Ola Narum: Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune») |
(FT 1920) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Han var sønn av [[Guttorm Narum]] (1881–1929), som i 1911 var dommerfullmektig i [[Tana sorenskriveri]], og Laura Holmvik (1880–). Faren ble ansatt i [[Vadsø]] samme år, og var ordfører i 1917. Seinere var Guttorm Narum konstituert politimester i [[Hardanger]] og ordfører i [[Odda]], før ferden gikk videre som rådmann i [[Bodø]] og [[Bærum]]. Ola Narum flyttet med, og tok [[eksamen artium]] ved [[Stabekk videregående skole|Stabekk kommunale høyere almenskole]] i 1930. | Han var sønn av [[Guttorm Narum]] (1881–1929), som i 1911 var dommerfullmektig i [[Tana sorenskriveri]], og Laura Holmvik (1880–). Faren ble ansatt i [[Vadsø]] samme år, og var ordfører i 1917. Seinere var Guttorm Narum konstituert politimester i [[Hardanger]] og ordfører i [[Odda]], før ferden gikk videre som rådmann i [[Bodø]] og [[Bærum]]. Ola Narum flyttet med, og tok [[eksamen artium]] ved [[Stabekk videregående skole|Stabekk kommunale høyere almenskole]] i 1930. | ||
Faren var nå død etter å bare ha sittet som Bærums rådmann i 1928–1929. Ola Narum | Faren var nå død etter å bare ha sittet som Bærums rådmann i 1928–1929. Ola Narum tok [[cand.jur.]]-graden fra [[universitetet i Oslo|universitetet]] og jobbet i ulike stillinger i kommunen, blant annet ved folkeregistret, sosialkontoret, husfordelingskontoret og som sjef for skatteavdelingen før han i 1953 ble rådmannssekretær—i [[Asker kommune]]. | ||
I 1961 ble han ansatt som kontorsjef i [[Østre Toten kommune]], og fra 1974 til 1978 satt han som kommunens første rådmann. Han «oppnådde stor popularitet» her, ifølge et minneord, og ble medlem av frimurerlosjen i [[Gjøvik]]. Han ble så pensjonist og flyttet i 1982 tilbake til [[Nordliveien (Bærum)|Nordliveien]] i Bærum. Han | I 1961 ble han ansatt som kontorsjef i [[Østre Toten kommune]], og fra 1974 til 1978 satt han som kommunens første rådmann. Han «oppnådde stor popularitet» her, ifølge et minneord, og ble medlem av frimurerlosjen i [[Gjøvik]]. Han ble så pensjonist og flyttet i 1982 tilbake til [[Nordliveien (Bærum)|Nordliveien]] i Bærum. Han giftet seg i 1940 med Wencke Garmann og hadde tre barn. Han døde i 1989 og er gravlagt med kona på [[Haslum kirkegård]]. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*{{folketelling|pf01073999003373|Ola Narum|1920|Odda herred}} | |||
*''Studentene fra 1930'' (1955), s. 268 | *''Studentene fra 1930'' (1955), s. 268 | ||
*«Ekteskap», ''Asker og Bærums Budstikke'' 31. mai 1940 s. 2 | |||
*Dødsannonse, ''Asker og Bærums Budstikke'' 5. april 1989 s. 12 | *Dødsannonse, ''Asker og Bærums Budstikke'' 5. april 1989 s. 12 | ||
*«Ola Narum er død», ''Asker og Bærums Budstikke'' 7. april 1989 s. 3 | *«Ola Narum er død», ''Asker og Bærums Budstikke'' 7. april 1989 s. 3 | ||
| Linje 20: | Linje 22: | ||
[[Kategori:Jurister]] | [[Kategori:Jurister]] | ||
[[Kategori:Rådmenn]] | [[Kategori:Rådmenn]] | ||
[[Kategori:Tana kommune]] | [[Kategori:Tana kommune]] | ||
[[Kategori:Vadsø kommune]] | [[Kategori:Vadsø kommune]] | ||
Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 07:48
Mal:Thumb høyre Ola Narum (født 3. november 1911 i Tana, død 4. april 1989) var rådmann.
Han var sønn av Guttorm Narum (1881–1929), som i 1911 var dommerfullmektig i Tana sorenskriveri, og Laura Holmvik (1880–). Faren ble ansatt i Vadsø samme år, og var ordfører i 1917. Seinere var Guttorm Narum konstituert politimester i Hardanger og ordfører i Odda, før ferden gikk videre som rådmann i Bodø og Bærum. Ola Narum flyttet med, og tok eksamen artium ved Stabekk kommunale høyere almenskole i 1930.
Faren var nå død etter å bare ha sittet som Bærums rådmann i 1928–1929. Ola Narum tok cand.jur.-graden fra universitetet og jobbet i ulike stillinger i kommunen, blant annet ved folkeregistret, sosialkontoret, husfordelingskontoret og som sjef for skatteavdelingen før han i 1953 ble rådmannssekretær—i Asker kommune.
I 1961 ble han ansatt som kontorsjef i Østre Toten kommune, og fra 1974 til 1978 satt han som kommunens første rådmann. Han «oppnådde stor popularitet» her, ifølge et minneord, og ble medlem av frimurerlosjen i Gjøvik. Han ble så pensjonist og flyttet i 1982 tilbake til Nordliveien i Bærum. Han giftet seg i 1940 med Wencke Garmann og hadde tre barn. Han døde i 1989 og er gravlagt med kona på Haslum kirkegård.
Kilder og litteratur
- Ola Narum i folketelling 1920 for Odda herred fra Digitalarkivet
- Studentene fra 1930 (1955), s. 268
- «Ekteskap», Asker og Bærums Budstikke 31. mai 1940 s. 2
- Dødsannonse, Asker og Bærums Budstikke 5. april 1989 s. 12
- «Ola Narum er død», Asker og Bærums Budstikke 7. april 1989 s. 3
- Bugge-Jenssen, Nils (1996). Frimureriet i Gjøvik 1927–1996.