts- og lensregnskaper.
== Bruk i lokal- og slektshistorie ==
For lokalhistorikere gir kildesamling oversikt over eiendomsforhold, økonomiske forhold og personer, i en tid der det finnes knapt med andre kilder. For slektshistorikere er materialet noe mindre interessant, med mindre man allerede har sikre indikasjoner på hvem man leter etter i perioden, og for eksempel følger eiendomsforhold for å identifisere mulige aner.
Originalkilden er transkribert direkte, hvilket betyr at språket kan være vanskelig å forstå. Person- og stedsnavn er også skrevet med en helt annen rettskrivningsstandard enn vi er vant til, og det kan derfor kreve en del øvelse for å få noe ut av materialet.


==På nettbiblioteket==
==På nettbiblioteket==

Sideversjonen fra 25. mar. 2020 kl. 12:55

Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (NRJ) er en kildesamling utgitt av Kjeldeskriftfondet. De fire første bindene kom mellom 1887 og 1906, med H.J. Huitfeldt-Kaas som redaktør, mens femte bind kom ut 1966–1972.

Verket inneholder regnskaper fra 1500-tallet med skattyternes navn. Blant skattene som er med er tiendpengeskatten omkr. 1520 fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge i bind 2 og 3; gjengjerden 1514 fra Østlandet i bind 1 og gjengjerden 1528 i bind 4. Man finner også jordebøker og noen mindre slotts- og lensregnskaper.

Bruk i lokal- og slektshistorie

For lokalhistorikere gir kildesamling oversikt over eiendomsforhold, økonomiske forhold og personer, i en tid der det finnes knapt med andre kilder. For slektshistorikere er materialet noe mindre interessant, med mindre man allerede har sikre indikasjoner på hvem man leter etter i perioden, og for eksempel følger eiendomsforhold for å identifisere mulige aner.

Originalkilden er transkribert direkte, hvilket betyr at språket kan være vanskelig å forstå. Person- og stedsnavn er også skrevet med en helt annen rettskrivningsstandard enn vi er vant til, og det kan derfor kreve en del øvelse for å få noe ut av materialet.

På nettbiblioteket

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Norske_Regnskaber_og_Jordebøger_fra_det_16de_Aarhundrede&oldid=1390586»