Ola Hegerberg

Ola Hegerberg (født 5. mai 1894 i Tingvoll, Møre og Romsdal, død 22. mars 1984) var lærer og bibliotekar. Lengst virka han i Lørenskog, der Ola Hegerbergs gate ble oppkalt etter han i 2005. Under andre verdenskrig var Hegerberg aktiv i motstandsbevegelsen.

Ola Hegerberg i 1949, da han var formann for Ungdommens Røde Kors.
Foto: Schrøder/Trøndelag Folkemuseum

Bakgrunn

Hegerberg vokste opp på garden Hegerberg i Tingvoll, som sønn av bonde Mikael E. og Anne Hegerberg. Han gikk lærerskolen og tok eksamen i 1920. Ola Hegerberg var ansatt ved Møre ungomsskole 1920-21, Kirkenes byfolkeskole 1921-22 og Bjørnvatn byfolkeskule 1922-24.

Til Lørenskog

Han ble ansatt ved den nyetablerte Fjellhamar skole i Lørenskog i 1924. Hegerberg engasjerte seg sterkt i lokalsamfunnet og var sentral i samfunnsdebatten i mellomkrigsåra. I 1936 ble han også tilsatt som den første biblioteksjefen i Lørenskog.

Motstandsmann

Under krigen var han en viktig person i den militære motstandskampen i bygda. To ganger i løpet av krigen ble han arrestert og satt fengsla på Grini fangeleir i Bærum. Fra vinteren 1943 satt han fengsla til krigen var slutt.

Samfunnsengasjement

 
Fjellhamar skole, der Hegerberg ble ansatt i 1924.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Etter krigen fortsatte Hegerberg sitt arbeid som lærer ved Fjellhamar skole, der han ble skolestyrer og senere rektor. Hegerberg skrev «Sang til Lørenskog» og hadde tillitsverv i blant annet Akershus Bibliotekforening og Røde Kors. I 1950 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje.

Hegerberg var gift med Margit f. Ekeli, datter av Anton og Oleane Ekeli. Ola og Margit Hegerberg bodde fra 1924 i huset Kåstad, Lørenskogs første offentlige lærerbolig, med adresse Gamleveien 208Bredde.

Kilder og litteratur

Espeland, Arne: Norske skolefolk (første utgave), Dreyer forlag, Stavanger 1934. Digital versjonNettbiblioteket