Ola Hegerberg: Forskjell mellom sideversjoner
(under arbeid) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Ola Hegerberg 1949.jpg|Ola Hegerberg i 1949, da han var formann for [[Ungdommens Røde Kors]].|Schrøder/Trøndelag Folkemuseum}} | ||
'''[[Ola Hegerberg]]''' (født 1894 i [[Tingvoll kommune|Tingvoll]], [[Møre og Romsdal]], død | '''[[Ola Hegerberg]]''' (født 5. mai 1894 i [[Tingvoll kommune|Tingvoll]], [[Møre og Romsdal]], død 22. mars 1984) var lærer og bibliotekar. Lengst virka han i [[Lørenskog]], der [[Ola Hegerbergs gate]] ble oppkalt etter han i [[2005]]. Under [[andre verdenskrig]] var Hegerberg aktiv i motstandsbevegelsen. | ||
== Bakgrunn == | |||
Hegerberg vokste opp på garden Hegerberg i Tingvoll, som sønn av bonde Mikael E. og Anne Hegerberg. Han gikk lærerskolen og tok eksamen i 1920. Ola Hegerberg var ansatt ved [[Møre ungomsskole]] 1920-21, [[Kirkenes byfolkeskole]] 1921-22 og Bjørnvatn byfolkeskule 1922-24. | |||
== Til Lørenskog == | |||
Han ble ansatt ved den nyetablerte [[Fjellhamar skole]] i Lørenskog i [[1924]]. Hegerberg engasjerte seg sterkt i lokalsamfunnet og var sentral i samfunnsdebatten i [[mellomkrigsåra]]. I 1936 ble han også tilsatt som den første [[Lørenskog bibliotek|biblioteksjefen i Lørenskog]]. | |||
== Motstandsmann == | |||
Under krigen var han en viktig person i den militære [[Hjemmefronten|motstandskampen]] i bygda. To ganger i løpet av krigen ble han arrestert og satt fengsla på [[Grini fangeleir]] i [[Bærum]]. Fra vinteren [[1943]] satt han fengsla til krigen var slutt. | |||
== Samfunnsengasjement == | |||
{{Thumb|Fjellhamar skole Lørenskog 2012.jpg|Fjellhamar skole, der Hegerberg ble ansatt i 1924.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Etter krigen fortsatte Hegerberg sitt arbeid som lærer ved Fjellhamar skole, der han ble skolestyrer og senere rektor. Hegerberg skrev «[[Sang til Lørenskog]]» og hadde tillitsverv i blant annet [[Akershus Bibliotekforening]] og [[Røde Kors]]. I 1950 ble han tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]]. | |||
Hegerberg var gift med Margit f. Ekeli, datter av Anton og Oleane Ekeli. Ola og Margit Hegerberg bodde fra 1924 i huset Kåstad, Lørenskogs første offentlige lærerbolig, med adresse [[Gamleveien (Lørenskog)|Gamleveien 208]] på [[Bredde (Lørenskog)|Bredde]]. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*''[[Aftenposten]]'', 20. november 1968 og 27. mars 1984. | |||
*Artikkelen [[Ola Hegerbergs gate]] | *Artikkelen [[Ola Hegerbergs gate]] | ||
* | {{Norske skolefolk 1934}} | ||
*[http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=86878&sek=27337&q=Hegerberg&type=&aarstall= Kongehuset.no: Tildelinger] | |||
* {{hbr1-1|pf01036793002097|Ola Hegerberg}}. | |||
*{{folketelling|pf01036793002097|Ola Mikalsen|1900|Tingvoll herred}} | |||
{{DEFAULTSORT:HEGERBERG; OLA}} | {{DEFAULTSORT:HEGERBERG; OLA}} | ||
| Linje 12: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Lørenskog kommune]] | [[Kategori:Lørenskog kommune]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Bibliotekarer]] | |||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
[[Kategori:Grinifanger]] | |||
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]] | |||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1894]] | [[Kategori:Fødsler i 1894]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i ]] | [[Kategori:Dødsfall i 1984]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:37
Ola Hegerberg (født 5. mai 1894 i Tingvoll, Møre og Romsdal, død 22. mars 1984) var lærer og bibliotekar. Lengst virka han i Lørenskog, der Ola Hegerbergs gate ble oppkalt etter han i 2005. Under andre verdenskrig var Hegerberg aktiv i motstandsbevegelsen.
Bakgrunn
Hegerberg vokste opp på garden Hegerberg i Tingvoll, som sønn av bonde Mikael E. og Anne Hegerberg. Han gikk lærerskolen og tok eksamen i 1920. Ola Hegerberg var ansatt ved Møre ungomsskole 1920-21, Kirkenes byfolkeskole 1921-22 og Bjørnvatn byfolkeskule 1922-24.
Til Lørenskog
Han ble ansatt ved den nyetablerte Fjellhamar skole i Lørenskog i 1924. Hegerberg engasjerte seg sterkt i lokalsamfunnet og var sentral i samfunnsdebatten i mellomkrigsåra. I 1936 ble han også tilsatt som den første biblioteksjefen i Lørenskog.
Motstandsmann
Under krigen var han en viktig person i den militære motstandskampen i bygda. To ganger i løpet av krigen ble han arrestert og satt fengsla på Grini fangeleir i Bærum. Fra vinteren 1943 satt han fengsla til krigen var slutt.
Samfunnsengasjement
Etter krigen fortsatte Hegerberg sitt arbeid som lærer ved Fjellhamar skole, der han ble skolestyrer og senere rektor. Hegerberg skrev «Sang til Lørenskog» og hadde tillitsverv i blant annet Akershus Bibliotekforening og Røde Kors. I 1950 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje.
Hegerberg var gift med Margit f. Ekeli, datter av Anton og Oleane Ekeli. Ola og Margit Hegerberg bodde fra 1924 i huset Kåstad, Lørenskogs første offentlige lærerbolig, med adresse Gamleveien 208 på Bredde.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 20. november 1968 og 27. mars 1984.
- Artikkelen Ola Hegerbergs gate
Espeland, Arne: Norske skolefolk (første utgave), Dreyer forlag, Stavanger 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Kongehuset.no: Tildelinger
- Ola Hegerberg i Historisk befolkningsregister.
- Ola Mikalsen i folketelling 1900 for Tingvoll herred fra Digitalarkivet